STATUS:

Hva var de viktigste hendelsene i 2015?



Året 2015 ble krevende både for næringen generelt og for Ptil. Prinsipielle saker, omfattende aktiviteter, store arrangement, mange granskinger og en svært alvorlig ulykke preget året. Her kan du lese om noen av sakene som har stått sentralt i året som gikk – sett fra Ptils perspektiv.

I 2015 iverksatte Ptil 10 granskinger av alvorlige hendelser. Det er et relativt høyt antall sammenliknet med andre år. - Gransking er en viktig del av vår virksomhet, sier tilsynsdirektør Sigve Knudsen i Ptil.

- Det kan det være flere grunner til at Ptil velger å iverksette gransking.

Hendelsens alvorlighet er det viktigste kriteriet, men også andre forhold kan bli utslagsgivende for om vi velger å gjennomføre en gransking eller beslutter å følge opp hendelsen på en annen måte.

- For oss som tilsynsmyndighet er læring og erfaringsoverføring til industrien hovedformålet med å granske.

- Gransking er et godt virkemiddel for å innhente kunnskap om hva som utløser alvorlige hendelser og skape oppmerksomhet om utløsende mekanismer - teknologiske, menneskelige og/eller organisatoriske.

Hva gransker vi?

Hendelser som typisk kvalifiserer til at Ptil starter egen gransking er:

Storulykke
og tilløp til storulykke

Dødsfall
i forbindelse med arbeidsulykke

Alvorlig personskade
med potensial for dødsfall

Alvorlig svekking
eller bortfall av sikkerhetsfunksjoner
og barrierer som setter innretningens integritet i fare

- Antall hendelser som granskes, varierer fra år til år, og har de siste årene ligget rundt fire-fem. I 2015 etablerte Ptil dobbelt så mange. Hva sier antallet granskinger om sikkerhetsnivået?

- Økningen kan i utgangspunktet virke dramatisk, men det er ikke nødvendigvis en klar kobling mellom antall granskinger og utviklingen i risikonivået.

- En gjennomgang av rapporterte hendelser, viser at det totalt sett ikke var økning i antall innmeldte hendelser i 2015 sammenlignet med de siste årene.

- Samtidig er det klart at hendelsene vi gransket i 2015, hadde både faktiske og potensielt alvorlige konsekvenser. Den ene granskingen var også en tragisk dødsulykke.

- Seks av de 10 granskingene ble iverksatt i løpet av årets tre første måneder. Det skyldtes flere alvorlige hendelser i starten av året. Antallet hendelser vi valgte å granske, medførte oppmerksomhet fra flere hold.

- Ett av de viktige spørsmålene vi stilte oss i Ptil, var om det høye antallet granskinger kunne ha sammenheng med kostnadsreduksjoner og effektiviseringstiltak i næringen.

Har Ptil funnet slike sammenhenger?

- Overordnet og samlet peker de ti granskingene mot forhold knyttet ledelse/styring, opplæring, utfordrende teknisk design, vedlikehold, oppfølging av leverandører, etterlevelse av prosedyrer og beredskap. Hendelsene hadde få likhetstrekk, og årsaksforholdene skiller seg ikke ut fra de vi har funnet tidligere år.

- Vi fant altså ikke noe som antyder sammenheng med effektiviseringstiltak, kostnadspress, nedbemanning eller tidspress, påpeker Knudsen, som likevel understreker at Ptil er på vakt på dette området.

- Vi er opptatt av at selskapene gjennomfører sine effektiviseringsprogram på en sikkerhets- og arbeidsmiljømessig god måte. Kravet om kontinuerlig forbedring gjelder også i vanskelige tider.

