Gå til hovedinnhold

Deepwater Horizon: En amerikansk tragedie

De siste ti årene har verdens olje- og gassvirksomhet vært ansvarlig for flere katastrofer. Få har hørt om dem. Men da Deepwater Horizon eksploderte i Mexicogolfen, ble sikkerhet i petroleumsvirksomheten en verdensomspennende snakkis.


Les også:

Flere katastrofer og storulykker har rystet olje- og gassindustrien de senere årene. Noen er kjent og mye omtalt i bransjen – som Montara-ulykken i Australia i august 2009, Aban Pearl-havariet i Venezuela i 2010 og Petrobras/ P36-havariet utenfor Brasil i 2001.

Men verken bransjen eller samfunnet for øvrig har viet mye oppmerksomhet til havariet av plattformer som rapporteres å ha skjedd utenfor Egypt de siste tre-fire årene.

Informasjon om hendelsene er i liten grad tilgjengelig. Det har også vært en rekke andre alvorlige olje- og gassulykker i ikke-vestlige deler av verden som aldri har fått særlig oppmerksomhet.

Tragedien i Mexicogolfen har imidlertid blitt en global katastrofe. I januar 2011 oppnådde man nær 4,7 millioner Google-treff på stikkordet Deepwater Horizon. Alle har hørt om denne ulykken, sett bildene, hørt kommentarene og observert at det skjedde en oljekatastrofe utenfor Louisiana.

Paradigmeskifte
En katastrofe var det utvilsomt - ut fra all forståelse av begrepet.

Ptils definisjon av en storlykke i petroleumsvirksomheten er som følger: En akutt hendelse som et større utslipp, brann eller eksplosjon som umiddelbart eller senere medfører flere alvorlige personskader og/eller tap av menneskeliv, alvorlig skade på miljøet og/ eller tap av større økonomiske verdier.

Deepwater Horizon oppfyller alle disse. 11 mennesker omkom, 17 ble til dels alvorlig skadet, hendelsen medførte et enormt oljeutslipp i sjøen og de økonomiske tapene er astronomiske.

Katastrofen i USA i 2010 representerer intet mindre enn et nytt paradigmeskifte i storsamfunnets syn på viktigheten av sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

De fleste av verdens store petroleumsnasjoner har iverksatt oppfølginger, prosjekter og utredninger etter tragedien.

Det reises krav og forventninger om global regulering og internasjonal koordinering, tverrnasjonale regelverkskrav og generelt mer samstemte sikkerhetsregimer i petroleumsvirksomheten.
 

Overordnete aktører som blant andre EU, Ospar, G20, OGP, IADC* og noen enkeltnasjoner har tatt initiativ til internasjonalt samarbeid for å vurdere hvordan regionale og globale utfordringer kan takles.

Massivt mandat
Ptil etablerte 7. mai 2010 en prosjektgruppe på bakgrunn av katastrofen på Deepwater Horizon. Gruppen består av omkring 20 medarbeidere fra relevante fagmiljøer i tilsynet.

Det overordnete målet med Ptils prosjekt er å systematisere og vurdere erfaringer og granskinger etter storulykken i USA, slik at relevante deler av disse kan bidra til læring og forbedring på norsk sokkel.

Arbeidsgruppen skal identifisere områder for forbedring etter Deepwaterulykken i forhold til krav i norsk regelverk og/eller andre typer tiltak i virksomheten her til lands.
Andre oppgaver for prosjektgruppen er:

Prosjektgruppen skal vurdere Deepwater Horizon opp mot lignende hendelser og ulykker for å identifi sere felles sammenhenger og årsaksforhold.

Sammenligningene skal spesielt gjøres i forhold til Montara-hendelsen i Australia (2009), Aban Pearl-havariet i Venezuela (2010) og tapet av ankerkjettinger på Ocean Vanguard i Norge (2004).

Konklusjonene fra prosjektets arbeid skal etter planen offentliggjøres våren 2011.

Denne artikkelen er hentet fra publikasjonen "Sikkerhet - status og signaler 2010-2011".