Foto av Erik Hörnlund

Ansvar for store og små



I Norge blir noen av verdens største oljeselskaper ganske små. De er likevel under konstant oppsyn.

Her i landet domineres olje- og gassvirksomheten av Statoil, som totalt står for rundt 70 prosent av aktiviteten og 80 prosent av produksjonen på norsk sokkel. Dette betyr at tilsyn med Statoils sokkelaktivitet er eksklusivt ivaretatt i Ptil, der en stor gjeng med ansatte jobber for å føre tilsyn med den hjemlige giganten. Laget heter T-1 på internspråket.

Men virksomheten på norsk sokkel foregår som kjent i regi av en rekke andre selskaper. For myndighetene er det like viktig å ha sikkerhetsblikket rettet mot resten av oljeselskapene – og mot rederne og boreriggene, entreprenørene og de som drifter landanleggene innen olje- og gassvirksomheten.

Alt dette gjenspeiles i Ptils laginndeling.

Sammensatt gjeng
T-2 er kortnavnet på ett av lagene. Det har ansvar for å følge opp 12 av de store og små operatørselskapene som ikke er Statoil.

Blant disse er den internasjonale giganten Shell, som opererer Draugen og Ormen Lange. I tillegg bor pionerselskapet ConocoPhillips under T-2-taket, med sine totalt 17 innretninger på Ekofisk og Eldfisk. Her er de samboer med Goliat-utbygger Eni, Gjøa-drifter GDF Suez og den svenske funnsuksessen Lundin, som for tida hører mye på Edvard Grieg. Under samme møne finner vi tyske RWE, danske Dong og Maersk, østerrikske OMV, kanadiske Suncor, britiske Premier og norske Rocksource. I sum en svært så sammensatt og internasjonal forsamling.

Koordinatoren for mangfoldet heter Erik Hörnlund. Han er egentlig svensk, men norskbasert i mange år – og han kjeder seg ikke.

- En faglig interessant og spennende jobb, fastslår Hörnlund.

- I T-2 betyr mangfoldet at vi må forholde oss til en rekke forskjellige styringssystemer, ett for hvert av de 12 selskapene.

- Arbeidsoppgavene spenner med andre ord vidt og bredt, og man får følge store prosesser gjennom flere år. Utbyggingsprosjektene jobber vi med fra før PUD, gjennom byggefasen og videre inn i drift, opplyser han.

Goliat er blant utbyggingene Ptil og T-2 har fulgt siden fødselen. PUDen for Goliat ble godkjent så langt tilbake som i juni 2009, og feltet var opprinnelig planlagt med oppstart i november 2013. Slik ble det som kjent ikke.

Prosjektet har møtt flere utfordringer og store forsinkelser. Plan for oppstart av Goliat, som blir det første oljefeltet i norsk del av Barentshavet, er i skrivende stund august 2015.

Læren etter Goliat
Enis utbygging i Barentshavet har krevd store ressurser også hos myndighetene de siste årene. Siden 2010 har Ptil ført tilsyn med Eni og Goliat gjennom alle faser av prosjektet, inkludert byggingen ved Hyundai-verftet i Sør-Korea.

- Totalt har vi gjennomført 15 tilsyn, eller verifikasjoner, til og med 2014. I 2015 er det planlagt ytterligere tre tilsyn, forteller Hörnlund.

Han har lært mye av Goliat-prosessen.

- Fra Ptils perspektiv vil jeg trekke fram tre områder.

- Først og fremst har vi gjort noen observasjoner rundt organiseringen av et utbyggingsprosjekt av denne typen. Noen spørsmål illustrerer problemstillingene:

- Hvordan sikrer operatøren god nok styring av slike prosjekter? Hvor bør grenseflaten gå mellom operatør og hovedentreprenør – med henblikk på kontraktsmodell og prosjektstyring? Bevissthet rundt ansvarsfordelingen er sentral, og erfaringene fra Goliat bør være relevante for flere.

