Foto av nordlys

Mulighetsrommet



Alle vil til nord, var konklusjonen ved inngangen til 2014. I dag er utsiktene for Barentshavet mer sammensatte.

Er det faktisk slik at kostnadskuttene i bransjen på sikt kan være bra for sikkerheten i Barentshavet:

- Ja, men ikke ubetinget, mener fagdirektør Finn Carlsen i Ptil.

- Det avhenger av at bransjen bruker mellomfasen fornuftig og framtidsrettet. Selskapene, myndighetene, arbeidstakerne, bransjeorganisasjonene og forskningsmiljøene må utnytte situasjonen og jobbe målrettet for å ta ut gevinsten av en periode med lavere aktivitet enn forventet, sier han.

Carlsen understreker at sikkerhetsrelaterte prosjekter som er igangsatt, må gjennomføres.

- Utfordringene som ble definert av Norsk olje og gass på tampen av 2014, var knyttet til kommunikasjon, værvarsling, beredskap, arbeidsmiljø, logistikk og design. Oppgavene prosjektet pekte på, må løses. Ptil forventer at selskapene prioriterer og gir støtte til arbeidet – og at de utnytter kapasiteten i inneværende år.

I tillegg til behovene som ble oppsummert av Norsk olje og gass, har Ptil etablert seks egne arbeidsgrupper knyttet til petroleumsaktivitet i Barentshavet. Arbeidet i gruppene skal i hovedsak gjennomføres i 2015.

- I sum ser vi at Ptils og næringens definerte prosjekter er svært sentrale. Det er viktig at disse prioriteres, påpeker fagdirektøren i Ptil.

Langsiktig
Troen på nord som ressursmekka er ikke endret. Oljedirektoratet estimerte i sin oppsummering av sokkelåret 2014 at 70 prosent av de samlede ressursene i Barentshavet ennå ikke er oppdaget.

I januar 2015 lyste Olje- og energidepartementet ut 23. konsesjonsrunde. Runden omfatter totalt 57 blokker eller deler av blokker, og 34 av disse ligger i Barentshavet sørøst, som er det tidligere omstridte havområdet mot Russland. Petroleumsaktivitet her vil innebære utforsking av et helt ny del av norsk sokkel. Søknadsfristen for 23. runde er 2. desember, med planlagt tildeling i første halvdel av 2016.

- 2014 var for øvrig et år med forholdvis stor aktivitet i Barentshavet, sier Ptils fagekspert på nordområdene, Sigurd Robert Jacobsen.

- Fra et sikkerhetsmessig ståsted kan vi oppsummere med at aktiviteten foregikk uten uhell eller ulykker av betydning, påpeker han.

Jacobsen understreker at 2015 vil bli en milepæl i nord ved at Goliat etter planen starter opp. Dette blir det første oljefeltet som kommer i produksjon i norsk del av Barentshavet.

- Vi er imidlertid urolige for at flere av selskapene som etablerte avdelinger i Nord-Norge for å forberede økt aktivitet, i ettertid har redusert bemanningen eller stengt kontorene som konsekvens av oljeprisfallet. Det er viktig at industrien nå tenker langsiktig og er godt forberedt på oppgavene som etter hvert skal løses i Barentshavet, sier fagdirektør Carlsen.

"I sum ser vi at Ptils og næringens definerte prosjekter er svært sentrale. Det er viktig at disse prioriteres."

Samarbeid
Han understreker at tilsynet fortsetter med hovedprioriteringen Nord for fullt i 2015.

- Vi jobber med en rekke innfallsvinkler og utfordringer knyttet til Barentshavet.

- Overordnet er Ptils signal til selskapene at samarbeid er veien å gå for å sikre forsvarlig drift lengst nord på sokkelen.

