Hvem skal ivareta sikkerheten?

ANSVAR:

Hvem skal ivareta sikkerheten?



Hvem er aktører i petroleumsvirksomheten, og hvordan er ansvaret mellom dem fordelt? Hva er forskjellen mellom en rettighetshaver og en operatør? Hva betyr påseplikt, hvorfor har ikke Ptil ansvar for en rigg uansett hvor den befinner seg – og hvorfor rapporterer Ptil til ASD? Svarene får du i dette kapittelet.

Selskapene har ansvaret

Hvert enkelt selskap er ansvarlig for sikkerheten i egen virksomhet. Dette er et grunnprinsipp i petroleumsregelverket - fordi det er den enkelte aktøren som har nødvendig detaljkunnskap, beslutningsmyndighet og ikke minst ressurser til å sørge for at kravene i regelverket ivaretas og etterleves.

Prinsippet kan sammenlignes med bilkjøring. Trafikkregler, EU-kontroll og veistandard til tross; til syvende og sist er det sjåførens ansvar å overholde trafikkreglene, tilpasse farten etter forholdene og sørge for at bilen til enhver tid er i forsvarlig teknisk stand.


Hvem kan drive virksomhet?
Alle selskaper som ønsker å drive petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, må være kvalifisert som rettighetshaver eller operatør. Selskapene må vise at de kan bidra til økt verdiskapning på norsk sokkel og at de har HMS-kompetanse som bidrar til å styrke sikkerheten.

Hva er en rettighetshaver?
En rettighetshaver er et selskap som sitter med en utvinningstillatelse tildelt under petroleumsloven. Det er som regel flere rettighetshavere innenfor en utvinningstillatelse, men én av rettighetshaverne utpekes som operatør. Alle rettighetshaverne plikter å bidra aktivt i utvinningstillatelsen, blant annet ved å kontrollere at operatøren har god styring på aktivitetene.

Hva er en operatør?
Operatøren er den som på alle rettighetshavernes vegne står for den daglige ledelsen av aktivitetene i utvinningstillatelsen. Det er operatøren som har det overordnete ansvaret for at virksomheten foregår på forsvarlig måte og i samsvar med regelverket. Operatøren skal påse at alle som utfører arbeid for seg, etterlever kravene i HMS-regelverket.

Hva er en entreprenør?
Entreprenørene leverer tjenester innenfor ulike områder, som for eksempel boring, brønnservice og vedlikehold. Entreprenøren er ansvarlig for sikkerheten i egne operasjoner, og plikter å ha et styringssystem for å ivareta helse, miljø og sikkerhet innenfor sitt ansvarsområde.

Hva er påseplikt?

Operatøren har et særlig ansvar for at virksomheten samlet foregår på en forsvarlig måte og i samsvar med regelverket. Operatøren skal påse at alle som utfører arbeid for seg, etterlever kravene i HMS-regelverket. Denne såkalte påseplikten er en generell, overordnet oppfølgingsplikt som kommer i tillegg til det enkelte selskapets plikt til å etterleve regelverket.

Det må framgå av operatørens styringssystem hvordan påseplikten skal ivaretas.

Påseplikten gjelder også for rettighetshavere, som skal legge til rette for at operatøren skal kunne gjennomføre sine oppgaver og påse at operatøren utfører oppgavene i tråd med regelverkskravene.

En rettighetshaver har ansvar for å aksjonere dersom selskapet avdekker forhold som ikke er i overensstemmelse med regelverket.

Hvilket ansvar har Ptil?

Kort skissert har Ptil ansvar for å sette rammer for virksomheten og følge opp at denne foregår på en forsvarlig måte. Det innebærer å utvikle regelverket, føre tilsyn med at selskapene følger det og ta i bruk virkemidler (for eksempel pålegg) ved regelverksbrudd.

Myndighetene har ansvar for at det tenkes helhetlig omkring regulering av virksomheten, og for å følge opp at regelverksutviklingen følger den generelle utviklingen i næringen. Ptil har også ansvar for å vurdere om standardene som regelverket henviser til, er gode nok.

Erfaringsoverføring og ansvarliggjøring av aktørene er viktige mål for den samlede oppfølgingen av HMS i petroleumsvirksomheten, og Ptil legger stor vekt på å formidle kunnskap om risiko.

Samtidig er det et fundamentalt prinsipp at myndighetene ikke kan inspisere sikkerhet inn i industrien. Næringen er selv ansvarlig for at virksomheten drives forsvarlig, i samsvar med kravene i regelverket.

Det er ikke mulig for myndighetene å detaljstyre virksomheten. Men viktigst; det er heller ikke ønskelig at myndighetene påtar seg forpliktelsen med å detaljregulere næringen. En slik detaljregulering ville undergrave selskapenes egen opplevelse av ansvar.

Ansvarsfordelingen i petroleumsvirksomheten er krystallklar: Den som eier risikoen, eier også ansvaret for å håndtere den.


Én innretning – flere myndigheter

Flyttbare innretninger, for eksempel rigger, faller inn under tre myndigheters ansvarsområde, avhengig av hvor de befinner seg og hvilken aktivitet de driver.

Dersom vi bruker en borerigg som eksempel, er ansvarsfordelingen slik:

Petroleumstilsynet er myndighet når riggen ligger på et felt og driver petroleumsvirksomhet. Ptils overordnete myndighetsansvar er både riggen og all aktivitet som foregår innenfor 500-meterssonen rundt den – dette er samme område som gjerne kalles sikkerhetssonen.

