Gå til hovedinnhold

Partssamarbeid: Avtalt rollespill

Med målrettet innsats ble forholdet mellom partene i næringen snudd fra konflikt til strategisk samarbeid. Hvis suksessen skal fortsette, må alle involverte ta ansvar.


Trepartssamarbeidet i petroleumsnæringen, slik vi ser det i dag, har på ingen måte gitt seg sjøl, understreker Ptildirektør Magne Ognedal.

– Sett i et oljehistorisk perspektiv har dette gått fra å være et motsetningsfylt pliktløp til å bli et strategisk samarbeid på flere viktige områder. Men vi har nå sett tendenser til at det sås tvil om alle parters vilje til reelt og forpliktende samarbeid, sier han.

– Dette må vi ta på alvor. Som leder av Ptil og Sikkerhetsforum, vil jeg bidra til at det tas kritiske gjennomganger på trepartsarenaene våre for å sikre felles forståelse av roller og spilleregler, fastslår Ognedal.

Historisk
Samarbeid og medvirkning har lange tradisjoner i norsk arbeidsliv og er også nedfelt i regelverk og forvaltningspraksis. Dette var en del av den virkeligheten som møtte det internasjonale oljemiljøet da de kom til Norge for rundt 40 år siden.  fagforeningsfrihet og lokalt og sentralt samarbeid mellom partene var selvfølgelige rettigheter for norske arbeidstakere.

Arbeidsmiljølovgivningen hadde ikke bare krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men dekket forhold som den organiserte vernetjenesten, arbeidstid, oppsigelsesvern og ulike former for lokal medvirkning.

Samhandling og medvirkning var en del av fundamentet for den nye næringen. Det hadde røtter fra den første hovedavtalen mellom partene på 1930-tallet og ble videreutviklet gjennom forskningsbaserte prosjekter mellom partene i næringslivet på 1960-tallet.

Regelverket som ble utviklet for petroleumsvirksomheten, bygger på disse forutsetningene og erfaringene.

Krevende praksis
Selv om rammer og regelverk for samhandling og medvirkning er etablert, er det en kjent sak at gode intensjoner ikke nødvendigvis gir god praksis.

Det lokale og sentrale parts- og trepartssamarbeidet utviklet i petroleumsnæringen mellom myndighetene,arbeidsgiverne og arbeidstakerne, har på mange måter tvunget seg fram over tid.

I en internasjonal næring med store investeringer, betydelig risiko og mange operasjonelle og teknologiske utfordringer, sier det seg selv at interessemotsetningene mellom aktørene kan bli store. Derfor var også de første 20 årene preget av betydelige konflikter og motsetninger mellom partene i næringen.

Risikostyring
Denne historien - med et høyt konfliktnivå og et økende risikonivå - var en del av bakteppet for myndighetenes ulike initiativ for å realisere regelverkets krav til risikostyring, kontinuerlig forbedring og medvirkning.

Tilsynsmyndighetene erkjente tidlig at dersom en skulle få til reduksjon i risikonivå i næringen, måtte dette forankres i et robust regelverk, et tilsynsregime med ansvarlige aktører - og i samarbeid med partene.

- Norsk oljevirksomhets historie - med Alexander L Kielland-katastrofen i 1980 med ufattelige 123 døde og en rekke andre katastrofer knyttet til helikoptertransport, tekniske operasjoner og drift i næringen - har selvsagt bidratt til bevisstgjøring av alle parter, sier Ognedal.

– For meg personlig, som fagmann og som leder, var Kielland-katastrofen en skjellsettende erfaring, sier direktøren.

– Så mange mennesker kunne ikke miste livet uten at dette fikk konsekvenser for utvikling av rammeverk og metoder for å styre risikoen i norsk petroleumsvirksomhet, konstaterer han.

Formalisering
Allerede i 1986, i forbindelse med den store regelverksreformen, ble en samhandlingsarena for regelverksutvikling etablert, Ekstern referansegruppe for regelverk (ERR).

– Ved utviklingen av det nye sikkerhetsregelverket, som klargjorde ansvarsforholdene blant aktørene, var det naturlig å etablere en slik samarbeidsarena, sier Ognedal, som da var sikkerhetsdirektør i Oljedirektoratet.

ERR var på mange måter starten på det som skulle bli det formaliserte trepartssamarbeidet mellom myndigheter, fagforeninger og næringens hovedorganisasjoner i petroleumsnæringen.

Som en videreføring av ERR, ble Regelverksforum opprettet i 2004. I Ptil sitt arbeid med å utvikle regelverk og andre rammer for virksomheten, sikrer Regelverksforum partenes bidrag til dette viktige arbeidet.

Mekling til medvirkning
- Før århundreskiftet befant vi oss alt for ofte i rollen som mekler og konfliktløser mellom sammenslutningene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, sier Ognedal.

I kjølvannet av en felles erkjennelse av at noe måtte gjøres, og med ekstra påtrykk fra arbeidstakerne, ble Sikkerhetsforum opprettet i februar 2001. Sikkerhetsforum skulle revitalisere samarbeidet mellom tilsynsmyndigheten og partene.

