Hvordan kan risiko styres?

TEORI OG PRAKSIS:

Hvordan kan risiko styres?



All menneskelig aktivitet er forbundet med risiko. Petroleumsvirksomheten er ikke noe unntak. Hendelser både i Norge og internasjonalt har tydelig demonstrert hvilke konsekvenser en ulykke kan få for mennesker, miljø og materielle verdier. Å identifisere, forstå og styre risiko er avgjørende i arbeidet med å forebygge ulykker i petroleumsvirksomheten. Men hva er egentlig risiko, og hvordan kan den styres?

Ptil definerer risiko slik: Med risiko menes konsekvensene av virksomheten med tilhørende usikkerhet.


Hvordan kan risiko styres?

Risikostyring handler om å vurdere, prioritere og sette inn ressurser på områdene som gir best sikkerhetsmessig gevinst.

Regelverket krever at selskapene analyserer sin egen virksomhet for å kartlegge hvordan farlige situasjoner kan oppstå og utvikle seg, og hvilke konsekvenser de ulike scenariene kan gi. På bakgrunn av disse analysene må det etableres barrierer og settes ytelseskrav for disse.

Barrierer defineres som tekniske, operasjonelle og organisatoriske elementer som enkeltvis eller til sammen skal redusere muligheten for at konkrete feil, fare- og ulykkessituasjoner inntreffer, eller som begrenser eller forhindrer skader/ulemper.

Risikoanalyser må oppdateres og videreutvikles i driftsfasen av virksomheten sett i lys av eventuelle endringsprosesser. Barrierene må overvåkes, måles og følges opp, slik at de til enhver tid opprettholder sin funksjon.

Hvor er risikoen størst?

Blant alle Ptils viktige oppgaver som tilsynsmyndighet, er forebygging av storulykker den mest sentrale. En storulykke er definert som en akutt hendelse, for eksempel et større utslipp, en brann eller en eksplosjon, som umiddelbart eller senere medfører tap av flere menneskeliv og/eller flere alvorlige personskader, alvorlig skade på miljøet og/eller tap av større økonomiske verdier.

Hva er en DFU?

Den som har ansvaret for å drive forsvarlig petroleumsvirksomhet, må definere hvilke hendelser man må beskytte seg mot. Denne samlingen av mulige hendelser kalles definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFUer).

Noen av DFUene med potensial for å gi en storulykke:

·       hydrokarbonlekkasjer
·       alvorlige brønnhendelser
·       skader på bærende konstruksjoner og maritime systemer
·       skip på kollisjonskurs
·       drivende gjenstander på kollisjonskurs

I tillegg finnes det DFUer som ikke har storulykkepotensial, men som likevel er en del av det totale risikobildet. Det gjelder for eksempel personskader og arbeidsbetinget sykdom.

Økt sikkerhet om usikkerhet

Hvert år skjer det hendelser i norsk petroleumsvirksomhet som under ubetydelig endrede omstendigheter kunne ha utviklet seg til en storulykke. Ptil håper å bidra til færre alvorlige hendelser og økt risikoforståelse med en ny definisjon av risikobegrepet i regelverket.

Selskapenes forståelse og håndtering av risiko er avgjørende for å unngå alvorlige hendelser i petroleumsvirksomheten.

For å forstå risikobildet, bruker næringen risikoanalyser. Analysene bygger på en rekke forutsetninger, tidligere erfaring og opparbeidet kunnskap. Men hvordan vet vi at forutsetningene og kunnskapen er solid nok?

Ved å presisere at risiko er konsekvensene av virksomheten, med tilhørende usikkerhet, ønsker Ptil å unngå at viktige beslutninger tas på for tynt grunnlag.

-Vi må utvide horisonten og ta innover oss at det er en del overraskelser som kan inntreffe dersom situasjonsforståelsen er for snever, sier Bjørnar Heide, som har ledet arbeidet med det presiserte risikobegrepet i Ptil.

