Gå til hovedinnhold

Varsko om SUT-vedlikehold

SUT-ordningen kan feire tiårsjubileum i år. Ordningen har bidratt til et markant sikkerhetsmessig løft for flyttbare innretninger. Men ett område henger etter: Vedlikehold. Nå forventer Ptil at næringen tar kraftig grep.


I 2000 ble den første SUTen utstedt til en flyttbar innretning (West Navigator). Ordningen ble innført som en frivillig ordning, men ble gjort obligatorisk med utvidet virkeområde fra 2004.

Ved årsskiftet 2009/2010 hadde totalt 41 flyttbare innretninger fått SUT. Tiårsjubileet for ordningen er en milepæl som åpner for refleksjon. Har den vært en suksess?

Store forbedringer
- Det er ingen tvil om at ordningen har bidratt til å løfte industrien betraktelig, noe som har ført til en vesentlig bedring av sikkerhetsnivået, sier spesialrådgiver og SUT-veteran i Ptil, Kjell-Gunnar Dørum.

- SUT-ordningen klargjorde roller og fordeling av ansvar mellom operatør og boreentreprenør, og medførte at vi kunne kommunisere direkte med flere sentrale aktører.

Ansvarliggjøring av boreentreprenørene bidro til en mye bedre regelverksforståelse. Det resulterte i en markant forbedring i teknisk tilstand på innretningene og i reders styringssystemer og organisasjon.

- Ikke minst ser vi at arbeidstakermedvirkning på disse riggene er blitt langt bedre som følge av SUT-prosessene, fremholder Dørum, som har vært involvert i behandlingen av samtlige SUTsøknader.

I tillegg til sikkerhetsløftet, har SUT-ordningen også gitt en klar effektiviseringsgevinst internt i Ptil ved behandling av samtykkesøknader.

- Vi kjenner innretningene gjennom SUT-behandlingen. Det har bidratt til større forutsigbarhet for både myndighet og industri når vi skal behandle samtykkesøknader, sier Dørum.

Kritisk vedlikeholdskritikk
SUT-historien så langt inneholder imidlertid ett sorgens kapittel, med tittelen ”vedlikehold”.

- Mange alvorlige hendelser med storulykkespotensial på norsk sokkel kan spores tilbake til mangelfullt vedlikehold. Det er svært alvorlig at tilstanden på vedlikeholdsområdet er så dårlig, sier Dørum.

I SUT-saksbehandlingen har vedlikeholdsbiten ofte vært den tyngste å få på plass. Manglende samsvar mellom regelverkets krav til vedlikehold og søkerens opplegg for vedlikeholdsstyring og vedlikeholdssystemer er en gjenganger.

- Ved tilsyn i etterkant avdekker vi en rekke mangler på dette området – både på den enkelte innretning og på selskapsnivå hos rederne. Enkelte lar være å følge opp forpliktelser som følger med det å ha en SUT.

Det er rett og slett for dårlig, og ikke noe næringen kan være bekjent av, sier Dørum.

Synderegisteret er omfattende, og inkluderer forhold som manglende merking og klassifisering av utstyr, mangelfulle systemer og programmer for vedlikehold og ikke minst utsettelse eller neglisjering av planlagt vedlikehold.

Konsekvensen av avvikene er redusert styring og kontroll, som påvirker sikkerheten.

Vinn-vinn
Dørum mener Norge har et av de mest moderne regelverk knyttet til vedlikehold, der kravet om styring innebærer en stor fleksibilitet til å utvikle vedlikeholdsprogram som er tilpasset aktivitet og tilstand på de enkelte riggene.

- Som tilsynsmyndighet er vi selvsagt mest opptatt av at godt vedlikehold er viktig for sikkerheten. Men også økonomisk er det en klar oppside, fordi en godt vedlikeholdt innretning har økt oppetid som følge av færre uønskede hendelser.

Investering i vedlikehold gir derfor også økte inntekter for både reder, operatør og AS Norge, sier Dørum.

Må lære
Ptil har i flere år utfordret industrien til å ta tak i vedlikeholdet gjennom aktiv deltakelse på konferanser og seminarer, i møter med industri og selskaper og på regelverkskurs.

I tillegg har vi gjennomført en rekke tilsyn mot enkeltredere og innretninger. For å bidra til læring og erfaringsoverføring legges tilsynsrapporter ut på nett i fulltekst.

Etter flere år med advarende pekefingre og en smørbrødliste med pålegg etter tilsyn, er håpet at rederne nå endrer kurs og gir gass på vedlikeholdsområdet.

- Ptil vil i 2010 vurdere nye tiltak som kan bidra til forbedring.

Alltid tidlig ute
De siste årene har flere redere uten tidligere erfaring fra petroleumsvirksomhet i Norge bygget flyttbare innretninger med mål om å operere på norsk sokkel.

Ptil har sett utfordringer knyttet til at både SUT-søker og verftet som bygger innretningen har mangelfulle kunnskaper om det norske regelverksregimet.

- På bakgrunn av dette etablerte vi et tidligfase-prosjekt, der vi veileder SUTsøker tidlig i prosessen, slik at en unngår tidkrevende og kostbare ekstrarunder.

Vi har fått svært positiv tilbakemelding fra industri og verft på denne praksisen, sier Dørum.