Foto av Hilda Kjeldstad

Kontinuerlig koordinering



- Regelverket er selve fundamentet for det høye sikkerhetsnivået i norsk petroleumsvirksomhet, fastslår Ptils nye regelverkskoordinator, Hilda Kjeldstad.

Selv om struktur og grunnprinsipper ligger fast, er regelverket for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten i stadig endring.

- Den videre utviklingen av regelverket kan være avgjørende for om vi klarer å få ytterligere reduksjon av risiko og forbedring av sikkerheten, sier regelverkskoordinator Hilda Kjeldstad, som 1. januar 2015 tok over jobben med å lede og samordne regelverksarbeidet i Ptil.

- Regelverket for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten er ikke bare et juridisk rammeverk, men skal tjene et formål. Det skal være et hensiktsmessig verktøy for å oppnå kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået, og et redskap for myndighetenes tilsyn og håndtering, understreker hun.

Læring
Regelverket vi har i petroleumsvirksomheten i dag, er resultat av en lang rekke forbedringer og reformer helt siden aktiviteten startet på norsk sokkel på 1960-tallet.

Læring av hendelser har vært en kjerne i regelverksutviklingen i alle disse årene.

Katastrofen med flotellet Alexander L. Kielland 27. mars 1980, hvor 123 mennesker omkom, førte til omfattende endringer av både regelverket og tilsynsordningen i Norge. Kielland-katastrofen var blant annet avgjørende for arbeidet med den nye petroleumsloven som trådte i kraft i 1985 - og for innføringen av internkontrollprinsippet i virksomheten.

- Også i dag bygger mange av de viktige regelverksendringene på læring fra ulykker og alvorlige hendelser, poengterer Kjeldstad, som har arbeidet i Ptil siden 2004, både som jurist og tilsynskoordinator.

- Ptils forslag til endringer i regelverket for livbåter, bygger på læring fra det mislykkede testdroppet på Veslefrikkfeltet i 2005 og på forbedringsarbeidet som har pågått i næringen etter hendelsen.

- Etter samme mønster er Ptils forslag til regelverksendringer for avlastningsboring basert på læring fra Deepwater Horizon-katastrofen i Mexicogolfen i 2010, sier hun.

Den siste, store regelverksreformen i Norge trådte i kraft i 2011, ved innføringen av et helhetlig regelverk for petroleumsvirksomhet til havs og på land.

"Også i dag bygger mange av de viktige regelverksendringene på læring fra ulykker og alvorlige hendelser."

Balansegang
Utviklingen av regelverket foregår i nært samarbeid med partene i næringen. I dette arbeidet er Regelverksforum en sentral arena. Her møtes representanter for arbeidstakerne, arbeidsgiverne og myndighetene flere ganger i året, og det er ofte her regelverksendringer initieres.

- Forumet sikrer bred forankring og medvirkning. Vi opplever at samarbeidet mellom partene fungerer godt. Det er ikke alltid enighet, men slik vil det være. Partene har ulike ståsted og meninger. Møtene preges likevel av åpenhet og forståelse for hverandres roller, sier Kjeldstad.

- Ett eksempel på uenighet gjelder forholdet mellom funksjonskrav og spesifikke krav på arbeidsmiljøområdet. Arbeidstakere ønsker mer spesifikke krav enn arbeidsgiverne. Men når partene er uenige, er det Ptils oppgave som regelverkseier å forsøke å balansere og ta hensyn til partenes interesser.

Samspill 
Regelverket er selve fundamentet for det høye sikkerhetsnivået i norsk petroleumsvirksomhet. Den videre utviklingen av regelverket kan være avgjørende for om vi klarer å få til fortsatt risikoreduksjon og forbedring av sikkerheten.

- Men vi får det ikke til uten at partene støtter opp - både direkte, ved etterlevelse av kravene, og indirekte gjennom arbeidet med bransjestandarder.

- Forutsigbarhet er også et nøkkelord; Ptil er svært opptatt av dette. Ansvarsfordeling er et kjernebegrep. Hver enkelt aktør må ta det ansvaret man sitter med i henhold til regelverket.

- Dagens regelverk er robust og hensiktsmessig. Slik vi ser det, er det ikke behov for de store strukturelle endringene i regelverket per i dag. Dette bekreftet også Engen-utvalget i sin rapport, sier Kjeldstad, og refererer til ekspertgruppen ledet av UiS-professor Ole Andreas Engen.

På oppdrag fra Arbeidsdepartementet foretok utvalget en grundig gjennomgang av tilsynsstrategi og HMS-regelverk i norsk petroleumsvirksomhet. Rapporten ble lagt fram i august 2013, og konkluderte med at det norske reguleringsregimet fungerer bra.

- Dette stemmer overens med vår oppfatning. Vi har et formåls- og risikobasert regelverk med vekt på funksjonskrav, og disse prinsippene anses som velfungerende. Overordnet sett opplever vi at partene er godt fornøyd med regelverket, sier Kjeldstad.

Standardisering
- Videreutviklingen av et godt sikkerhetsnivå i petroleumsvirksomheten er et felles ansvar. Det er derfor avgjørende at næringen kjenner regelverket og støtter opp om grunnprinsippene, påpeker hun.

- Forutsetningen for å kunne fortsette med funksjonsbasert regulering, er utvikling og videreutvikling av standarder og normer som regelverket kan vise til. Hvis dette arbeidet forvitrer, faller fundamentet for funksjonsbasert tilnærming bort.

- Det er ellers et bærende prinsipp i Norge at selskapene må ta i bruk ny kunnskap og sikre kontinuerlig utvikling og forbedring av sikkerhetsnivået. Dette er ikke bare en forventning; det er et krav fra Ptils side, fastslår Kjeldstad.

- Dersom vi ser at aktører i næringen ikke etterlever regelverket, må vi vurdere behovet for å tydeliggjøre kravene. Å godta svekket sikkerhet, er ikke et alternativ.

Alltid for hånden

Regelverket er lett tilgjengelig på www.ptil.no/regelverk.

Her finner du elektronisk versjon av forskriftene, veiledninger til forskriftene, fortolkninger, oversikt over høringer, vedtatte regelverksendringer og lenker til standarder.

Statistikken viser at Ptils regelverkssider har cirka 10 000 treff hver måned. Nettsidene er tilpasset mobil og nettbrett, som betyr at brukerne våre i praksis alltid har tilgang til regelverket.