Foto fra OFFSHOREMILJØ

Bevisst om barrierer



Næringens arbeid med barrierer og barrierestyring vil fortsatt være en høyt prioritert oppgave for Ptil.

Gerhard Ersdal har ledet Ptils arbeid med hovedprioriteringen Barrierer de siste årene. I dette intervjuet forklarer han målet med satsingen og hvordan arbeidet nå skal videreføres.

Barrierer har vært én av fire hovedprioriteringer for Ptil i 2016. Når vi i 2017 konsentrerer oss om ett Hovedtema, Trenden skal snus, fases hovedprioriteringene ut.

- Først av alt, Gerhard Ersdal, hva er en barriere?
- Regelverket definerer barrierer som tiltak som skal beskytte mot feil, fare-, og ulykkessituasjoner. Videre sier det at barrierer består av tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som hver for seg, eller i samspill, skal hindre eller bryte spesifiserte uønskede hendelsesforløp.

- Barrierene skal bidra til å hindre at en uønsket hendelse eskalerer eller utvikler seg i en ny retning. Barrierene kan inkludere tekniske, organisatoriske og operasjonelle barriereelementer.

- Hvorfor ble Barrierer en hovedprioritering for Ptil?
- Barrierer har vært en del av regelverket siden 2002, men vi har sett at næringens implementering av kravene har tatt tid. Ptil har fulgt industriens arbeid med barrierestyring i en årrekke, og har hatt dette som én av våre hovedprioriteringer siden 2010.

- I løpet av disse årene har vi gjennomført en rekke tilsynsaktiviteter og vært en pådriver for økt bevissthet og kunnskap om barrierer og barrierestyring i næringen.

- Gjennom vår oppfølging har vi sett at det er relativt store forskjeller mellom aktørene med hensyn til forståelse, og dermed også etterlevelse, av forskriftenes krav til barrierestyring.

- Selskapene har stort sett innarbeidet moderne risikostyringsstrategier og -systemer. Når vi ser på uønskede hendelser i virksomheten, registrerer vi likevel at svikt og svekkelser i barrierer er en gjennomgående årsak - blant annet i sammenheng med brønnintegritet og gasslekkasjer. Siden vi har mange aldrende innretninger og anlegg i petroleumsvirksomheten, er det viktig at barrierer får spesiell oppmerksomhet framover.

- Ptils såkalte barrierenotat har fått stor oppmerksomhet hos aktørene i næringen. Hva var hensikten med notatet?
- Gjennom tilsyn, granskinger og kartlegging av risikonivået i petroleumsvirksomheten, hadde vi sett at det var relativt store forskjeller mellom aktørenes forståelse og etterlevelse av kravet til barrierestyring. I 2011 publiserte vi derfor et dokument som beskrev god barrierestyring. Notatet inneholdt ikke nye krav til barrierestyring, men var en faglig utdyping av temaet.

- En ny versjon av barrierenotatet er nå underveis. Hva er nytt i dette?
- Tilsyn og granskinger har vist at selskapene i begrenset omfang har identifisert menneskers bidrag i barrierer. De har i stor grad bare stilt krav til de tekniske barrierelementene. For et par år siden startet Ptil et prosjekt for å styrke en mer helhetlig barrierestyring, der også de menneskelige bidragene inngår.

- Hensikten med prosjektet har vært å øke kunnskapen og innsikten i selskapene, spesielt i forbindelse med barrierer tilknyttet brønnkontroll, hydrokarbonlekkasjer, maritime hendelser og beredskap. 

- Etter seks år med Barrierer som Ptils hovedprioritering, hvilken effekt har satsingen hatt
- Arbeidet har bidratt til økt oppmerksomhet og mer kunnskap om barrierer og barrierestyring. Som en oppfølging til barrierenotatet, har selskapene selv tatt initiativ til å videreutvikle interne dokumenter, slik at de samsvarer med kravene i regelverket og utdypingene i barrierenotatet.

- Det er grunn til å tro at vår myndighetsutøvelse har spilt en vesentlig rolle i de langsiktige forbedringene som er oppnådd i løpet av disse årene, og at den fortsatt vil gjøre det. Overordnet er dette en innsats som bidrar til å opprettholde og videreutvikle sikkerheten i virksomheten.

- Hva er de største utfordringene framover
- Selskapene har i varierende grad tatt inn over seg kravene i regelverket, så her er det fortsatt behov for forbedring. Vi ser også at næringen må få bedre forståelse for samspillet mellom operasjonelle, organisatoriske og tekniske elementer i barrierer.

- Samtidig er det behov for å styrke kunnskapen om hvordan risikostyring og barrierestyring henger sammen. De to områdene griper inn i hverandre, men er forskjellige oppgaver.

Den nye versjonen av Barrierenotatet skal etter planen publiseres på ptil.no våren 2017

Signaler

- Nedgangstider og stram økonomi, effektivisering og kostnadsreduksjoner utfordrer regelverkskrav og opparbeidet sikkerhetsnivå. Situasjonen har betydning både for driften av eksisterende innretninger og for framtidige utbygginger, sier tilsynsdirektør Bjørn Thomas Bache i Ptil.

- Det er nødvendig med oppmerksomhet mot barrierer, slik at risikoen fortsatt reduseres. Dette ansvaret ligger først og fremst hos aktørene, men vil også følges opp av oss som myndighet, påpeker Bache.

- Mye arbeid gjenstår, spesielt når det gjelder operasjonelle og organisatoriske barriereelementer.

- I Ptil vil tematikken blant annet inngå i arbeidet med vårt Hovedtema 2017 - Trenden skal snus