- Ptil jobber ellers med å vurdere utfordringer knyttet til vinterisering av rigger og tilgang på avlastningsrigg. Det er et regelverkskrav at en eventuell blow-out skal kunne bekjempes året rundt. Avlastningsriggen må derfor være designet for helårsbruk, selv om leteboringen skal gjennomføres i sommerhalvåret. Selskapene skal ta høyde for at en eventuell utblåsing kan pågå over tid, sier Carlsen.

- Samarbeid er løsningen også på dette området. Selskapene bør planlegge for å gå inn i samme område samtidig - for å sikre tilgang på avlastningsrigg. Samtidighet vil også være mer kostnadseffektivt.

- Ptil forventer at det enkelte selskap planlegger for samarbeid i forbindelse med tildelinger i 23. runde. Dette bør etableres tidligst mulig i prosessen.

Standardisering

Inneværende år vil for øvrig preges av standardisering for Arktis i regi av ISO. Gruppen ISOTC67 har startet arbeidet med seks konkrete standarder knyttet til petroleumsaktivitet i Barentshavet. Dette er en satsing Ptil er svært positiv til.

- Standardisering, både generelt og for nordområdene spesielt, er viktig for sikkerheten og et høyt prioritert tema for Ptil, understreker Carlsen.

Han er også er opptatt av å videreføre det internasjonale samarbeidet i Arktis.

- Internasjonalt myndighetssamarbeid vil styrkes i 2015. Ptil skal blant annet delta aktivt i gruppen Arctic Offshore Regulators’ Forum (AORF). I tillegg vil vi jobbe direkte med relevante problemstillinger via våre bilaterale avtaler med Russland, USA og Canada.

Arctic Safety Summit
I slutten av oktober 2015 skal Ptil arrangere konferansen Arctic Safety Summit 2015 i Tromsø. En topplederkonferanse vil innlede arrangementet, som totalt skal gå over tre dager.

Konferansens første dag blir et toppledermøte rettet mot de viktigste beslutningstakerne og premissleverandørene for sikker petroleumsvirksomhet i nord. Hit vil Ptil invitere de øverste lederne i næringen, ministre, andre myndighetsrepresentanter i Norge og internasjonale aktører med erfaring fra Arktis. Målet er å se de sikkerhetsmessige utfordringene i Barentshavet i sammenheng med mulighetene for området.

De tre dagene i Tromsø vil rette seg mot tre ulike hovedmålgrupper. På dag to, etter den innledende topplederkonferansen, avholdes det en fagkonferanse. Her skal man blant annet presentere og vurdere status for de viktigste sikkerhetsrelaterte prosjektene som er under arbeid i Norge.

Tredje dag vil koordineres av Universitetet i Tromsø – og vies til forskning og forskningsbehov tilknyttet petroleumsvirksomhet i Arktis.

Arbeid som sier seks

Ptil vil i 2015 arbeide med noen av de sentrale utfordringene ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet gjennom seks egne arbeidsgrupper.

Samtidige operasjoner

Arbeidet skal se på nytten av samtidige operasjoner i et begrenset område i Barentshavet med hensyn til delte beredskapsressurser, oljevernressurser, logistikkløsninger og evne til raskt å sette i gang en avlastningsboring dersom det er påkrevd.

Kartlegging av is- og snøforhold

Ptil skal bidra til å innhente kunnskap om forekomst av isfjell, knult (growlers), mindre isbiter og snøfall som kan true operasjoner nord for 73. breddegrad. Is som er vanskelig å oppdage i dette området, representerer en risiko for sikre boreoperasjoner.

Egnede boreinnretninger

Ptil skal bidra til å utrede risikopotensialet ved bruk av nedsenkbare boreinnretninger sammenlignet med boreskip i områder der det kan forekomme knult og mindre isbiter som kan true integriteten til bore- og brønnkontrollutstyr i havoverflaten. Arbeidet skal blant annet vurdere behov for ulike typer boreinnretninger og forenklet flytting av innretninger mellom flere sokler.

