Gå til hovedinnhold

Dype spor etter Deepwater

Mye arbeid er lagt ned for å dra lærdom av Deepwater Horizon-ulykken. Ptil har foreløpig blinket ut tre viktige områder som må følges opp for å bidra til reduksjon av storulykkesrisiko på norsk sokkel.


Denne artikkelen er hentet fra publikasjonen "Sikkerhet - status og signaler 2011-2012".

Elleve mennesker omkom da den halvt nedsenkbare boreinnretningen Deepwater Horizon (DwH) brant og sank i Mexicogolfen i april 2010.

Mange flere ble alvorlig skadet, og hendelsen medførte et enormt oljeutslipp.

Kort tid etter ulykken etablerte Ptil en intern tverrfaglig prosjektgruppe for å fange opp lærepunkter og vurdere likhetstrekk og forskjeller med andre ulykker og alvorlige hendelser. Målet har vært å utarbeide et best mulig underlag for å forbedre etatens tilsyn og iverksette tiltak som kan forbedre helse, miljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet.

Foreløpig
Prosjektgruppen leverte en foreløpig statusrapport sommeren 2011. Rapporten bygger på granskningsrapportene som til da var publisert, samt en rekke vurderinger av ulykken fra flere faglige instanser og ulike prosesser nasjonalt og internasjonalt.

- Et hovedbudskap i rapporten er at katastrofen i Mexicogolfen må ses på som en vekker også for norsk petroleumsvirksomhet, sier Hilde-Karin Østnes, leder for DwH-prosjektet i Ptil.

- Lærdom fra denne og andre storulykker må brukes til å forbedre styring av storulykkesrisiko for å få til mer robuste løsninger også her til lands.

Med robuste løsninger menes løsninger som har innebygde sikkerhetsmarginer, ”noe å gå på”, og som gjør virksomheten i stand til å tåle feil, driftsavvik, uforutsette og pressede situasjoner.

DwH-ulykken bekrefter også Ptils gjentatte understreking av at færre personskader ikke betyr det samme som redusert storulykkesrisiko. Konklusjoner etter flere storulykker de siste årene underbygger dette.

Oppfølging
Med utgangspunkt i den foreløpige DwH-rapporten har Ptil identifisert tre hovedtemaer næringen bør jobbe videre med:

Organisasjon og ledelse
I granskingen etter DwH pekes det på ledelsesmessig svikt på ulikt nivå og i ulike faser.

Dette gjenspeilte seg i

Ptils rapport etter DwH-ulykken adresserer en rekke problemstillinger og utfordringer relatert til organisasjon og ledelse som er relevante for norsk petroleumsvirksomhet både på bransjenivå, selskapsnivå og i relasjonen mellom selskap i kontraktskjeder.

Risikostyring
Ptil mener næringen må revurdere måten storulykkesrisiko styres på. Blant annet er det behov for å iverksette et ambisiøst utrednings- og utviklingsarbeid for å utvikle bedre verktøy for styring av storulykkesrisiko.

Spesielt er det behov for å kunne analysere, vurdere og forstå risikoen forbundet med større og mindre endringer på en bedre måte enn i dag.

Alt fra store organisatoriske og strukturelle endringer til endringer eller avvik fra planer i forbindelse med gjennomføring av enkeltaktiviteter.

Barrierestyring
Ptil mener næringen må utvikle en mer helhetlig og lik tilnærming for barrierestyring i petroleumsvirksomheten, som i større grad enn i dag ivaretar regelverkets krav til barrierer.

Statusrapporten fra Ptil adresserer en rekke problemstillinger og utfordringer relatert til barrierestyring for norsk petroleumsvirksomhet, både på et overordnet nivå og i forhold til behovet for bedre og mer spesifikke ytelseskrav for en rekke barriereelementer.

Oppsummeringen bekrefter at det fortsatt er behov for høy prioritering av næringens arbeid med å få på plass bedre barrierestyring.

Påvirker prioriteringer
Sikkerhetsutfordringene i petroleumsindustrien kjenner ingen landegrenser. Granskinger av ulykker internasjonalt, som DwH, utblåsningen på Montarafeltet utenfor Australia i 2009 og brannen ved Texas City-raffineriet i USA i 2005, har mange av de samme bakenforliggende årsaker som ulykker og alvorlige hendelser som Ptil har gransket i Norge.

Ptil har gjennom flere år fulgt opp hvordan ledelsen i selskapene arbeider for å redusere storulykkesrisiko, og har dette som en hovedprioritering i 2012. Det samme gjelder for tekniske og operasjonelle barrierer. Også dette har vært et særlig prioritert område i flere år, og som videreføres som hovedprioritering i 2012.

Internasjonal innsats
Ptils arbeid med oppfølging av DwH foregår også internasjonalt, gjennom International Regulators Forum (IRF) og North Sea Offshore Authorities’ Forum (NSOAF). Her har sikkerhetsmyndigheter fra mange land tatt tak i en rekke problemstillinger og gått sammen om konkrete tiltak og aktiviteter.

I IRF har Ptil et spesielt oppfølgingsansvar knyttet til evaluering funksjonsdyktighet i utblåsningsventiler (BOPer).

Jobben begynner etterpå
Etter DwH-ulykken ble det satt i gang en rekke granskinger og nedsatt flere undersøkelseskommisjoner i USA som skulle finne fram til årsaken til hendelsen.

Mye av arbeidet er gjort, men det er først når samtlige av de sentrale granskingene og undersøkelsene er ferdige, at Ptil vil kunne avslutte sitt prosjektarbeid etter ulykken.

Den endelige rapporten fra Ptil blir sannsynligvis ferdigstilt i løpet av 2012. Da er jobben langt fra over. Den er snarere så vidt begynt.

- Det vil bli viktig å følge arbeidet på norsk sokkel videre. Nå er problemstillingene på bordet, og det er tid for å brette opp ermene og iverksette tiltak som i størst mulig grad engasjerer og forplikter næringen til å arbeide for redusert storulykkesrisiko, sier Østnes.

- Forhåpentligvis blir det i 2012 satt i verk flere konkrete tiltak som resultat av arbeidet som er gjort i etterkant av DwH-ulykken.