Foto av boredekksarbeider

Risiko på ramme alvor



Noen grupper blant arbeidstakerne er mer utsatt for arbeidsbetinget skade og sykdom enn andre. Årsakene er mange, men ofte handler det om rammebetingelser.

Risikoutsatte grupper er en betegnelse på yrkesgrupper som er ekstra utsatt for å bli skadet eller syke som følge av jobben sin. Kostnadene ved dette er ikke bare høye for menneskene som rammes, men også for selskapene og samfunnet for øvrig.

To verdener
- Det var velkjent for Ptil at risiko er ulikt fordelt mellom ulike arbeidsgrupper offshore, men etter hvert begynte vi å se at risikofordelingen var urimelig skjevfordelt. Dette ville vi se nærmere på, forteller sjefingeniør Sigvart Zachariassen i Ptil.

- La oss ta et eksempel på skjevheten: To elektrikere har langt på vei de samme arbeidsoppgavene, men er likevel ulikt eksponert for risiko. Hva er det som skiller de to? Svaret er ofte å finne i rammebetingelsene.

- Den ene elektrikeren arbeider for en operatør, etter et nøye planlagt og ressurssatt vedlikeholdsprogram. Operatøren har gode systemer for å vurdere og styre risiko, og har økonomi til å iverksette forbedringstiltak.

Den andre elektrikeren er ansatt i et innleiefirma med et kortsiktig oppdrag for en vedlikeholdsentreprenør, og driver kampanjevedlikehold med ensidig arbeid og høyt arbeidspress. Innleieselskapet har begrensede oppfølgingsressurser og svake systemer for risikostyring. Med andre ord: Samme arbeidsoppgaver, ulike rammebetingelser. Og dermed ulik risiko, påpeker Zachariassen.

For alle
I 2007 definerte Ptil Risikoutsatte grupper som en hovedprioritering, og har gjennomført en rekke tilsynsaktiviteter i løpet av de sju årene prioriteringen sto. Alle landanleggene, så vel som faste og flyttbare innretninger, har vært omfattet av satsingen. Selskapene har vurdert seg selv, i tillegg til Ptils tradisjonelle tilsyn med verifikasjon.

Viktigst av alt; arbeidet har gitt resultater.

- Det å tenke i grupper når det kommer til risikostyring, er nå anerkjent i næringen. De fleste selskapene har i dag et forhold til begrepet risikoutsatte grupper, sier Zachariassen.

Kontrakter
Ptil har i mange av tilsynene vært spesielt opptatt av rammebetingelser i kontrakter, altså vilkår som typisk fastsettes av operatøren overfor entreprenøren.

- I begynnelsen møtte vi stor skepsis da vi ville se nærmere på kontraktene. Dette har endret seg. Nå ser vi at både operatører og entreprenører er blitt mer bevisste på at det ikke er nok å ha de riktige HMS-kravene i kontrakten, men at det i større grad er andre forhold som bestemmer om det er mulig å oppnå et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier Irene B. Dahle, som sammen med Zachariassen har jobbet med hovedprioriteringen siden starten i 2007.

- Bruk av fastpris og prestasjonsbaserte indikatorer, såkalte KPIer, kan for eksempel skape økt press for rask gjennomføring, påpeker hun.

- Det har også blitt mer vanlig at ISO-entreprenørene har direkte kontrakt med operatørene. Erfaringer viser at jo lenger ut i kontraktkjeden man kommer, dess mer forverres vilkårene for god risikostyring. Derfor er det som regel bra at kontraktsledd kuttes, sier Dahle

- Entreprenørene har også blitt bedre til å styre risiko for sine grupper. For noen år siden hadde vi tilsyn med et ISO-selskap som da ikke hadde noen systemer for risikostyring. I dag har selskapet opparbeidet seg god innsikt på området.

Ledelsesansvar
Til tross for positiv utvikling mener både Dahle og Zachariassen at det er et stykke igjen før alle selskaper har rammer som gjør det mulig å styre risiko på en god måte. Ptil kommer derfor til å ha ulike typer oppfølging framover.

-  Selv om risikoutsatte grupper ikke lenger står som en egen hovedprioritering, vil Ptil fortsette arbeidet, understreker Dahle.

- Rammevilkår står for eksempel sentralt i den nåværende hovedprioriteringen Ledelsesansvar, som omfatter både storulykke- og arbeidsmiljørisiko.

- Risikoutsatte grupper er også en viktig del av arbeidet i Ptils hovedprioritering Nord, påpeker hun. 

- Tilnærmingen er generelt så godt innarbeidet i Ptil at oppmerksomheten mot denne gruppen arbeidstakere blir med oss videre - fra mange innfallsvinkler, sier Zachariassen.

