Tilsynsordningen

Tilsyn omfatter mye mer enn revisjoner offshore eller på landanlegg. Tilsyn er helheten i kontakten mellom etaten og tilsynsobjektene, og omfatter alle aktiviteter som gir Ptil det nødvendige grunnlaget for å avgjøre om selskapene tar ansvar for å drive forsvarlig - i alle faser av virksomheten.
 

Hvem fører Ptil tilsyn med?
Vi fører tilsyn med:

• Over 75 faste og mer enn 40 flyttbare innretninger på norsk sokkel
• Åtte store petroleumsanlegg
• Rundt 300 havbunnsinnretninger
• Cirka 14 000 kilometer olje- og gassrørledninger

Tilsynsansvaret omfatter hele livssyklusen i petroleumsvirksomheten, fra leteboring, utbygging og drift fram til nedstenging og fjerning. Ptils ansvar omfatter i teorien alle operatører, entreprenører og redere i virksomheten.

Med rundt 170 ansatte sier det seg selv at å rekke over alt og alle i løpet av ett år er umulig. Det skal heller ikke være nødvendig. Ptils viktigste oppgave er å følge opp at selskapene selv tar ansvar.
 

Hvordan foregår tilsynsarbeidet?
Den største delen av den praktiske tilsynsvirksomheten handler om dialog mellom Ptil og næringen – det å etterspørre planer, analyser, dokumentasjon, informasjon osv.

Ptil har organisert ansvaret for tilsynet i seks ulike lag som har ansvar for hver sin portefølje av aktører. Hvert lag er bemannet med relevante fagfolk fra organisasjonen.

En tilsynsaktivitet, som for eksempel en revisjon, er som regel varslet cirka én måned i forkant. Den begynner vanligvis i god tid før selve tilsynsteamet drar ut i felten – ved møter med det aktuelle selskapet. Der er både relevant ledelse og arbeidstakerne representert.

I forbindelse med besøk offshore eller på landanlegg avholdes også egne møter med vernetjenesten for å sikre at arbeidstakernes synspunkter kommer fram.

Tilsynsaktivitetene oppsummeres i egne rapporter.

I tillegg til definerte tilsynsoppgaver kommer faglige, tversgående initiativer rettet mot en samlet næring for å påvirke til positiv utvikling innenfor et bestemt fagområde.
 

Hvor henter vi informasjon om næringen?
Vi har mange følere ute. Noen av de viktigste er:

• Varsel om uønskede hendelser
  Såkalte uønskede hendelser er rapporteringspliktige til Ptil. Det er klart definert i regelverket hva som skal meldes og varsles til tilsynet. Dette resulterer i at Ptil årlig mottar rundt 800-900 varsel, registrert på egne skjema.
  
  Alle uønskede hendelser som er varslet, fordeles til en saksbehandler. Han eller hun tar saken videre, kategoriserer alvorlighet (som kan avvike fra operatørens valgte kategori) og velger tilpasset oppfølging overfor operatør/selskap.
  
  Svært alvorlige hendelser kan resultere i at Ptil velger å iverksette en gransking eller annen spesielt tett oppfølging av hendelsen. Mindre alvorlige hendelser får en oppfølging tilpasset sakens karakter.
   
• Beredskapsvakter
  Ptil har en beredskapstelefon som er bemannet året rundt, døgnet rundt. Varslede hendelser blir først mottatt og registrert av beredskapsvakten, som også gjør de første vurderingene av alvorlighet og krav til eventuelle umiddelbare tiltak.
  
  Om nødvendig vil vakten etablere Ptils beredskapssentral for å følge en alvorlig, pågående situasjon ved hjelp av Ptils beredskapsorganisasjon. Denne kan etableres på kort varsel, døgnet rundt.
   
• RNNP
  RNNP (Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet) er et viktig verktøy for overvåking av industrien. RNNP måler utviklingen i risikonivå i petroleumsvirksomhet til havs og på land.
  
  Basis for rapporten er en stor mengde data som meldes inn til myndighetene fra selskapene ved hvert årsskifte, og som deretter kvalitetssikres av Ptil.
  
  Ved hjelp av RNNP-rapportene, som utgis rundt 20. april hvert år, kan man være sikker på å ha et realistisk bilde av utviklingen i risikonivå fra år til år. Industrien, arbeidstakerne og myndighetene er enige om at RNNP-målingen gir et korrekt bilde av tilstanden.
   
• Varslere
  Varslere bidrar til å forme og komplettere bildet av sikkerhetssituasjonen.
  
  Tilsynet mottar varsel fra ansatte i virksomheten som melder fra om dårlig sikkerhet eller kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass. Slike varsel følges tett opp, etter etablerte og lovpålagte rutiner.
  
  Anonymitet og vern av varsleren ivaretas.
   
• DDRS
  Borerapportering via DDRS (Daily drilling report system) er et verktøy som hjelper myndighetene med informasjon om den daglige boreaktiviteten. Selskapene har siden 1984 vært pålagt å rapportere alle boringer på norsk sokkel til myndighetene via denne databasen.
  
  Ved avlesning av data fra DDRS kan Ptil hente ut essensiell informasjon om hver boring som pågår. På den måten kan Ptil, om nødvendig, forsikre seg om at uønskede brønnhendelser faktisk er rapportert, og man kan verifisere forløpet i hendelsen ved hjelp av utskrifter fra systemet.
   

Ptils virkemidler
En tilsynsrapport kan peke på regelverksbrudd, eller områder der Ptil mener det er forbedringspotensial. Dette blir fulgt opp mot de ansvarlige i etterkant av tilsynsaktiviteten. Som ansvarlig myndighet har Ptil da en rekke virkemidler til rådighet.
 

Det vanligste og mest brukte er dialog. Derfra går veien via pålegg til de mer sjeldent brukte; krav om nedstenging, dagbøter og – i ytterste konsekvens - utestenging fra petroleumsvirksomheten.

Hvilke virkemidler som brukes, blir avgjort av Ptils ledelse – basert på en helhetlig vurdering.

Målet med virkemiddelbruken er aldri å straffe eller å utpeke syndebukker, men å sørge for at det iverksettes tiltak som bringer virksomheten i overensstemmelse med kravene i regelverket.