Gå til hovedinnhold

SUT: Flyter på tillit

Med bestemt hånd har Ptil manøvrert kravet om samsvarsuttalelse (SUT) inn på norsk sokkel. I dag er ordningen trygt forankret som et viktig verktøy for oppfølging av flyttbare innretninger.


Denne artikkelen er hentet fra publikasjonen "Sikkerhet - status og signaler 2010-2011".

Da Ptil på slutten av 1990-tallet tok initiativ til en prøveordning med forhåndsgodkjenning av flyttbare innretninger – det som er i dag er bedre kjent som SUT – var målene skyhøye.

Men var det mulig å få til en ordning som kunne klargjøre ansvar, eff ektivisere samtykkeprosessen og gi mindre byråkrati, tydeliggjøre roller og skape større forutsigbarhet?

Etterlengtet
Et system med “forhåndsgodkjenning” av flyttbare innretninger hadde vært diskutert i flere ulike sammenhenger. Beslutningen om å etablere en prøveordning ble derfor godt mottatt - særlig hos rederinæringen, som lenge hadde ønsket seg et mer forutsigbart system.

Partene tok siden aktiv del i utformingen og etableringen av SUT.

- Det er i dag stor grad av enighet i næringen om at intensjonene er oppfylt og at erfaringene med SUT er positive, sier spesialrådgiver Kjell-Gunnar Dørum i Ptil.

Dørum kjenner ordningen bedre enn de fleste. Han var der da ideen ble lansert, da prøveperioden ble innledet og da SUT ble gjort obligatorisk, og han har gjennom de 11 årene ordningen har bestått, hatt en finger med i spillet i de fleste SUT-søknadene Ptil har behandlet.

Boreinnretningen West Navigator, den gang eid av Smedvig, fi kk æren av å være SUT-ordningens prøvekanin. Det var i 2000. Etter det har SUT-søknadene kommet i jevnt sig, og ved inngangen til 2011 hadde i alt 42 innretninger fått SUT.

SUT-ordningen som er utviklet, er ikke en godkjenningsordning.

Mange mål
Målet med ordningen var et spekter av forbedringer: SUT skulle bidra til å beskrive ansvaret til rederne (driftsentreprenørene) og grenseflatene til operatørs ansvar, og skulle bidra til mer ansvarliggjøring av rederne og mer direkte kontakt mellom reder og tilsynsmyndighet.

SUT skulle også gi en eff ektiviseringsgevinst for rederne, operatørselskapene og myndighetene ved at SUT skulle ligge til grunn for både søknad om og behandling av samtykker til bruk av innretninger som har SUT.

SUT-ordningen skulle bidra til bedre forutsigbarhet for rederne når det gjaldt myndighetskrav og egen styring.

SUT-ordningen skulle legge til rette for enklere flytting av fl yttbare innretninger mellom felt og operatører på norsk sokkel - og etter hvert også mellom land i nordvest-Europa.

Teknisk innsikt
Innføringen av SUT har medført bedre arbeidstakermedvirkning, og økt regelverkskompetanse også blant arbeidstakerne. Ordningen har gitt rederne mer kompetanse og forbedret kjennskap til teknisk tilstand på egne innretninger.

Den har også generelt bidratt til forbedret teknisk tilstand på flyttbare innretninger.

Tillit
Det er redernes ansvar å holde organisasjon, styringssystem og innretningens tekniske tilstand i henhold til regelverket. Til enhver tid. Rederen har også ansvar for samsvarsmålingen og skal kunne dokumentere at kravene i regelverket er innfridd. Myndighetene etterprøver dette, blant annet gjennom tilsyn.

- Tillit er et nøkkelord her. Når Ptil har gitt SUT, innebærer det at myndighetene stoler på at rederen lever opp til sitt ansvar, sier Ingvill Hagesæther Foss, tilsynskoordinator i Ptil.

Tre måneder, minst
Til nå har alle som har søkt, fått SUT til slutt. Men i noen tilfeller har prosessen tatt lang tid. Normal saksbehandlingstid for en SUT-søknad er tre måneder. Det forutsetter at

I noen tilfeller har behandlingen dratt ut i tid på grunn av dårlig kvalitet i søknadsgrunnlaget, fordi innretningen ikke har vært i tilfredsstillende stand eller fordi det har vært mangler ved driftsorganisasjon og styringssystemer.

- Vi har i løpet av de siste årene sett flere eksempler på at det ikke alltid er like god forståelse for arbeidet som kreves for å bygge opp et nytt selskap og ta inn en ny innretning på norsk sokkel, sier hun.

Tidkrevende prosesser medfører økt ressursbruk for Ptil - og påfører også SUT-søkeren ekstra kostnader.

Mer ansvar
Siden ordningen ble innført, har aktørbildet på norsk sokkel gjennomgått omfattende endringer.

Kanskje har SUT-ordningen vært med på å gjøre det mulig for en del av de nye selskapene å ta på seg krevende oppgaver som operatør?

Spørsmålet får stå åpent. Hagesæther Foss nøyer seg med å slå fast at både operatørselskaper og driftsentreprenører er positive til ordningen.

- Entreprenørene har både fått og tatt mer ansvar. De har vært nødt til å brette opp ermene. Og vi må anta at det også har ført til sikrere operasjoner, sier hun.

Tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) viser at pilene peker i riktig retning. Resultatene for flyttbare innretninger har hatt en klar bedring på flere områder de siste årene, blant annet for storulykke, personskade og støy.

- Det ser ut til å være en positiv utvikling for flyttbare innretninger på de fleste områder. Den utviklingen håper vi fortsetter, sier Hagesæther Foss.

Denne artikkelen er hentet fra publikasjonen "Sikkerhet - status og signaler 2010-2011".

Øyvind Midttun, Pressekontakt
E-post: oyvind.midttun@ptil.no | 51 87 34 77