Søkelys på stillas

Satsingen på risikoutsatte grupper har skapt stor oppmerksomhet om arbeidstakere med høy risiko. Gruppen som har blitt mest synlig, er stillasarbeideren. Men dessverre måtte det en dødsulykke til.

Den 7. mai 2009 blir en 24 år gammel stillasarbeider drept i en fallulykke fra et stillas på Oseberg B-innretningen i Nordsjøen. I granskningsrapporten etter dødsulykken retter Ptil sterk kritikk både mot Statoil og entreprenørenes håndtering av sikkerheten for stillasarbeiderne.

Ptil fant blant annet at ingen av prosedyrene og sjekklistene for bygging av stillas i bransjen, var knyttet til risiko for yrkesgruppen som bygger stillaser. I stedet var alle systemer, opplæring, rutiner og sjekklister rettet mot omgivelsene og brukerne av stillasene.

Håndbok
Dødsulykken på Oseberg B førte til storopprydning på dokumentasjonsområdet, både på selskapsnivå og i resten av bransjen. Statoil laget blant annet en egen håndbok for stillasbyggere, og Norsk olje og gass utviklet en egen retningslinje for området. Standard Norge arbeider for tida med å utvikle en bransjestandard for stillas knyttet til opplæring av personell og egenkontroll.

Ptil har også hatt ekstra oppmerksomhet mot stillasområdet de siste årene. En rekke tilsyn er gjennomført.

Omfanget av hendelser knyttet til fallende gjenstander og personskader viser at oppfølging av selskapenes risikostyring knyttet til stillas, fremdeles er aktuelt. Flere konkrete tilsynsaktiviteter er planlagt for 2015.

Med rett til å meina

Den som blir eksponert for risiko, skal ta del i valg som betyr noko for helse, miljø og tryggleik. Dette er eit grunnleggjande prinsipp i Noreg. Likevel er det framleis utfordringar knytt til arbeidstakarmedverknad.

Regelverket for petroleumsverksemda er i hovudsak basert på funksjonskrav, noko som inneber at ei rekkje løysingar blir tatt på lokalt nivå. Dette understrekar kor viktig det er at alle involverte partar har reell muligheit til å bli høyrde. Som ein del av satsinga på risikoutsette grupper, og som tema innanfor styring av arbeidsmiljø, har Ptil difor gjennomført ei rekkje tilsyn retta mot arbeidstakarmedverknad. Resultata sprikar.

Kan påverka
- Dei etablerte, lovpålagde foruma er i stor grad til stades. Vi ser samstundes at det er stor variasjon i tidsbruk, opplæring og kompetanse, og på kva tid arbeidstakarane sine representantar blir involverte, fortel Tone Guldbrandsen i Ptil.

- Vi ser òg at det er varierande grad av utveksling av informasjon mellom arbeidsmiljøutvala hos operatør og entreprenør, seier Guldbrandsen, som er Ptil sin kontaktperson for arbeidstakarorganisasjonane.

Kunnskap
- Verneomboda hos entreprenørselskapa deltek gjerne i avgjersler rundt det som skjer i den såkalla skarpe enden på arbeidsstaden, medan dei i liten grad er med på det førebyggjande arbeidet. Noko av årsaka til dette er at dei veit for lite om korleis dei kan bruka regelverket for å utføra rolla si, påpeiker ho.

- Mange ser det heller ikkje som karrierefremmande å bli verneombod. Det er synd, fordi posisjonen gir store mogelegheiter for å byggja kompetanse og påverka HMS-arbeidet.

Guldbrandsen meiner at mykje av løysinga ligg hos fagforeiningane. Sjølv om det er arbeidsgivaren som har ansvar for å legge til rette for arbeidstakarmedverknad, er det gjennom arbeidsmiljølova ei sterk kopling mellom fagforeiningane og vernetenesta. Fagforeiningane har ei viktig rolle i utpeikinga av verneombod og medlemmer til arbeidsmiljøutvala, og fagforeiningane kan gjennom opplæring og auka merksemd bidra til å styrka vernetenesta.

Ressurs
- Vernetenesta er ein ressurs både fagforeiningane og arbeidsgivarane i større grad kan ta i bruk for å styrka sikkerheitsarbeidet, meiner Guldbrandsen.

Arbeidstakarmedverknad vil vera tema for tilsynet gjennom 2015, og ein sentral del av Ptil si oppfølging av Statoil sitt forbetringsprogram Step.

Kamp mot støy og kjemikalier

Omfattende prosjekter rettet mot kjemikaliebruk og støy har fulgt i kjølvannet av arbeidet med risikoutsatte grupper.

Etter massiv mediedekning, oppmerksomhet i politiske miljøer og innsats fra Ptil, ble det i 2007 satt i gang et industriprosjekt for forbedring av kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Prosjektet pågikk til 2012.

