Gå til hovedinnhold

Spørsmål og svar om nordområdene

Petroleumsvirksomhet i nordområdene er et stadig aktuelt tema. Vi har derfor samlet store og små spørsmål om virksomheten i nord, med utgangspunkt i helse, miljø og sikkerhet.


Rapporten Technology and operational challenges for the High North (2011) beskriver tekniske og operasjonelle utfordringer ved petroleums- virksomhet i Norges nordområder.

Last ned pdf av rapporten
 

Kalde utfordringer – helse og arbeidsmiljø på innretning i nordområdene (2010) tar for seg de største utfordringene forbundet med å arbeide i det barske klimaet i Barentshavet.

Last ned pdf av rapporten

 

1. Hvor er nordområdene?
I regjeringens nordområdestrategi er nordområdene definert geografisk som land- og havområdene fra Sør-Helgeland i sør til Grønlandshavet i vest og Petsjorahavet (det sørøstlige hjørnet av Barentshavet) i øst.  

De mest relevante områdene for Ptils myndighetsområde er de nordøstlige delene av Norskehavet og de sørlige og vestlige delene av Barentshavet. Dette er områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet, og omtales også som oljeprovinsen Barentshavet.

I 2013 besluttet Stortinget å åpne området som grenser mot russisk kontinentalsokkel for petroleumsvirksomhet. Denne delen kalles også for Barentshavet sørøst

2. Hvilke erfaringer har vi med petroleumsvirksomhet i disse områdene?
Petroleumsvirksomhet utenfor Nord-Norge ikke er noe nytt fenomen, verken for næringen eller myndighetene.

Leteboring har pågått i over 30 år og gassfeltet Snøhvit utenfor Hammerfest ble påvist i 1984. Snøhvit ble den aller første utbyggingen i Barentshavet, med produksjonsstart  i 2007. Goliat, som har planlagt produksjonsstart i 2015, blir det første oljefeltet i produksjon i området.

Johan Castberg (Castberg) kan bli det tredje feltet i produksjon i Barentshavet. Castberg ligger om lag 240 kilometer nord for Hammerfest og 200 kilometer sør for Bjørnøya, og består av funnene 7220/8-1 Castberg (tidligere Skrugard) og 7220/7-1 Havis. Statoil er operatør. Castberg ble påvist i 2011 og er det største funnet siden Goliat i 2000. Med Castberg ble en «ny oljeprovins» åpnet i Barentshavet.  Havis ble påvist i 2012.

3. Er sannsynligheten for å få en ukontrollert utblåsning høyere i Barentshavet enn lenger sør?
Nei. Erfaring og kunnskap viser at geologien i området ikke er mer komplisert å bore i enn andre steder på sokkelen. Brønnene er generelt kortere siden reservoarene ligger grunnere. Dette medfører kortere boretid og robust brønndesign er enklere å få til. Det er heller ikke høyt trykk i reservoarene, i motsetning til enkelte steder i Nordsjøen og i Norskehavet.

Det er imidlertid større usikkerhet i retningsmålingsdata så langt nord på grunn av sterkere magnetfelt ved polene.
 

4. Hva er de sikkerhetsmessige utfordringene i nordområdene?
Nordområdene, spesielt Barentshavet, kjennetegnes av store avstander, manglende infrastruktur, mørketid og et tøft klima med lave lufttemperaturer. Dette skaper utfordringer på flere områder, blant annet for arbeidsmiljø og beredskap. I kritiske situasjoner gjør store avstander og utfordrende klima evakuering av personell vanskeligere og mer tidkrevende.

Det harde klimaet, med lave temperaturer og isdannelse på utstyr og overflater, påvirker også forholdene for de som arbeider på innretningene i sterkere grad enn andre steder på sokkelen.
 

5. Hvordan påvirker kulde de fysiske arbeidsforholdene?
Det harde klimaet innebærer ekstreme kuldeeksponeringer. Ifølge rapporten Kalde utfordringer – helse og arbeidsmiljø på innretning i nordområdene kan sykdom eller skader oppstå som direkte følge av kuldeeksponering, og risikoen for arbeidsrelaterte ulykker er høyere. Det er derfor viktig at industrien kjenner til og iverksetter tiltak mot helsemessige problemer forbundet med eksponering i kaldt klima.

Gode rutiner, vinterisering av innretninger og tilstrekkelig med personell som kan bytte på arbeidsøkter utendørs er viktige faktorer for gode arbeidsforhold i kalde omgivelser.
 

6. Hva er vinterisering?
Vinterisering er å tilrettelegge innretninger med utstyr og arbeidsplasser slik at de kan operere som normalt også i strengt vinterklima. Det viktigste og mest omfattende tiltaket er innebygging av innretninger, noe som medfører tilleggsutfordringer med hensyn til muligheter for gassansamling og eksplosjonsfare.

Eksempler på vinterisert utstyr er varmeisolerte rør, arbeidsklær som er spesialdesignet for bruk i lave temperaturer og bedre belysning med tanke på mørketid.
 

7. Hva er de viktigste tiltakene for å hindre skade på ytre miljø?
Petroleumsvirksomhet i nordområdene har bidratt til å sette miljøspørsmålet høyt på den offentlige agendaen, og særlig oljevernberedskap er i fokus. Men selv om oljevernberedskap er en viktig barriere, er det viktig å understreke at det ikke er det viktigste tiltaket mot miljøskader.

Det viktigste bidraget til sikkerhet for miljøet er å forebygge. Dette er like relevant i nord som på resten av sokkelen. Eksempler på slik forebygging er robust brønndesign, gode prosedyrer, kunnskap og godt egnede innretninger.
 

8. Hvor stor er forekomsten av isfjell og drivis i Barentshavet?
Den delen av Barentshavet som har vært mest aktuell for Ptils myndighetsutøvelse er vanligvis isfritt. Ved et par anledninger har det likevel vært observert isfjell så langt sør som til like utenfor kysten av Finnmark.

Industristandarden NORSOK N-003 viser grovt både en 100-årsgrense og en 10 000-årsgrense i forhold til sannsynligheten for hvor langt sør isfjell vil flyte. Skrugard-funnet ligger for eksempel innenfor 10 000- årsgrensen for isfjell og feltene Snøhvit og Goliat ligger tett opp til 10 000- årsgrensen for drivis.
 

9. Hvilke tiltak finnes mot drivis og isfjell?
Ved eventuell utbygging i områder innenfor grensene for isfjell og drivis, er det nødvendig å vurdere tiltak. Det kan være å dimensjonere innretningene slik at de tåler kollisjon, eller bruke undervannsinnretninger med nedgravde brønnhoder, ventiltre og eventuelle rørledninger. Det kan også være aktuelt å taue bort isfjell på kollisjonskurs.

For flyttbare innretninger er det også mulig å koble fra riggen og flytte denne til isfjellet har passert.
 

10. Finnes det et eget regelverk for petroleumsvirksomhet i nordområdene?
Nei. HMS-regelverket i Norge gjelder for hele sokkelen. Regelverket er funksjonelt utformet, som betyr at det ikke spesifiserer løsninger, men stiller krav til hvilket sikkerhetsnivå som skal oppnås.

I praksis betyr dette at særlige naturgitte forhold i nord kan kreve andre tekniske løsninger enn for områder lenger sør på sokkelen. Dette er det opp til selskapene selv å legge til rette for.