Risikoutsatte grupper, arbeidsmiljø

Arbeidsgruppen skal bidra til å innhente kunnskap om arbeidsmiljørisiko for arbeidstakere som jobber på innretninger i nordområdene. Kunnskapen skal danne grunnlag for Ptils strategi og prioriteringer innenfor arbeidmiljøområdet og bidra til å identifisere behov for forskning og utvikling.

Konstruksjonssikkerhet

Ptil skal bidra til å utrede utfordringer knyttet til konstruksjonssikkerhet. Noen av temaene for gruppen, er bevegelse av semier og skip i islagt farvann, last på konstruksjoner ved forekomst av isklumper i bølger, bedre modeller for ising og sprekkvekst/brudd i materialer ved temperaturer under -20 °C.

Alternative transport- og evakueringsløsninger

Denne arbeidsgruppen skal se på alternative metoder for transport og evakueringsmetoder for flytting av personell til og fra innretninger ved hjelp av løfteutstyr. Dette er metoder som kan være aktuelle når helikopter ikke er tilgjengelig (f.eks ved langvarig tåke), eller dersom helikoptertransport er lite egnet (f.eks som følge av avstand).

Studier om nord:
(Tekst: Morten Gjerstad)

Åpenhet om lukking

Kulde øker behovet for innelukkede områder på innretninger i nordområdene. Ptil har satt i gang en studie for å se hvilke konsekvenser innelukking kan ha for risiko knyttet til brann og eksplosjonsfare ved en eventuell hendelse.

Bitende vind og lave temperaturer vil gjøre arbeidshverdagen tøffere for offshorearbeidere i arktiske områder. For å skjerme mennesker og utstyr fra de tøffe elementene, kan det bli behov for mer lukkede moduler enn det vi ser på eksisterende innretninger på norsk sokkel. Faren er imidlertid at mer innelukking kan øke brann- og eksplosjonsrisikoen vesentlig.

- Standardløsningen ved en gasslekkasje er at naturlig ventilasjon sørger for den beste luftingen, sier fagleder for prosessintegritet i Ptil, Torleif Husebø.

- Selv små lekkasjer, som ellers ville ventileres bort naturlig, kan gi brennbare gasskyer når modulene lukkes med vegger og paneler. Vi har derfor satt i gang en studie som skal gi oss økt kunnskap om risikoen ved innelukking og hvilke tiltak som kan kompensere for dette.

Tiltak som har kommet fram, er blant annet mekanisk ventilasjon ved deteksjon av gass. Studien viser også at en tilpasset løsning, der man tillater noen åpninger i veggene, kan gi vesentlig reduksjon i eksplosjonstrykk. Mye kan for øvrig gjøres med selve utformingen av prosessområdet.

Eksplosjonspaneler som gir etter for trykk, strategisk plassering av utstyr, isolering av tennkilder samt inertgass og vannspray som kan redusere eksplosjonstrykk, er eksempler som har kommet fram i studien.

- Man må nå se på hvordan snø og is kan redusere effektiviteten av disse tiltakene. Det er også usikkerheter knyttet til hvordan en brann vil spre seg i et lukket område. Dette jobbes det videre med, sier Husebø.

Kjølige konsekvenser

Når petroleumsaktiviteten flytter lenger nord, oppstår nye utfordringer knyttet til boring. Polare lavtrykk, drivis, store avstander og magnetisk misvisning er forhold som må takles av næringen.

De fleste boreoperasjoner i Barentshavet er utført i sommerhalvåret.

- Vi vet foreløpig ikke nok om hvordan klimaet vinterstid kan komme til å påvirke boringen, sier Ptils Svein Horn.

Det jobbes nå med å samle inn kunnskap om de unike situasjonene som kan oppstå i nordområdene knyttet til bore- og brønnteknologi.