Et viktig bakteppe for satsingen var Ptils gjennomgang av selskapenes praksis på kjemikalieområdet. Oppsummeringen viste at industrien hadde mangelfull risikostyring.

Kjemikalieprosjektet ga flere resultater. Arbeidet førte blant annet til utgivelse av flere retningslinjer, og det ble utviklet ny kunnskap om kjemikalierisiko. Prosjektet bidro også til økt etterspørsel av ny teknologi. Samtidig ble det tatt i bruk teknologi for rensing av boreslam – ved hjelp av en metode som bedrer arbeidsmiljøet betydelig for flere typer borepersonell.

Stillere
Ptil har i flere år etterlyst handling og konkrete tiltak for å redusere risikoen for støyskader i petroleumsvirksomheten.

I 2011satte næringen i gang storsatsingen Støy i petroleumsindustrien. Ambisjonene for arbeidet var store. Målet var å identifisere de viktigste løsningene innenfor støyskaderisiko.

Støyprosjektet har ført til forbedringer når det gjelder selskapenes risikoforståelse, og ikke minst gitt et løft til satsingen på støyreduserende tiltak. Det er blant annet utviklet en database med opplysninger om verktøy, støy og vibrasjoner knyttet til ulike arbeidsoperasjoner som gjør det enklere å prioritere tiltak for gruppene med størst belastning. Egne prosjekter for å utvikle bedre metoder for overflatebehandling er også i gang. 

Felles løft
De store bransjeprosjektene knyttet til kjemikalier og støy er gjennomført som direkte følge av Ptils hovedprioritering Risikoutsatte grupper. Begge prosjektene var forankret i Sikkerhetsforum, og de ble organisert som partssammensatte prosjekter med Norsk olje og gass i førersetet.

Tøffest på sokkelen?

Arbeidstakere innenfor ISO-fagene er blant yrkesgruppene som ofte trekkes fram i forbindelse med risikoutsatte grupper. Disse er entreprenøransatte, og kontraktsbetingelsene inneholder gjerne insentiver som kan motvirke et høyt HMS-nivå.  

De ansatte i ISO-fagene har ofte lavere lønn og utdanningsnivå enn mange andre i petroleumsnæringen. Behovet for arbeidskraft svinger mye, og fordi billig arbeidskraft er lite drivende for teknologiutvikling, er manuelt arbeid med håndholdt utstyr ennå mye brukt i denne gruppen.

Nålepikkeren, et håndholdt verktøy som brukes til å klargjøre overflater for maling, er blant verstingene når det gjelder utstyr med høy arbeidsmiljørisiko. De høye støy- og vibrasjonsverdiene gjør at det kun kan utføres arbeid med nålepikker i én time om gangen.

Ptil undrer seg over at næringen fremdeles bruker verktøy med slike bruksbegrensninger framfor automatisert utstyr, når man vet hvordan utstyret påvirker risikoen for arbeidsbetinget sykdom.

Flyttbar fare

De to siste årene har en stor del av Ptils tilsyn knyttet til risikoutsatte grupper vært rettet mot ansatte innenfor boring og brønn, med hovedvekt på flyttbare innretninger. Arbeidet fortsetter i 2015.

I 2013 ble det gjennomført en tilsynsaktivitet hvor samtlige boreentreprenører på norsk sokkel, sammen med operatører og brønnserviceselskaper, ble satt sammen for å vurdere risiko for skade og sykdom i ulike yrkesgrupper og hvilke rammebetingelser de mener har betydning for risiko.

Tilsynsserien viste at mange av selskapene manglet oversikt over risiko på flere arbeidsmiljøområder. Ansvar og roller knyttet til risikohåndtering var ikke klart nok definert eller kommunisert.

Ptil fulgte opp funnene med flere offshoretilsyn i 2014.

Totalbilde
- Selskapene har ganske god oversikt over områderisiko, men mangler ofte eksponeringskartlegginger. Det gjør at de ikke vet nok om den totale eksponeringen de enkelte gruppene blir utsatt for, sier Eva Hølmebakk fra Ptils fagområde Arbeidsmiljø.

- Det er for eksempel ikke nok å ta høyde for støyen i et område hvor arbeidere skal oppholde seg. Egenprodusert støy må også regnes inn, sammen med alle andre risikofaktorer knyttet til arbeidsoperasjonene som utføres. Først når en slik oversikt er klar, er det mulig å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn. Her har selskapene fremdeles mye å jobbe med, understreker Hølmebakk, som har deltatt på flere av tilsynene.

- Ptil er ikke ferdig med oppfølgingen av risikoutsatte grupper og arbeidsmiljørisiko på flyttbare innretninger. Det blir flere tilsyn i 2015, opplyser hun.