Gå til hovedinnhold

Brokete brønner i bedring

Da Ptil spurte på en ny måte, kom det fram at sokkelen gjemte hele 193 midlertidig forlatte brønner - noen av dem i ganske dårlig forfatning. Etter flere runder med eierne av etterlatenskapene, ser bildet for 2012 mye bedre ut.


Artikkelen er hentet fra publikasjonen "Sikkerhet - status og signaler 2011-2012"

Brønner som ikke lenger er i bruk, har i mange år vært et sikkerhetsmessig tema for Ptil. Flere av brønnene har stått urørte på sokkelen i 30-40 år, den eldste siden 1970. De fleste av disse midlertidig forlatte brønnene har selskapene aldri tenkt å bruke igjen, men av ulike årsaker har de ikke prioritert å få dem permanent plugget.

- Ptil har i flere år holdt oversikt over forlatte brønner, og med jevne mellomrom sendt ut spørsmål til en samlet næring for å følge opp planene for disse. Brønnene er en viktig del av sikkerhetsbildet – spesielt med tanke på miljøutslipp, sier Monica Ovesen, fagleder for boring og brønn i Ptil.

- Oversikten vi hadde fram til 2011, var at norsk sokkel rommet cirka 40 midlertidig forlatte brønner. Ved inngangen til fjoråret besluttet vi imidlertid å sette i gang et prosjekt for å gå mer i dybden av problemstillingen - og gjøre analyser av hver enkelt brønn.

- Spørsmålet vi stilte selskapene denne gangen, var noe annerledes formulert; vi ba om oversikt over alle brønner som verken var aktive (produserer eller injiserer) eller er permanent plugget - og om tilstanden i disse.

- Svarene vi da fikk, overrasket oss,forteller Ovesen.

Uakseptabelt
Det viste seg at det var nesten fem ganger flere slike brønner på norsk sokkel enn hva tidligere statistikk viste.

- Da Ptil sammen med konsulenter fra Sintef og Wellbarrier gjennomgikk innsendte data, konkluderte vi med at 62 prosent av brønnene var i grønn kategori – altså hadde intakte, doble barrierer. Ytterligere 29 prosent var i gul kategori og vurdert som sikkerhetsmessig forsvarlige under gitte forutsetninger.

- Mer bekymringsfullt var det at cirka én prosent – seks brønner – var i rød kategori, og åtte prosent i oransje. Begge disse kategoriene er sikkerhetsmessig uakseptable – med de røde som verstinger.

- I tillegg viste tallmaterialet at en del av brønnene har vært midlertidig forlatt over svært lang tid. Dette er ikke i henhold til Ptils forståelse av begrepet midlertidig forlatt.

Bekymringene knyttet til brønnene dreier seg først og fremst om faren for lekkasje og ukontrollerte utslipp av olje og gass.

- Strakstiltak var nødvendige, fastslår Ovesen.

Positivt
Rapporten, som ble fullført høsten 2011, viste at til sammen åtte operatørselskaper hadde ansvar for de 193 midlertidig forlatte brønnene.

- Vi henvendte oss til disse og ba om forpliktende planer for plugging av brønnene – med de røde og oransje som førsteprioritet.

- Det viste seg nødvendig å gå et par nye runder før vi kunne si oss fornøyde med tilbakemeldingene fra operatørene. Men ved inngangen til 2012 kunne vi konkludere med at næringen har tatt utfordringen, påpeker faglederen.

- Samtlige brønner i de mest alvorlige kategoriene er nå enten plugget eller har en tidfestet plan for dette. Det er også positivt at selskapene har igangsatt arbeid for å sikre brønnintegriteten i de gjenværende. I sum vil dette innebære en kontinuerlig bedring av situasjonen utover i 2012.

- Ptil er nå fornøyd med måten næringen håndterer situasjonen på, men vi vil følge opp gjennomføringen i 2012, fastslår hun.

Endring av regelverket
- Hvor lenge det vil gå før samtlige 193 brønner er permanent plugget og forlatt, er vanskelig å si. For myndighetene er det nå aller viktigst at vi får økt oppmerksomhet på de midlertidig forlatte brønnene - og at brønnene i rød og oransje kategori fjernes helt.

- Pluggingen er imidlertid en kabal som skal gå opp, og man må ta hensyn til riggkapasiteten hos operatørene, påpeker Ovesen.

- Som et resultat av erfaringene vi nå har gjort oss, vurderer vi forslag til regelverksendring.

- Et regelverkskrav kan være nødvendig for å unngå at vi om noen år får tilsvarende opphoping av midlertidig forlatte brønner, sier faglederen.