Gå til hovedinnhold

Storulykkerisiko

Blant alle Ptils viktige oppgaver som tilsynsmyndighet, er forebygging av storulykker den mest sentrale – av alle grunner.


Det finnes flere definisjoner på storulykkesbegrepet. Vi legger følgende definisjon til grunn:

Med storulykke menes en akutt hendelse som for eksempel et større utslipp, brann eller en eksplosjon som umiddelbart eller senere medfører flere alvorlige personskader og/eller tap av menneskeliv, alvorlig skade på miljøet og/eller tap av større økonomiske verdier.

Erfaringene fra petroleumsvirksomheten har tydelig demonstrert risikoen som er forbundet med virksomheten. Storulykkeperspektivet vil derfor alltid toppe myndighetenes prioriteringer.

Katastrofene da Alexander L. Kielland kantret i 1980 og eksplosjonen og brannen på Piper Alpha på britisk sokkel i 1988 viser hvilke dramatiske konsekvenser storulykker i petroleumsvirksomheten kan ha.

De siste årene har også hendelser på norsk sokkel og på landanleggene hatt potensial for å kunne bli en storulykke.

Siste storulykke med dødsfall innen petroleumsvirksomhet på norsk sokkel var helikopterulykken ved Turøy utenfor Bergen i 2016, der 13 mennesker omkom. 

Kartlegging av storulykkesrisiko:
Myndighetene baserer seg på en rekke forhold når utviklingen i risiko skal beskrives:

Det er et mangfold av faktorer av teknisk, operasjonell og organisatorisk art, som hver for seg eller i samspill kan medføre at ulykkeshendelser oppstår eller ha innvirkning på et eventuelt hendelsesforløp.

Utviklingen i storulykkesrisiko
Resultatene fra aktivitetene i Risikonivå i petroleumsvirksomheten (RNNP) står sentralt når det gjelder utviklingen i storulykkesrisiko.

Gjennom denne årlige kartleggingen er konkrete områder med størst sannsynlighet for storulykker identifisert:

Også helikoptertransport har storulykkespotensial, men inngår ikke som en del av storulykkesindikatoren som brukes i RNNP.

Storulykkesrisiko på landanlegg 
Resultater fra landanleggene ble for første gang inkludert i RNNP i 2006.

De største risikobidragene til storulykker på landanleggene vil være hydrokarbonlekkasje med etterfølgende brann eller eksplosjon. Landanleggene har ofte produksjonsprosesser som fører store strømninger av hydrokarboner og det er også store lagringskapasiteter.

Det kan derfor forventes at en stor hydrokarbonlekkasje på et landanlegg vil være større enn en stor lekkasje på en innretning på sokkelen. I tillegg er det ofte større kompleksitet i prosessene med bl.a. høye temperaturer og høyt trykk. Konsekvensene ved en brann eller eksplosjon kan som følge av dette være meget store.

Det er imidlertid lavere personskaderisiko ved en brann eller eksplosjon på et landanlegg enn for en tilsvarende hendelse på en innretning på sokkelen. Dette skyldes at rømningsmulighetene er bedre på landanleggene, samt at antall personer som oppholder seg i nærheten av prosessområdene ikke vil være så høyt ved normal drift.

Under modifikasjonsprosesser og samtidig drift kan dette bildet endre seg og flere personer kan bli eksponert. Erfaring fra utenlandske anlegg tilsier at større vedlikeholdsarbeider representerer en klar økning av risiko.

Mer informasjon om landanlegg

Samfunnsøkonomiske konsekvenser 
En storulykke vil, i tillegg til de menneskelige sidene, også ha store samfunnsmessige konsekvenser og reduksjon av storulykkesrisiko er derfor en helt sentral begrunnelse for utformingen av eksisterende helse-, miljø- og sikkerhetsregulering.

For de som rammes av en ulykke er tapene langt større enn det som framkommer i den samfunnsøkonomiske vurderingen – verdien av et liv kan ikke uttrykkes i penger.