Engasjement
Usikkerhet må i større grad tas inn i risikoanalysene. Selskapene må systematisere og synliggjøre hva de vet og ikke vet.

Petroleumsnæringen har opparbeidet seg betydelig kunnskap og erfaring over mange år. Faren ligger i at risikovurderinger til tider kan bli sett på som et unødvendig krav som utføres mest av rutine, og dermed ikke tar hensyn til hva som særpreger hver enkelt situasjon.

- Vi har observert at det er en del frustrasjon hos dem som bruker disse verktøyene, fordi de selv ser at mye av det de gjør, ikke er formålstjenlig, sier Heide.

- Ved å presisere risikobegrepet håper vi å skape engasjement for sikkerheten, ved at det brukes mer krefter på styring enn dokumentasjon, sier Heide.

Konsekvenser
Han minner om hvor viktig det er å tenke helhetlig om risiko og se på hvilke konsekvenser som kan oppstå i hvert ledd av virksomheten.

- Risiko skapes ikke bare i den skarpe enden, men skal være med helt fra starten. Derfor står også konsekvenser av virksomheten sentralt i det presiserte risikobegrepet.

- De som legger rammebetingelser for en aktivitet, må tenke gjennom hva deres beslutninger har å si for sikkerheten. Det er selskapsledelsens ansvar, presiserer Heide.

Notat
Etter ønske fra næringen, har Ptil utarbeidet et notat om hvordan risikobegrepet bør forstås og brukes.

- Flere har begynt å finne praktiske måter å håndtere dette på, men vi ser at det er behov for å tilrettelegge for bedre samsvar mellom regelverkets intensjoner og praksis.

- Det er næringen som til syvende og sist er ansvarlig for sikkerheten. Alle parter i petroleumsvirksomheten bør kontinuerlig reflektere over sin tilnærming og identifisere forbedringsbehov som fører til konkrete tiltak og økt sikkerhet. Risikostyring kan ikke være et element som ligger på siden av virksomheten. Det må inn i selve kjernen.

- Presiseringen av risikobegrepet tydeliggjør at poenget med risikovurderinger er å ta beslutninger som styrker både sikkerheten og virksomheten. I bunn og grunn handler det om sunn fornuft, understreker Heide.

Ptil jobber for tiden med et mer omfattende notat om risikostyring enn det som foreligger per i dag. Partene i næringen vil involveres i dette arbeidet.


Se video om presiseringen av risikobegrepet.

Viktig presisering

Risikobegrepet ble presisert i forbindelse med oppdateringen av regelverket 1. januar 2015. Presiseringen ligger i veiledningen til Rammeforskriftens § 11 om Prinsipper for risikoreduksjon.

Presiseringen medfører ingen nye krav. Begrepet er i tråd med internasjonale standarder, for eksempel ISO 31000: 2009, og er derfor ikke særnorsk.

Hvor takle usikkerhet?

Å ta hensyn til usikkerhet, påvirker hvordan vi forholder oss til risiko. Typiske spørsmål kan være:

·  Har vi tilstrekkelig kunnskap til å ta en god beslutning?
·  Hvordan ta gode beslutninger i lys av usikkerheten som eksisterer?

For å håndtere usikkerhet, må man forstå begrensningene som ligger i kunnskapen man har - og ta konsekvensen av den.

Ptil mener: Usikkerhet må i større grad tas inn i risikoanalysene. Selskapene må systematisere og synliggjøre hva de vet og ikke vet. 

Hvem er mest utsatt for risiko?

Risikoutsatte grupper er en betegnelse på yrkesgrupper som er ekstra utsatt for å bli skadet eller syke som følge av jobben. Kostnadene ved dette er ikke bare høye for menneskene som rammes, men også for selskapene og samfunnet for øvrig.

