Foto av telefon

Varsling på alvor



Smalhans i næringen har satt partsamarbeidet under press. Det gjenspeiles også i antall varslinger og bekymringsmeldinger til Ptil, som økte kraftig i 2016. I 2015 registrerte vi 20 varslinger, i 2016 var tallet 36.

Å kunne melde fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, er en viktig rettighet i norsk arbeidsliv. Arbeidsgiver plikter å legge forholdene til rette for varsling, og skal ha systemer for dette, fastslår Bjørn Thomas Bache, tilsynsdirektør i Ptil.

Det er et mål at saker skal løses internt i en organisasjon. Behovet for å varsle myndighetene oppstår gjerne når de ordinære kanalene ikke fører fram.

Myndighetenes rolle
Når Ptil mottar varslinger eller bekymringsmeldinger, er det faste rutiner for håndtering. Tilsynets rolle i slike saker er blant annet å gi veiledning til arbeidstakere og arbeidsgivere om varslingsreglene i arbeidsmiljøloven.

- Vi tar alle varslingssaker på alvor. Men sakene er forskjellige, og får ulik oppfølging - avhengig av alvorlighetsgrad, sier Bache.

- Når vi mottar et skriftlig varsel, registreres dette i vårt arkivsystem, for å sikre at henvendelsen er dokumentert. Kommer varselet per telefon, i et møte eller når vi er ute på tilsyn, ber vi om å få varselet skriftlig, for å unngå eventuelle misforståelser.

- Vi spør først om saken er tatt opp internt selskapet, og hva som ligger til grunn for at det eventuelt ikke er gjort. Vi forklarer også hva vi gjør med saken videre – i den grad vi kan gjøre noe med den, forklarer han.

Varselet fordeles deretter til det aktuelle tilsynslaget eller fagområdet for behandling. Dersom forholdene det meldes om, ikke faller inn under Ptils myndighetsområde, henvises varsleren til riktig etat.

Oppfølging
Ptils videre arbeid med en varslersak avhenger av meldingens innhold. Én aksjon kan være å innhente informasjon hos arbeidsgiver, for å få saken belyst fra flere sider og forsikre oss om at arbeidsgiver er kjent med forholdene det varsles om. Tilsvarende gjøres også mot vernetjenesten, for å undersøke hvilken intern prosess det har vært i forkant, og om det er planer for oppfølging av situasjonen.

- Vi vurderer deretter om det er behov for et møte, eller om det er nødvendig å se nærmere på forholdene gjennom et konkret tilsyn. Enkelte meldinger tas i første omgang bare til etterretning, og vurderes i forbindelse med planlegging av senere tilsynsaktiviteter.

- Ikke alle saker får et utfall som varsler er fornøyd med, påpeker Bache.

- Ptil opplever noen ganger at det er et gap mellom hva varslere forventer fra oss og hva vi kan bidra med, vedgår han.

- Vi kan for eksempel ikke løse konkrete tvister av privatrettslig karakter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Om noen blir sagt opp etter varslingen, og de mener dette er å anse som ulovlig gjengjeldelse, må saken avgjøres i retten.

Tilsyn
I 2017 skal Ptil gjennomføre en større tilsynsoppgave rettet mot selskapenes tilrettelegging for varsling. Et delmål ved aktiviteten er en intern gjennomgang av hvordan Ptil selv behandler denne typen saker.

- Vi har gode systemer for oppfølging av varslingssaker, men kan bli enda bedre. Blant annet ser vi at vi i noen tilfeller ikke har gitt rask nok tilbakemelding til varsler om hvordan den aktuelle saken behandles hos oss.

Det er ingen klare skiller mellom et varsel og en bekymringsmelding. Begrepene brukes om hverandre.

Nye regler

Varsling ble lovregulert i arbeidsmiljøloven i 2007. I juni 2016 sendte Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) et forslag til lovendringer for å styrke varslernes stilling ut på høring. Her foreslår ASD bedre rutiner for varsling, utvidelse av varslingsreglene til også å gjelde innleid arbeidskraft, og bedre beskyttelse av kilder.

ASD har nedsatt et eget utvalg som skal gjennomgå varslingsbestemmelsene. Utvalget skal levere sin innstilling i form av en offentlig utredning (NOU) innen 1. mars 2018.

Rett til anonymitet

Når Ptil mottar en bekymringsmelding, skal melderens navn holdes hemmelig. Ved innsynsbegjæringer til oss eller henvendelser til det aktuelle selskapet, oppgis kun navn dersom varsleren ønsker det. Bekymringsmeldinger fra fagforeninger blir vanligvis ikke anonymisert.