Gå til hovedinnhold

Levetidsforlengelse: Lange liv avler nye utfordringer

Innretningene på norsk sokkel blir stadig eldre. Når tar sikkerheten slutt?


Denne artikkelen er hentet fra publikasjonen "Sikkerhet - status og signaler 2009-2010".

Forlenget liv
Ptil hadde ved utgangen av 2009 gitt samtykke til levetidsforlengelse for følgende innretninger:
(Årstallet i parentes forteller hvilket år samtykket ble gitt.)

  • Åsgard C (2005) til 2018
  • Ula (2005) til 2028
  • Ekofisk 2/4-B (2006) til 2028
  • Statfjord A (2007) til 2028
  • Valhall QP, PCP og DP (2007), QP til 2010, PCP og DP til 2015
  • Hod (2008) til 2015
  • Norpipe Oljerørledning (2008) til 2028
  • Gyda (2009) til 2030
  • Veslefrikk A og B (2009) til 2020
  • Ekofisk (2009),
    • 2/4-H og 2/4-Q til 1.09.2013
    • 2/4-C (som del av rømningsvei) til 1.9.2013, deretter i henhold til regler for enklere innretning uten overnattingsmulighet til 2028.
    • 2/4-A til 31.12.2016,
    • 8” rørledning mellom 2/4-C og 2/4-B til 2028,
    • 12” rørledning for vanninjeksjon fra 2/4-K til 2/4-W inntil 31.12.2012, deretter omlagt til annen innretning til 2028.
  • Norpipe gassrør og B11 (2009) til 2028


 

Akkurat nå er norsk sokkel i en fase hvor svært mange innretninger er i ferd med å gå ut på dato. Rundt halvparten av innretningene har allerede nådd den levetiden de opprinnelig var designet for.

Og flere er på vei. Bare i løpet av det neste tiåret kommer 25 nye innretninger til å nå aldersgrensen. Dette dreier seg om faste innretninger, flyttbare innretninger og rørledninger.

Ny teknologi, nye driftsmetoder og tiltak som gjør det mulig å få opp mer olje og gass enn det som opprinnelig var planen, gjør at rettighetshaverne ofte ønsker å bruke de gamle innretningene også etter at de har nådd aldersgrensen.

Å bruke de gamle innretningene ut over designlevetiden vil i mange tilfeller være samfunnsøkonomisk fornuftig. Samtidig er det ikke akseptabelt at levetidsforlengelse av aldrende innretninger går ut over sikkerheten.

- En aldrende innretning skal ha samme sikkerhetsnivå som en ny innretning. Vi godtar ikke at det skal være farligere å jobbe på en gammel innretning enn på en ny, sier Gerhard Ersdal, leder for Ptils prosjekt for aldring og levetidsforlengelse.

Økt fare for feil
Men å forlenge livet er ikke bare enkelt. Metall kan korrodere, konstruksjoner kan svekkes, systemer kan bli utdatert. En aldrende innretning vil i mange tilfeller også ha arbeidsrelaterte utfordringer.

Det gjelder for eksempel støy, vibrasjon og ergonomi. Også kompetanse og arbeidsprosedyrer kan bli utdatert.

Med alderen øker sannsynlighet for feil på komponenter, konstruksjoner og systemer.

Over tid kan det ha utviklet seg et gap mellom innretningens faktiske tilstand og kravene som stilles – enten det er snakk om konstruksjon, teknologi, systemer eller arbeidsmiljø.

Så hvor går grensen? Hvor lenge kan vi stole på at sikkerheten er godt nok ivaretatt?

Ny kunnskap
Fra 1990-tallet og fram til i dag har antall aldrende innretninger økt jevnt. Det samme har kunnskapen om emnet.

Siden 2006 har Ptil hatt aldring og levetidsforlengelse som en hovedprioritering. En tverrfaglig sammensatt prosjektgruppe har arbeidet for å identifisere og kartlegge de aspektene av aldring som reduserer sikkerheten for en innretning.

Målet med hovedprioriteringen har vært å fastlegge kriterier og rammer for levetidsforlengelse, både gjennom regelverksutvikling og ved å sikre at industrien har utarbeidet gode standarder og rutiner for levetidsforlengelse.