- Et annet lærepunkt i Ptil dreier seg om involvering av lisensen. Underveis i arbeidet med Eni og Goliat var vi opptatt av at Statoil som medeier ble trukket inn ved viktige milepæler. Målet var ansvarliggjøring, og å sikre at rettighetshaverne samlet sto bak viktige vurderinger og valg i prosjektet. Det slo heldig ut.

- Vi har for øvrig vært opptatt av at Goliat ikke skulle reise for tidlig fra verft, og dermed ta med store mengder arbeid offshore. Eni var lydhøre overfor våre signaler, fastslår tilsynskoordinatoren - og understreker at dialogen mellom Ptil og operatørselskapet har vært god og konstruktiv gjennom hele prosessen.

Prinsipper
Spennet av faglige vurderinger i T-2 er stort, noe sammensetningen av selskaper indikerer. Og sakene kan være prinsipielle.

- Temaet gjenbruk av eksisterende innretninger har den siste tida medført diskusjoner i Ptil. Vi har blant annet jobbet med spørsmål knyttet til Huldra. ConocoPhillips ønsker å bruke den gamle Statoil-innretningen på Tommeliten Alpha. Dette er en kreativ løsning som er i tråd med signaler om god ressursutnyttelse fra sentrale myndigheter og vedtak i Ospar – men det er samtidig en variant vi ikke har sett på norsk sokkel før.

- Denne typen saker krever grundige vurderinger fra vår side. Den største utfordringen i slike sammenhenger er at selskapene ønsker Ptils overordnete synspunkter i god tid før de sender inn PUD-søknaden - av gode grunner. Vi må imidlertid gjøre våre vurderinger i rett rekkefølge, og verken kan eller vil forhåndskonkludere saksbehandlingen av PUDen.

- Dette er en balansegang som lar seg løse, men det krever presisjon, påpeker Hörnlund.

- Ptils oppdrag er å være både førerhund og vaktbikkje for virksomheten, slår han fast.

Tilsynslag i Ptil

T-1: Statoils sokkelvirksomhet.

T-2: ConocoPhillips, Shell, Eni, GDF Suez, Dong, Lundin, Suncor, Premier, RWE, Maersk, OMV og Rocksource.

T-3: BP, Talisman, ExxonMobil, Total, BG, Det norske, Wintershall, Noreco, Centrica, E.ON, Idemitsu, rettighetshavere prekvalifisert som operatør og øvrige rettighetshavere.

T-L: Statoil (landanlegg), Esso (landanlegg), Shell (landanlegg), Naturkraft, Gassco og Gassnova.

T-F: Flyttbare boreinnretninger og boreentreprenører.

T-E: Entreprenører.

Sammensetningen av selskaper i T-2 og T-3 er ikke statisk. Operatørselskapene flyttes mellom de interne tilsynslagene med ujevne mellomrom for å kalibrere arbeidsomfanget med de tilgjengelige ressursene internt.

Hva er tilsyn?

Begrepet tilsyn, slik det brukes i petroleumsvirksomheten, er krevende å forstå og forklare. I korte trekk kan vi imidlertid si at Ptils tilsyn omfatter mye mer enn et besøk på en offshoreinnretning eller et landanlegg.

Den største delen av tilsynsvirksomheten foregår i dialogen mellom Ptil og næringen – ved at vi gjennomfører revisjoner, etterspør planer, analyser, dokumentasjoner, informasjon etc.

Et konkret tilsyn (revisjon) kan bestå av ett eller flere innledende møter med et selskap. I tillegg kommer ofte en verifikasjon, som kan være et offshorebesøk. De samlede funnene oppsummeres i rapporter som publiseres på Ptils nettsted.

Tilsyn er med andre ord helheten i kontakten mellom Ptil og tilsynsobjektene, og omfatter også granskinger og behandlingen av SUT- og samtykkesøknader.