Granskinger i 2015

Dødsulykke på COSL Innovator – 30. desember

Fallende gjenstander på Nyhamna – flere hendelser i løpet av 2015

Oljeutslipp på Statfjordfeltet – 8. oktober

Rist traff person på Heidrun – 22. september

Brann på Petrojarl Knarr – 24. mars

Fallende gjenstand på West Venture – 23. mars

Klemskade på Transocean Barents – 4. mars

Mann over bord fra Scarabeo 8 – 20. februar

Gasslekkasje på Gudrun – 18. februar

Livbåthendelse på Maersk Giant – 14. januar

Rapporter fra de av granskingene som er avsluttet, finner du på ptil.no/granskinger


Dødsulykke på Cosl Innovator

Onsdag 30. desember 2015 ble boreinnretningen Cosl Innovator truffet av en brottsjø. Bølgen rammet boligkvarteret og ødela flere lugarer. Én person omkom da sjøen slo inn vinduene, ytterligere to ble skadet.

Det var 106 mennesker om bord da brottsjøen traff Cosl Innovator. 44 personer ble kort tid etter evakuert fra ulykkesriggen ved hjelp av vinsjing til helikopter. Innretningen gikk deretter til land for egen maskin med resten av mannskapet om bord.

Da ulykken skjedde, lå boreinnretningen på Trollfeltet, vest for Bergen, der den boret på kontrakt for Statoil. Riggen var frakoplet brønnen på grunn av dårlig vær da hendelsen inntraff.

Dette er den første dødsulykken i norsk petroleumsvirksomhet siden 2009.

Ptil gransker ulykken på Cosl Innovator. Granskingen vil resultere i en rapport som publiseres på ptil.no.

Siden 2005, da det ble avdekket alvorlige mangler ved livbåtene på norsk sokkel, er det gjort mye for å styrke kunnskapen på området og bedre tilstanden på livbåtene. Men viktig arbeid gjenstår. Ptil vil framover følge opp livbåtsituasjonen gjennom mer og forsterket tilsyn.

I 2010 ble en ny industristandard for utforming og bygging av fritt-fall-livbåter gjort gjeldende for alle nye faste innretninger på norsk sokkel. Det er også gjort betydelige oppgraderinger på eksisterende livbåtsystemer.

Likevel har deler av næringen fortsatt ikke fulgt opp med nødvendig gjennomgang og eventuell utbedring av sine livbåtsystemer.

- Vi må kunne stole på at livbåtene fungerer, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.

- Livbåtene er en siste barriere. De skal sørge for at alle har lik mulighet til å komme seg unna innretningene dersom det skulle oppstå en nødsituasjon, understreker hun.

Ptil har fulgt opp livbåtsaken gjennom en rekke prosesser og aktiviteter siden problemene ble kjent. De siste årene har det vært arbeidet med forslag til endringer i regelverket.

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) slo i desember 2015 fast at det ikke er hensiktsmessig å fastsette nye, detaljerte regler på dette området. I stedet er Ptil bedt om følge opp livbåtsituasjonen med utgangspunkt i gjeldende regelverk.

I brevet fra ASD heter det blant annet:

Det er et generelt krav i HMS-regelverketat alle som befinner seg om bord på en petroleumsinnretning, til enhver tid og under alle forhold skal kunne evakueres til et sikkert sted. Operatører og redere på norsk sokkel har derfor, etter gjeldende rett, en klar forpliktelse til å sørge for at alle livbåter (og andre evakueringsmidler) som brukes, er i forsvarlig stand. Det er altså departementets oppfatning at Petroleumstilsynet allerede har et tydelig rettslig grunnlag for å føre tilsyn med livbåtstandarden på sokkelen.

- Departementet stiller seg bak vår vurdering av at det mange steder er behov for utbedringer, og at det derfor er påkrevd med en tett oppfølging mot deler av næringen, kommenterer Myhrvold.

- ASD ønsker målrettet forbedring av livbåtstandarden, der det er behov for dette. Forventningen er at myndighetene, næringen og arbeidstakersiden aktivt samarbeider for å nå målet om en forbedret livbåtstandard, understreker hun.

- Vi kommer til å følge opp livbåtsituasjonen gjennom mer og forsterket tilsyn, fastslår Ptil-direktøren.

