Gå til hovedinnhold

Med helheten for øye

– Jeg har vært spesielt opptatt av at vi skal jobbe systematisk og langsiktig og at vi må komme bort fra den detaljerte og hendelsesbaserte tilnærmingen som har preget HMS-arbeidet i vår næring, sier Sissel Bukkholm, HMS -ansvarlig i Aibel og Norsk Industri Olje & Gass sin representant i Sikkerhetsforum.


Sikkerhetsforum er den sentrale samhandlingsarenaen mellom partene i næringen og myndighetene innen helse, miljø og sikkerhet i petroleums-virksomheten på norsk sokkel og på land.

Les mer om Sikkerhetsforum

Medlemsoversikt

- Den store faglige utfordringen for HMS-arbeidet i vår næring, er nettopp det å få større oppmerksomhet om helse og arbeidsmiljø i et langsiktig perspektiv. Dette gjelder både for oppdragsgiverne våre og for leverandørindustrien. Vi har dessverre enda ikke helt kommet bort fra å telle kutt og fraværsskader. De langsiktige forholdene blir ofte glemt i støyen rundt de små tingene. Jeg ser jo at dette er i ferd med å endre seg. Men fortsatt er det slik at når du skal by på en kontrakt, - så skal du liste opp de siste årenes fraværsskader – og hvorfor disse har oppstått, sier hun oppgitt.

Sissel Bukkholm har en omfattende faglig bakgrunn for stillingen som leder for HMS i Aibel. Hun begynte sin yrkeskarriere som kjemiingeniør ved Universitet i Tromsø og kom derfra til Rogalandsforskning, hvor hun i flere år var leder for arbeidet ved vannlaboratoriet (seinere miljølaboratoriet). Etter et utenlandsopphold med mann og barn i Irland, ble det Vetco Gray-divisjonen i ABB Offshore Systems. I 2005 ble hun tilbudt jobben som HMS og kvalitetsleder i et av forretningsområdene hos Vetco Aibel, MMO-divisjonen (maintenance, modifictions and operations – eller vedlikehold, modifikasjoner og operasjoner). I dag er Sissel Bukkholm leder for helse, miljø og sikkerhet i hele Aibel.

Ledelse - premissetting og påvirkning
- Ledelse er spennende og utfordrende, men kanskje viktigst av alt; du kan påvirke. Derfor er det nedslående å se hvor få kvinner det er i ledende stillinger i vår bransje. Jeg har erfart at ulik bakgrunn, gjennom kjønn, utdannelse og arbeidserfaring, bringer ulike ideer til torgs. Jeg kan ikke forstå at samfunnet har råd til å utelate kvinner, som gjerne har tatt mer utdannelse enn menn, fra lederjobber i næringslivet. Ofte sies det at kvinner ikke ønsker lederposisjoner, og at de vil ta andre valg. Vel, da må en kanskje se om lederrollen i alt for stor grad er tilpasset mannens valg. Kanskje det er på tide å redefinere rollene dersom kvinnene ikke ønsker seg inn i dem? Jeg tenker at det er en sløsing med ressurser ikke å bruke jenter og kvinners kompetanse. At jeg sjøl har to døtre og tre jente-barnebarn, gjør ikke engasjementet mitt mindre. Det er sikkert!

Med det overordnede ansvaret for HMS i Aibel AS, og som leder for en stab på mellom 25 og 30 medarbeidere, hvor de fleste jobber som HMS-ledere eller koordinatorer i store prosjekter og kontrakter i olje- og gassnæringen, har Sissel Bukkholm følgende ambisjon for selskapets HMS-arbeid: - Selv om det er kontraktene eller kundene som legger premissene, så er det vi som setter stempelet. Det skal være en gjenkjennelse i måten vi utøver vårt HMS-ansvar på, sier hun.

Aibel AS utfører store vedlikeholds- og modifikasjonsoppdrag på norsk sokkel for flere av de store aktørene på operatørsiden. De har også virksomhet i andre land, og Sissel Bukkholm har derfor også en faglig rapporteringslinje til seg fra HMS-ledere i Storbritannia og Thailand.

Prinsipper i praksis
- Jeg må innrømme at da jeg gikk inn i Norsk Industri sitt HMS-råd, – så ønsket jeg meg til Sikkerhetsforum, fordi jeg synes at det tre-partssamarbeidet vi har i Norge er så utrolig bra. Slik svarer Sissel Bukkholm på spørsmål om hvordan hun ser på Sikkerhetsforum etter å ha representert Norsk Industri der i snart ett år.

– Når vi ser hvordan andre nasjoner, som det er naturlig å sammenlikne oss med, forholder seg til medvirkning og tre-partssamarbeid, er det nesten trist å registrere at de ikke forstår at dette er en ressurs som må brukes på best mulig måte. Du får ikke til slikt samarbeid hvis du tror at de ansatte ikke er like kompetente som deg sjøl. Ofte sitter de på en helt spesiell erfaring og kunnskap, som kan gjøre dem mer kompetente enn oss ledere.

- Som næring må vi få en mer bevisst oppmerksomhet rundt storulykkesrisikoen, sammen med helse- og arbeidsmiljørisikoen i virksomheten. Det er selvsagt ikke greit at folk skades, men det må ikke overskygge den langsiktige risikoen knyttet til for eksempel kjemikalier, oljedamp eller støy. Vi kan heller ikke dekke oss bak regelverket. Det er funksjonelt og risikobasert. I tillegg er det to begreper som er allment akseptert i næringen, og som vi prøver å ha i hodet når vi jobber. Det er ALARP (As Low As Reasonalbe Practicable – risikoen skal reduseres så langt praktisk mulig) og BAT-prinsippene (Beste Tilgjengelige Teknologi - prinsippet). Likevel opplever vi i næringen at hendelser ”forklares” med at regelverket ikke var klart nok på et område. Hvordan kan vi ”bekjenne” oss til disse prinsippene og samtidig skylde på regelverket om noe går galt?

- Det er uhyre viktig at alle aktørene i verdikjeden forstår sin egen rolle og ansvar. For oss som industri, ligger mulighetene i tidlig fase. Vi har størst påvirkning når det gjelder å sikre prinsipper for risikoreduksjon og forsvarlig virksomhet i studiefasen og tidlige faser av en prosjektgjennomføring. Der kan vi legge premissene. Med en gang løsningen er valgt, er premissene spikret. Da skal vi egentlig bare gjennomføre oppdragene slik som beskrevet.

Fra detaljer til helhet
- Det er naturlig i min jobb å se til at vi hele tida søker å ha oppmerksomheten på overordnede prinsipper og hensyn og ikke fortaper oss i detaljene. Jeg må si at jeg brenner for at vi i vår del av næringen skal komme bort fra enkeltindividene i en kjede og i større grad se helheten. Jeg mener at vi hele tida må søke å gå dypere inn i materien, i bakenforliggende forhold for å søke å forstå helhet. Hvorfor ting blir som de blir – og hvorfor ting går galt.