Foto av to biler

Sikkerhet i alle faser



Ptils nye hovedprioritering handler om hva som må til for å drive virksomheten sikkert – også i senfase.

Alt til sin tid, også olje- og gassproduksjon. Etter 10, 20 eller 50 års drift kan det være stopp. Ikke fordi reservoarene er tømt, men fordi det ikke lønner seg å utvinne mer.

I den siste fasen, når felt og innretninger nærmer seg nedstenging, volumene minker, kostnadene øker og inntektene svinner, kan det være utfordrende å opprettholde sikker drift.

- Det er viktig for oss å slå fast at kravene til sikkerhet er de samme i alle faser. Men betingelsene er annerledes, og vi ser at næringen står overfor utfordringer i senfase, sier tilsynsdirektør Ingvill H. Foss i Ptil.

- Dette er bakgrunnen for at Ptil i 2015 har definert Sikker senfase som én av våre fire hovedprioriteringer. Målet med prioriteringen er å bidra til at felt, innretninger og anlegg i senfase drives forsvarlig og i tråd med regelverket, forklarer hun.

- En stor og økende andel av norsk petroleumsvirksomhet er preget av marginal fortjeneste, som følge av redusert produksjon og økte kostnader. På flere områder ser vi at regelverkskrav og forsvarlig virksomhet utfordres. Det er sterkt press for å opprettholde sysselsetting og produksjon.

- Alle vil ha drift lengst mulig. Men når alle gode hensyn skal balanseres, kan sikkerheten bli satt på prøve, sier tilsynsdirektøren.

- Selskapene og næringen må vise at de består prøven. Det finnes ingen kjapp-kjapp-løsning.

Innsatsvilje
- Ptils oppfølging mot næringen er risikobasert, det vil si at vi retter innsatsen mot områder der vi mener risikoen er størst. I senfase ser vi klare utfordringer og oppgaver som må håndteres. Her er det ekstra viktig at næringen gjør en innsats i årene som kommer. Dette gjelder for de ansvarlige selskapene, partene i næringen og oss som tilsynsmyndighet, påpeker Foss.

- Næringen må sikre at utfordringer knyttet til senfase ikke kommer i konflikt med forsvarlig virksomhet. Det er ikke aktuelt å gå på akkord med sikker drift, sier tilsynsdirektøren og poengterer:

- Produksjonen kan falle, inntektene kan minke, men vi godtar ikke at det går ut over sikkerheten.

Aldring
Sikker senfase bygger videre på arbeidet som ble gjort gjennom Ptils tidligere hovedprioritering Aldring og levetidsforlengelse. Dette var et prioritert område for myndighetene fra 2006 til og med 2009. I løpet av disse årene ble viktige resultater nådd, blant annet med tanke på økt kunnskap, standardisering og utvikling av felles retningslinjer og metodikk.

- Aldrende innretninger og utfordringer knyttet til drift ut over opprinnelig planlagt designlevetid, er et sentralt punkt også i den nye hovedprioriteringen, opplyser Ptils Eivind Jåsund.

- Men tilnærmingen gjennom Sikker senfase er mer helhetlig og dekker det store bildet – feltplanlegging, organisatoriske forhold, arbeidsmiljø, beredskap, konstruksjonssikkerhet, vedlikeholdsstyring og boring og brønnteknologi, sier Jåsund. Sammen med kollega Sigvart Zachariassen leder han prosjektgruppen for den nye hovedprioriteringen.  

Levetid
Designlevetiden for innretningene på norsk sokkel varierer, avhengig av utvinningspotensiale og produksjonsprofil. Mange innretninger er i utgangspunktet designet for en levetid på mellom 15 og 25 år. Ny teknologi og nye utvinningsmetoder har gjort det mulig å øke utvinningen og forlenge levetiden på mange felt. Dermed har gamle innretninger fått utvidet levetiden både én og to ganger i forhold til opprinnelig plan.

Grovt regnet kan vi si at cirka halvparten av innretningene på norsk sokkel nå har nådd levetiden de opprinnelig var designet for. Dette betyr imidlertid ikke at innretningene ikke oppfyller kravene til forsvarlig virksomhet.

Økonomi
Senfase dreier seg om restverdier: De siste fatene med olje, de siste kubikkmeterne gass, de siste kronene inn på konto. Med reduserte driftsmarginer kommer press for å redusere kostnader. Vedlikehold, investeringer og organisasjon kan bli utsatt for kutt for å skvise ut siste rest av lønnsomhet.

- Vår bekymring er at beslutningsgrunnlaget for reduksjon av for eksempel vedlikehold, ikke er tilstrekkelig - fordi kunnskapen om vedlikeholdsbehovet er mangelfull. Dette har vi sett tendenser til i våre granskinger og andre tilsynsaktiviteter, sier Jåsund.

- Bruk av eksisterende innretninger på norsk sokkel vil være god økonomi for både samfunnet og næringen. Men dette forutsetter at man opprettholder høy regularitet, som vi igjen vet henger nøye sammen med godt vedlikehold.

- På britisk sektor er det dokumentert at innretningene i senfase har urovekkende lav regularitet. Dette er en situasjon vi ikke ønsker oss i Norge, understreker han.

Planlegging
- God planlegging er et viktig stikkord. Det gjelder å tenke langsiktig. Ha planene klare for senfase så tidlig som mulig. Bygge robust og vedlikeholde riktig, sier Zachariassen.

