Foto av hele borelaget i Ptil

500 års boreerfaring



For Ptils boreeksperter er bred kunnskap og lang erfaring viktige verktøy når en hel næring skal følges opp.

Gjennom hele levetiden til et felt står ett område sentralt: Boring og brønn. Fagfeltet er omfattende, med mange ulike disipliner. Så også i Ptil.

For å følge opp at næringen driver virksomheten forsvarlig, trenger myndighetene gode fagfolk med lang og sammensatt erfaring. Det kan Monica Ovesen, fagleder for fagområdet Bore- og brønnteknologi, trygt slå fast at Ptil har.

- Våre 18 fageksperter har totalt 527 års fartstid fra oljebransjen, et gjennomsnitt på utrolige 29,3 år per person. Samtlige har jobbet offshore, og mange har lang fartstid fra operasjonelle miljøer, sier hun.

- Selv om faggruppen har lang erfaring, prioriterer vi faglig utvikling og bruker en del tilgjengelig tid på viktige prosjekter, kurs, konferanser og videreutdanning. Det er viktig å være oppdatert, understreker faglederen.

De 18 ekspertene i fagområdet hennes er spredt rundt i Ptils ulike tilsynslag som følger opp operatører, entreprenører og flyttbare innretninger. Her arbeider de med revisjoner, granskinger og samtykkebehandlinger, og bidrar ellers med sin fagekspertise i regelverksutvikling, standardisering, PUD-behandling, konsekvensutredninger og annen saksbehandling.

- Den brede erfaringen i laget kommer godt med når krevende beslutninger skal tas, påpeker Ovesen.

Læring
Læring etter hendelser er sentralt for Ptil. Så også innenfor boring, som er en del petroleumsvirksomheten med betydelig storulykkepotensial og mange alvorlige hendelser på rullebladet.

De siste årene har boregjengen i Ptil brukt mye ressurser på å oppsummere og dele erfaringene etter alvorlige situasjoner på norsk sokkel - som den undersjøiske gassutblåsingen på Snorre A i 2004 og den langvarige brønnsituasjonen på Gullfaks C i 2010. Også storulykken på Montara utenfor Australia i 2009 og på Deepwater Horizon/Macondo i Mexicogolfen i 2010 har vært bearbeidet gjennom et omfattende Ptil-prosjekt. Det ble ledet av Hilde-Karin Østnes fra fagområdet Bore- og brønnteknologi, og prosjektet avla sin siste rapport i februar 2014 – etter nesten fire år med grundige analyser av ulike aspekter ved de to ulykkene.

- Ptil så raskt at vi var nødt til å lære av erfaringene etter Montara og Macondo, og nedsatte prosjektet kort tid etter ulykken i USA. Begge hendelsene er relevante for den totale sikkerhetstilnærmingen og har spesielt mange lærepunkter innenfor boring. Dette er erfaringer vi fremdeles jobber med å få innarbeidet i virksomheten i Norge, sier Ovesen

- På bakgrunn av det vi nå vet, arbeider Ptil sammen med næringen om et læringsprosjekt for robust brønndesign. Vi er også opptatt av å etablere god beredskap for å drepe eventuelle utblåsinger på norsk sokkel så fort som mulig.

- Stikkord her er valg av boreinnretning, tilgang på rigg og nødvendig utstyr for å håndtere en utblåsing og samordning av boreoperasjonene. Sistnevnte er ikke minst relevant for Barentshavet, påpeker faglederen.

"Den brede erfaringen i laget kommer godt med når krevende beslutninger skal tas".

Forventer pluggebølge
Et annet område som har stått høyt på Ptils agenda de siste årene, er plugging og forlating av brønner. Tilsynet har særlig jobbet for å få selskapene til å kvitte seg med midlertidige brønner som har blitt stående over flere år.

Fra årsskiftet 2015 er regelverket på området innskjerpet. Nye letebrønner kan nå ikke lenger forlates midlertidig i mer enn to år, mens reservoardelen i utvinningsbrønner må plugges permanent innen tre år, så fremt brønnen ikke overvåkes kontinuerlig.

- Selskapene erkjenner nå i større grad at det kan være fordeler med å plugge brønnene så fort som mulig, sier sjefingeniør og bore-ekspert Johnny Gundersen.

Riggtilgang
Én av utfordringene for å få plugget brønner, har vært mangel på tilgjengelige rigger. Nå har situasjonen i riggmarkedet snudd. Det har ført til spørsmål om myndighetene bør pålegge næringen å benytte ledig riggkapasitet til å plugge brønner.

- Vi oppfordrer til permanent plugging, men vi pålegger ikke. Ptil har ingen hjemmel i regelverket for å kunne pålegge en operatør å plugge brønner permanent, med mindre brønnen har store utfordringer knyttet til brønnintegritet, sier Gundersen.

- Vi forventer likevel at selskapene forholder seg til regelverket og enten plugger eller reetablerer barrierer i brønner som ikke møter kravene i regelverket.

Teknologiutvikling 
- Det kan virke som om det store omfanget av framtidige pluggeoperasjoner har gått opp for selskapene først de siste årene, påpeker Gundersen.

- Da er det bra at flere aktører er i gang med å utvikle nye og mer effektive metoder for brønnplugging. Blant annet pågår det flere prosjekter knyttet til utvikling av ny teknologi for brønnplugging i regi av Norges forskningsråd.

- Næringen må også se nærmere på hvordan de kan dokumentere at barrierene som skal hindre lekkasjer, er tilstrekkelig robuste. Her er det fremdeles utfordringer som må løses.

Gundersen oppfordrer industrien til å jobbe sammen for å komme opp med nytt utstyr og nye pluggemetoder.

- Selv om pluggebølgen ikke treffer alle samtidig, står alle selskapene overfor de samme utfordringene. Brønnene deres skal på ett eller annet tidspunkt plugges, så de har mye å tjene på å samarbeide, understreker han.

Automatisert framtid
Når fagleder Ovesen skuer inn i framtiden for fagfeltet sitt, ser hun et boredekk helt fritt for mennesker.

- Det at mennesker er involvert i manuelle operasjoner på boredekket, medfører økt risiko for hendelser. Derfor er automatiserte boredekk framtiden, mener hun. - Automatiserte operasjoner vil ikke bare ha stor betydning for sikkerheten. De er også mer kostnadseffektive, fordi operasjonene kan repeteres nøyaktig.

Ovesen ser med forventning fram til at nye konsepter skal prøves på testrigger i Stavanger i løpet av 2015 - og medgir at den stadige utviklingen innenfor faget er med på å gjøre jobben i Ptil både spennende og givende.

- Det er viktig for Ptil å følge opp nye boremetoder, delta i faglig tunge prosjekter, og hele tiden jobbe med å holde oss faglig på høyde med næringen.

- For oss som jobber her, betyr det mye å kunne bidra til bedre sikkerhet på sokkelen, konkluderer Ovesen.