Det har også vært et mål å øke bevisstheten om temaet hos myndighetene, aktørene og i petroleumsnæringen.

- Det fantes lite kunnskap om dette området da vi startet. Det fantes heller ikke felles standarder eller klare prosedyrer, sier Ersdal.

Samtykke
I 2002 ble det innført krav i regelverket om at en operatør må ha samtykke for å kunne bruke en innretning ut over den levetiden som opprinnelig var planen.

I en samtykkesøknad må operatøren blant annet analysere og vurdere helse, miljø og sikkerhet for aktivitetene og innretningene søknaden omfatter, og dessuten beskrive hvilke tiltak som skal settes i verk som følge av disse vurderingene.

Etter forespørsel fra Ptil satte Oljeindustriens landsforening (OLF) i 2006 i gang et omfattende arbeid for å utvikle en standard for aldring og levetidsforlengelse.

Det initiativet har blant annet resultert i en egen retningslinje som beskriver hvordan en samtykkesøknad for bruk av en innretning ut over levetiden bør forberedes.

OLF har i tillegg utarbeidet sjekklister, retningslinjer og forslag til Norsok-standarder innenfor ulike disipliner som bærende konstruksjoner, transportsystemer, undervannssystemer, boring og brønn, risikostyring, tekniske sikkerhetssystemer og arbeidsmiljø, samt prosessystemer og hjelpesystemer.

Ptil har samarbeidet med flere norske og internasjonale forskningsinstitusjoner for å bygge kompetanse om hvilke utfordringer som kommer når innretninger overskrider designlevetiden.

Kunnskapshull
En omfattende studie utført av forskningsstiftelsen Sintef har gitt viktige innspill til hvordan utfordringene knyttet til sikker levetidsforlengelse bør håndteres.

Målet med studien var å innhente og systematisere eksisterende informasjon om aldring og levetidsforlengelse for å kartlegge relevante utfordringer.

Flere elementer fra studien er i dag sentrale for Ptils tilsynsmetodikk på området.

Studien så på følgende systemer: Brønnintegritet, prosessikkerhet, teknisk sikkerhet, havbunnsannlegg, rørledninger og vedlikehold av aldrende innretninger.

- Arbeidet tegner et helhetlig bilde av hva aldring egentlig dreier seg om, og gir gode råd om hvordan vi bør møte utfordringene levetidsforlengelse fører med seg, enten det er snakk om fysiske forhold, utdatering eller organisatoriske forhold, sier Ersdal.

Styring
I 2009 gjennomførte Ptil i samarbeid med Sintef et kartleggingsprosjekt for å finne ut hvordan aldring og levetidsforlengelse påvirker vedlikeholdsstyring.

Kartleggingen ble gjennomført blant feltoperatørene ConocoPhillips, Talisman og BP, samt riggoperatørene Songa og Dolphin.

Tilbakemeldingen fra selskapene viste at aldring og levetidsforlengelse har en rekke konsekvenser for vedlikeholdsstyringen.

Alderen gir blant annet økt omfang av vedlikehold og medfører mer oppmerksomhet rettet mot kontinuerlig forbedring og vedlikeholdseffektivitet.

Svært ofte vil det være behov for å endre vedlikeholdsstrategi. Eldre innretninger vil også ha større behov for modifikasjoner og utskiftinger.

Operatørene trakk fram aldringsmekanismer som korrosjon, nedbryting av overflatebehandling, avsetninger og avleiringer i prosessutstyr, og innsynking av faste innretninger som de største utfordringene med hensyn til vedlikehold.

Men også tilgang til reservedeler til gammelt utstyr og systemer samt utstyr som blir utdatert lenge før designlevetiden, er sentrale utfordringer.

Overtid
For en aldrende innretning vil det ofte være nødvendig med robustgjøring av barrierer – både tekniske og operasjonelle.

Det er også viktig å sikre nødvendig kompetanse for å kunne håndtere og vedlikeholde aldrende utstyr og systemer. Dessuten å sikre at nytt og gammelt utstyr er kompatibelt.

Et liv på overtid krever at operatøren skaffer seg detaljert kunnskap om hva skal til for å ivareta sikkerheten.

Med god forvaltning er det fullt mulig å holde innretningene i en tilfredsstillende stand.

Av Øyvind Midttun