Som et eksempel er arbeidstakere hos entreprenører gjerne utsatt for høyere risiko enn de som jobber for en operatør. Rammebetingelser som kontraktsforhold, økonomiske betingelser, arbeidsorganisering, kapasitet og kompetanse bidrar til denne forskjellen.

Ptil har fulgt opp næringens arbeid på dette området i mange år. Utviklingen har vært positiv, men det er fortsatt et stykke igjen før alle selskaper har rammer som gjør det mulig å styre risiko på en god måte. Ptil vil derfor fortsette oppfølgingen.

Trender som teller

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) er Ptils årlige kartleggingsarbeid. Arbeidet tar pulsen på utviklingen i næringen. Det har en viktig posisjon, fordi målingene bidrar til at partene har en felles forståelse for utviklingen av risikonivået i næringen.

Arbeidet med RNNP startet i 1999/2000. Når årets rapport legges fram i slutten av april, er det den 15. i rekken.

RNNP-prosjektet overvåker både storulykkerisiko, arbeidsmiljørisiko og risiko for akutte utslipp.

For å kunne beskrive utviklingen i risikonivå best mulig, søkes det hele tiden etter nye metoder og risikoområder som kan gi mer kunnskap om hvilke faktorer det er viktig å følge over tid. I 2006 ble landanleggene inkludert i kartleggingen, og i 2010 kom en egen rapport om akutte utslipp til sjø.


Hva er Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet? Se vår lille film om RNNP.

Perspektiv
-RNNP må tilpasse seg utviklingen i næringen. En erfaring vi har hatt, er at forbedringer innen sikkerhetsområdet ikke kommer av seg selv. Dersom man slipper oppmerksomheten og hviler på laurbærene, har utviklingen en tendens til å snu, sier Torleif Husebø, som leder RNNP-arbeidet i Ptil.

Selv om tilnærmingen til risiko har endret seg over tid, er det overordnede målet det samme. Det handler om å favne om et vidt perspektiv på sikkerheten.

- Dette er ryggmargen i RNNP, og det bør det fortsette å være, sier Husebø.

- For å gi et helhetlig bilde bruker vi informasjon fra mange ulike kilder. Kvantitative data, for eksempel om brønnkontrollhendelser og spørreskjemaundersøkelser om HMS rettet mot dem som jobber ute på innretningene, samles inn og analyseres.

- Men vi benytter oss også av kvalitative indikatorer, påpeker Husebø.

- Dette kan være intervjuer eller studier som gir en grundigere og dypere forståelse av årsaksforholdene knyttet til de kvantitative dataene som samles inn.

- Tilnærmingen med å bruke flere kilder for å vurdere de samme forholdene, gjør det lettere å identifisere viktige områder som bør forbedres. På den måten kan vi også få informasjon om hvilke tiltak som kan ha god effekt, påpeker Husebø.

Langsiktig
Storulykkesrisiko er vanskelig å måle direkte. Det benyttes derfor mange underliggende indikatorer som speiler i hvilken grad næringen lykkes med å styre faktorer som påvirker storulykkesrisiko. Sett over flere år gir storulykkeindikatoren et tydelig bilde av hvordan risikoen endrer seg. De siste 12 årene har risikoen for storulykker vist en fallende (positiv) tendens.

- Det kan være store årlige variasjoner, men det er de langsiktige trendene som er viktigst. Dersom vi ser at utviklingen over tid går feil vei, vil det være et varsko om at man må finne årsaken og eventuelt sette i gang tiltak for å snu trenden, sier Husebø.

Flere risikotiltak i næringen har hatt sitt utspring i RNNP-resultatene. For noen år tilbake viste RNNP en økning i antall hydrokarbonlekkasjer. Basert på disse funnene satte næringen i verk en rekke tiltak som medførte en tydelig reduksjon i antall lekkasjer.

For Ptil er RNNP-resultatene også et viktig grunnlag for planleggingen av tilsyn og for regelverksutviklingen.