Arctic Safety Summit

Samarbeid, langsiktighet og prioritering var viktige stikkord da Ptil høsten 2015 samlet næringen til en tre dager lang konferanse i Tromsø.

Fellesnevneren for den innholdsrike konferansen Arctic Safet Summit var å belyse utfordringene ved petroleumsvirksomhet lengst nord på norsk sokkel. Ambisjonen var å se det store ressurspotensialet i Barentshavet i sammenheng med de sikkerhetsmessige utfordringene i området. Deltakerne på summiten var toppledere, fagfolk og forskere.


Se oppsummering fra Arctic Safety Summit i Tromsø 28.- 30. oktober 2015.

Ptil har i flere år hatt sikker petroleumsvirksomhet i nord som en hovedprioritering. Satsingen fortsetter i 2016 med en rekke ulike aktiviteter -  fra konkret oppfølging av næringen til kunnskapsinnhenting og internasjonal erfaringsutveksling.

Ptil mener: Selskapene må gjennomføre sine effektiviseringsprogram på en sikkerhets- og arbeidsmiljømessig god måte. Kravet om kontinuerlig forbedring gjelder også i vanskelige tider.

Drukner sikkerheten i dokumenter?

Produserer petroleumsnæringen så mye dokumentasjon at det går ut over sikkerheten? Ptil kartlegger nå utfordringene knyttet til dokumentasjonsmengden i næringen og vil i 2016 komme med anbefalinger til tiltak. 

- Gjennom vårt tilsyn, kombinert med kartlegginger utført av enkelte selskaper, har vi over tid registrert at dokumentasjonsomfanget på norsk sokkel har økt markant, sier Bjørn Thomas Bache, leder for Ptils dokumentasjonsprosjekt.

- Vi ser at mengden av dokumentasjon og prosedyrer kan være en mulig sikkerhetsrisiko. Viktig informasjon som er nødvendig for sikker, forsvarlig og effektiv drift av innretningene, kan drukne i unødvendige og for omfattende dokumenter.

- Parallelt registrerer Ptil, gjennom våre tilsyn, mangelfull oppdatering av sikkerhetskritisk dokumentasjon. Det ser vi alvorlig på, sier Bache.

Stor interesse
- For å avgrense arbeidet i prosjektet, har vi valgt å se på dokumentasjonsflyt og omfang av dokumenter i aksen mellom utstyrsleverandør, hovedleverandør og operatør. Som eksempel bruker vi et typisk nybygg eller en større modifikasjon som skal ha levetidsforlengelse.

Etter at prosjektet startet i fjor sommer, har Ptil gjennomført en møteserie med utvalgte selskaper. Høsten 2015 ble det også arrangert en temadag om dokumentasjonsbyrden i næringen i Ptils lokaler. Her ble noen av forbedringsinitiativene som pågår i næringen, presentert.

- Interessen for dokumentasjonsprosjektet er stor. Vi har fått en rekke henvendelser og holdt mange presentasjoner om prosjektet og formålet. Det er positivt, sier Bache.

Dokumentasjonsprosjektet skal munne ut i en rapport med anbefalinger til tiltak i næringen. Rapporten planlegges utgitt i andre kvartal 2016, og vil publiseres på www.ptil.no.


Se videointervju med Bjørn Thomas Bache, prosjektleder for dokumentasjonsprosjektet i Ptil.

Enkle krav

I rammeforskriften § 23 om generelle krav til materiale og opplysninger, er det stilt følgende krav til dokumentasjon:

«Den ansvarlige skal utarbeide og oppbevare materiale og opplysninger som er nødvendig for å kunne sikre og dokumentere at virksomheten planlegges og gjennomføres på en forsvarlig måte. Den ansvarlige skal sikre at det kan skaffes til veie dokumentasjon på at krav fastsatt i og i medhold av denne forskriften og utfyllende forskrifter, er oppfylt. Den ansvarlige skal fastsette kriterier for hva som er nødvendig dokumentasjon. Omfanget av dokumentasjonen skal være tilpasset virksomhetens egenart og den aktiviteten som gjennomføres.»