- Det er mulig å ta høyde for en eventuell levetidsforlengelse allerede når felt og innretninger er på tegnebrettet, fastslår han.

- Eldre innretninger er satt sammen av komponenter og systemer fra ulike tidsepoker. De er med andre ord svært komplekse, og dette stiller spesielle krav til kompetansen i organisasjonen som skal forstå og håndtere risikobildet, sier Zachariassen.

- Gransking av alvorlige hendelser på eldre innretninger i senfase viser at denne kompetansen har avgjørende betydning.

- Senfaseproduksjon kan være motivasjonsmessig krevende. Man kan lett miste fokus når produksjonen går mot nedstenging. Mange ansatte vil kanskje orientere seg mot jobber med bedre framtidsutsikter.

- I denne sammenhengen betyr det mye at selskapene opprettholder og videreutvikler arbeidsmiljøet, i tillegg til å fokusere på sikker drift, sier Zachariassen.

Beslutningsgrunnlag
I henhold til regelverket skal det gjennomføres risikovurderinger og -analyser i alle faser av virksomheten. Analysene fungerer som beslutningsgrunnlag, og er viktige for å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå og bidra til kontinuerlig forbedring av sikkerheten.

 

- Dette gjelder også i senfase. Næringen bør merke seg at risikodefinisjonen i regelverket er endret, og nå i større grad vektlegger usikkerhet.

- Vi har sett eksempler på at risikoanalyser brukes og oppfattes som eksakt vitenskap, uten at man tar tilstrekkelig hensyn til usikkerheten i underlaget og metoden analysen bygger på.

- Betingelsene i senfase, med sterkt press for å opprettholde produksjon, kan gi insentiver til å framskaffe de «riktige» risikoanalysene, framholder Zachariassen.

- Næringen må sørge for at analysene som blir utført, er formålstjenlige og i tråd med regelverkets prinsipper.

Kartlegging og tilsyn

En viktig del av arbeidet med hovedprioriteringen Sikker senfase er å bidra med kunnskap og omsette den i et faktabasert risikobilde.

Ptils arbeid vil i første fase handle om å kartlegge situasjonen, få oversikt over utfordringene, systematisere kunnskapen og definere eventuelle kunnskapsbehov.

Mange av utfordringene er likevel kjente, og vil følges opp gjennom konkrete tilsynsaktiviter. I 2015 vil Ptil særlig legge vekt på følgende tema:

  • Planlegging og styring på feltnivå for å møte utfordringer i senfase.
  • Selskapenes styring av vedlikehold i senfase.
  • Bore- og brønnaktivitet i senfase med vekt på plugging og forlating av brønner.
  • Planlegging, prioritering og gjennomføring av modifikasjoner i senfase.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Begrepsforklaringer:

Senfase
Det finnes ingen entydig definisjon av begrepet senfase. I praksis går en innretning inn i senfase når forholdet mellom inntjening og kostnader begynner å utfordres. Det betyr at senfase ikke kan tidfestes til en bestemt alder, men vil avhenge av en rekke forhold knyttet til reservoarforhold og utbyggingsløsning.

Forlenget levetid
Når rettighetshaverne legger fram plan for utbygging og drift (PUD) for et felt, skal det gjøres rede for hvor lang levetid innretningene blir konstruert for. Dersom rettighetshaverne ønsker å drive innretningene lenger enn planlagt, må det søkes om samtykke til bruk ut over opprinnelig planlagt levetid.

Designlevetid
Designlevetid er den tiden innretningen er konstruert for å vare med hensyn til utmatting, korrosjon og lignende.

Forventet levetid
Forventet levetid er den tiden innretningen antas å være i produksjon. Den kan være både kortere og lengre enn designlevetiden. Eksempel: Betongunderstellet på Troll A har en designlevetid på 70 år. Konstruksjoner i overbygningen har imidlertid kortere designlevetid, fordi de er enklere å skifte ut i løpet av innretningens forventede levetid.

PUD
PUD godkjennes av Olje- og energidepartementet eller av Stortinget, avhengig av størrelsen (utbyggingskostnaden) til prosjektet. PUD skal beskrive designlevetid av bærende konstruksjoner.

Ptil har myndighetsansvar for å vurdere PUD-søknader opp mot kravene i HMS-regelverket, og gi en anbefaling til departementet basert på dette.

Drift ut over opprinnelig planlagt levetid krever ny PUD.

Ptil må gi samtykke for bruk av innretninger og landanlegg ut over levetiden og de forutsetningene som ble lagt til grunn for godkjennelse av opprinnelig PUD. Søknad om slikt samtykke må sendes inn ett år før den planlagte levetiden utløper.

Smarte spørsmål

Utfordringene knyttet til sikker drift i senfase går dypt inn i enkeldisipliner og på tvers av fagområder i Ptil. Problemstillingene det jobbes med, er mange og sammensatte:

  • Kan redusert vedlikehold som følge av kostnadskutt gi økt risiko?
  • Kan organisatoriske endringer føre til svekkelse av sikkerhetsnivået?
  • Er selskapene tilbøyelige til å analysere seg bort fra risiko?
  • Kan kutt i bemanningen og økt individuell belastning føre til negative konsekvenser for arbeidsmiljø og sikkerhet?
  • Kan mangel på kompetanse gjøre det krevende å ivareta kombinasjon av nytt og gammelt utstyr og systemer?
  • Vil arbeidet med å opprettholde og videreutvikle sikkerhetsnivået stanse?
  • Blir det gjort nok for å identifisere ukjente risikofaktorer?