Regelverksforum og Sikkerhetsforum har erfarne medlemmer fra de største arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i næringen.

– Ved etableringen av Sikkerhetsforum som sentral arena for samarbeid om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen, så jeg det som naturlig å ta ledelsen, sier Ognedal.

– På tilsvarende måte er vår direktør for juss og rammevilkår, Anne Vatten, leder av Regelverksforum, sier han videre.

Kunnskapsbasert
For å løse et problem er det avgjørende at alle involverte erkjenner problemet og har felles virkelighetsforståelse, fastslår Ognedal.

- Forut for etableringen av Sikkerhetsforum hadde vi startet pilotprosjektet vi i dag kjenner som Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP). Ved at dette arbeidet ble forankret i Sikkerhetsforum, fikk vi etablert en felles forståelse av risikoen i næringen hos partene.

– Eierskap og involvering er viktige forutsetninger for samarbeidet, konstaterer Ognedal.

Tett på
Med etableringen av arenaene for trepartssamarbeid har Ptils ledelse og kompetansemiljøer fått en unik mulighet til å forankre faglige felles utfordringer. En rekke viktige prosesser og utviklingsprosjekter forankret i trepartssamarbeidet er
gjennomført de ti siste årene.

- I utviklingen av et helhetlig regelverk for å styre sikkerhets- og arbeidsmiljørisikoen i virksomheten, har vi lagt stor vekt på samarbeid med partene, understreker Ognedal.

– Både regelverksstrategien og det konkrete regelverksarbeidet har derfor sin forankring i Regelverksforum før det sendes ut på høring til alle berørte, sier han videre og utdyper:

- Regelverksarbeidet omfatter også tilpasning til EU/EØS-regler, industristandardisering og deling av erfaringer med bruk av regelverket og rammeverket.

Sikkerhetsforum har på tilsvarende måte forankret en rekke faglige utviklingsprosjekter på arenaen. Dette gjelder for eksempel livbåtprosjektet, som omhandler sikker evakuering i samsvar med regelverkskrav. Gasslekkasjeprosjektet for reduserte hydrokarbonlekkasjer, samt to større satsinger for å redusere arbeidsmiljørisiko innen kjemikaliehåndtering og
støy er også forankret i Sikkerhetsforum.

Prosesser i regi av arenaene er både transparente og gjennomdokumenterte. Referater og oppdaterte oversikter for utviklingen i løpende saker legges ut på Ptils nettsted. Samlet bidrar dette til åpne, men også forpliktende prosesser
fram mot resultater.

Lokal forankring
- Veien fra et problem er identifisert og fram til en felles forståelse av at noe må gjøres, kan være forskjellig avhengig av alvorlighet og kompleksitet, sier Ognedal.

- Gjennom drøftinger, debatt og innlegg fra partene søker vi å komme fram til en omforent erkjennelse av problemet, påpeker han.

– Når problemeier er identifisert, begynner ballen å rulle og er ofte starten på større bransjeprosjekter for å redusere storulykkes- og arbeidsmiljørisiko.

– Utfordringen er, som i alt arbeid i denne næringen; å få til lokal forankring, ved at det enkelte selskap tar selvstendig ansvar for å omsette teori til praksis, understreker han.

Lokalkunnskap
Det funksjonelle regelverket for petroleumsvirksomheten innebærer at en rekke løsninger blir valgt lokalt. Dette understreker nødvendigheten av at alle involverte parter får medvirke med sin lokalkunnskap om systemer, teknologi og arbeidsprosesser.

- Ambisjonen for vår næring er at den skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet, sier Ognedal - og fortsetter:

– Da er det helt avgjørende at arbeidstakernes lokale kunnskap og risikoforståelse er god. Dessuten må virksomheten sørge for at kunnskapen fra de store prosjektene og prosessene som genereres på trepartsarenaene, videreføres og tas i bruk lokalt.

– Dette må gjøres i tett samarbeid med de ansatte og i tråd med kravet til medvirkning, sier han.

Veien videre
– Hele tiden må vi spørre oss om vi har de relevante og hensiktsmessige institusjonene for å utøve myndighetsrollen
i trepartssamarbeidet.

– Vi må også ta på alvor at det er store forskjeller i næringen når det gjelder tilrettelegging for reell arbeidstakermedvirkning.

- Dette er alvorlig, og dette følger vi opp, slår Ognedal fast.

Gjennom flere meldinger til Stortinget de siste 10–12 årene, har regjeringen uttrykt høye ambisjoner for petroleumsnæringens satsning på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet.

- Jeg er glad for at vi har regjering og storting i ryggen når vi skal realisere felles ambisjoner for helse, miljø og sikkerhet
i næringen det neste tiåret, sier Ognedal.

– Skal vi lykkes, må alle ta ansvar, anerkjenne hverandres roller og sikre at etablerte spilleregler følges.