Sjøfartsdirektoratet (dersom riggen har norsk flagg) har ansvar for den samme riggen når den seiler mellom to lokasjoner – på vei til land eller til et nytt boreoppdrag. Riggen går da for egen maskin og driver ikke petroleumsvirksomhet. Den er derfor å betrakte som et fartøy.

Arbeidstilsynet har myndighetsansvar for arbeidet med og på riggen når den ligger til kai, for eksempel i forbindelse med bygging, reparasjoner eller modifikasjoner. Riggen er da en landbasert arbeidsplass, og vil ikke falle inn under petroleumsloven.

Ptil mener: Et høyt sikkerhetsnivå i petroleumsvirksomheten er et felles ansvar. Selskapene har ansvar for å styre risikoen i egen virksomhet. Ptil har ansvar for å utvikle regelverket og følge opp at selskapene driver virksomheten i tråd med kravene i dette.

Hvilket ansvar har arbeidstakerne?

Arbeidstakerne skal bidra til forsvarlig virksomhet. De har dermed en viktig oppgave i sikkerhetsarbeidet; en rolle som både gir rettigheter og medfører plikter. Arbeidstakermedvirkning er et regelverkskrav i Norge. Prinsippet er at den som blir eksponert for risiko, skal ta del i beslutninger knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Hensikten med arbeidstakermedvirkning er blant annet å bruke arbeidstakernes samlede kunnskap og erfaring for å sikre at saker blir tilstrekkelig belyst før det treffes beslutninger på HMS-området. Verneombudene og medlemmene i arbeidsmiljøutvalgene har et særlig ansvar for dette.

Regelverket for petroleumsvirksomheten er i hovedsak basert på funksjonskrav, som fastslår hvilket sikkerhetsnivå som skal oppnås, men ikke hvordan. Selskapene har stor frihet til å velge hvordan de skal møte regelverkskravene, noe som innebærer at en rekke løsninger besluttes på lokalt nivå. Dette understreker hvor viktig det er at alle involverte parter har reell mulighet til å bli hørt.

Hvorfor rapporterer Ptil til ASD?

Sikkerhetsrelaterte spørsmål og saker som gjelder ressursforvaltningen på sokkelen, har vært underlagt to forskjellige departementer helt siden 1979.

De første årene etter opprettelsen av Oljedirektoratet i 1972, rapporterte etaten til Industridepartementet (fra 1978 Olje- og energidepartementet (OED)), både når det gjaldt sikkerhet og ressursforvaltning.

I 1979 ble det konstitusjonelle ansvaret for saker som gjaldt sikkerhet, arbeidsmiljø og beredskap på sokkelen overført fra OED til det som da het Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Den viktigste begrunnelsen for at OD skulle rapportere til to ulike departementer, var å sikre at det ikke oppstod interessekonflikter mellom den delen av forvaltningen som omhandlet ressursutnyttelse og saker knyttet til sikkerhet.

Da Ptil ble etablert i 2004, ble ordningen videreført og tydeliggjort. Ptil er også i dag underlagt Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).


Grenseflater mellom myndighetene

Det er viktig at næringen ikke møter motstridende krav fra ulike myndigheter. Ptil samarbeider derfor med en rekke andre etater. Vi har blant annet felles regelverk med Miljødirektoratet og helsemyndighetene, som også har selvstendig myndighetsansvar på HMS-området. Miljødirektoratet håndhever forurensingsloven, og helsemyndighetene fører tilsyn med helselovgivningen i petroleumsvirksomheten.

Egne samarbeidsavtaler spesifiserer den praktiske håndteringen av grensesnittet mellom myndighetene, og etatene har jevnlige samarbeidsmøter.

Bistand
På områder der det ikke er hensiktsmessig med dobbel kompetanse, er det inngått avtaler om bistand fra etater som ikke har selvstendig myndighet i petroleumsvirksomheten. Gjennom bistandsavtalene får Ptil faglig støtte fra blant andre Sjøfartsdirektoratet, Luftfartstilsynet og Meteorologisk institutt.

Annet samarbeid
Ptil har i tillegg inngått samarbeidsavtaler med etater som har klare grensesnitt mot oss når det gjelder myndighet og ansvar, som OD, Arbeidstilsynet og politiet.

Hva kreves for å bli kvalifisert?

Alle selskaper som ønsker å drive petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, må bli kvalifisert for dette. Nye aktører må dokumentere overfor myndighetene at de har tilstrekkelig med ressurser og kompetanse.

Kunnskap om regelverket, spesielt det som gjelder styring av helse, miljø og sikkerhet, kan være en utfordring for nye aktører. Norske myndigheter tilbyr derfor selskapene en såkalt prekvalifisering for å vurdere om de oppfyller kravene. Tilbudet er også en hjelp til selskapene i deres etablering på norsk sokkel, og det bidrar til at de får god forståelse for hva myndighetene forventer av dem - både som rettighetshaver og operatør.

Det er Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet som vurderer nye aktører på norsk sokkel, på vegne av sine respektive departement (henholdsvis Arbeids- og sosialdepartementet og Olje- og energidepartementet). Ordningen med prekvalifisering ble utviklet i 2000 for å sikre en forutsigbar utvikling for nye selskaper som ønsker å komme inn på norsk sokkel.

Selv om et selskap er prekvalifisert gir det ingen garanti for at selskapet blir tildelt utvinningstillatelser i en tildelingsrunde. Utvinningstillatelser blir i hovedsak gitt i årlige tildelinger i kjente områder (TFO) og i konsesjonsrunder. Kriteriene for tildeling er geologisk forståelse, teknisk ekspertise, finansiell styrke og HMS-kompetanse. Det er Olje- og energidepartementet som tildeler utvinningstillatelser.