- Polare lavtrykk kan oppstå raskt og uten varsel. De kan medføre alvorlige brønnkontrollutfordringer i kritiske faser av operasjonen. Dersom borestrengen ikke blir hengt av i utblåsningssikringsventilen (BOPen), kan det i verste fall medføre at stigerøret slites av, sier Horn, som er tilknyttet fagmiljøet for Boring og brønnteknologi i Ptil.

- Vi ser derfor at det er viktig å ha gode prosedyrer for å sikre en brønn umiddelbart ved plutselige skiftninger i været, sier han.

At de polare lavtrykkene er vanskelige å forutse, skyldes til dels mangelen på værmålingsstasjoner i Barentshavet. Det pågår nå et samarbeid med Metrologisk Institutt for å se på hvilke muligheter industrien har for å forbedre varslingen.

Usikre faktorer
Små drivende isblokker, også kalt knult, kan komme inn under riggen og true brønnkontrollutstyret.

- Stigerør og kontrollinjer til BOPen kan bli forstyrret. Knulten utgjør dermed en risiko for boreinnretningen. De lange mørkeperiodene i vinterhalvåret kan gjøre det vanskelig å oppdage knulten i tide, påpeker Horn.

Anlegg, systemer og utstyr kan bli utsatt for lavere temperaturer enn det er konstruert for.

- Nedising kan også gi større vektbelastning enn utstyret er beregnet for. Fallende is fra kran og boretårn kan ha alvorlige konsekvenser.

Forstyrrelser fra elektriske strømmer i ionosfæren kan føre til magnetisk misvisning og dermed påvirke målingen av brønnbaner.

- Problemet øker jo lenger nord boreaktiviteten foregår, sier Horn.

- Nøyaktige retningsdata er avgjørende med tanke på plassering av den opprinnelige brønnbanen, og ved boring av avlastingsbrønn øker usikkerheten ytterligere. Men det utvikles utstyr og metoder som kan gi mer nøyaktig retningsdata og dermed redusere risikoen for at problemet oppstår.

Store avstander betyr for øvrig at boreoperasjonene må planlegges ekstra nøye, siden innretningene vil være langt unna forsyningstjenester og baser.

Horn mener at det er snakk om overkommelige utfordringer, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til klima i de nordlige og østlige delene av Barentshavet.

Dykk i dykking

For å være faglig forberedt på mulige dykkeoperasjoner lengst nord på sokkelen, har Ptil innhentet erfaring fra kanadisk petroleumsindustri.

I Canada har man høstet verdifulle erfaringer knyttet til dykking i kaldt klima i forbindelse med petroleumsvirksomhet utenfor Newfoundland. I oktober 2014 dro fagpersonell fra Ptil til St. John’s for å innhente kunnskap.

- Her har de utført bemannede undervannsoperasjoner knyttet til petroleumsvirksomhet i kaldt klima helt siden 1980-tallet. For oss var det viktig å få innspill som kunne bekrefte eller avkrefte antatte problemstillinger, sier Olav Hauso.

De lave temperaturene kan utgjøre en stor utfordring ved dykking. I Canada er det registrert havbunnstemperaturer under frysepunktet, ned mot -0,7°C, i sommersesongen.

- Kanadierne hadde hatt problemer knyttet til blant annet dykkeres pustegass på grunn av de lave sjøvannstemperaturene, og man brukte derfor oppvarming av pustegassen som standard prosedyre. Dette vil vi se nærmere på, sier Hauso, som er én av Ptils eksperter på dykking.  

Hyperbart
Noen av hovedutfordringene ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet, er de lange avstandene og mangelen på infrastruktur.

I tillegg til dette påpeker Hauso at et hyperbart mottaksanlegg må på plass før man kan starte dykkevirksomhet i nord. Et slikt anlegg må inneholde et trykkammer som dykkerne overføres til når spesialbygde, hyperbare livbåter kommer til land. Anlegget må knyttes opp mot egnede fartøyer som kan plukke opp en hyperbar livbåt fra sjøen.