RNNP 2011: Pilene peker rett vei

Målrettet arbeid for reduksjon av risiko bærer frukter. Tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) 2011 viser positiv utvikling på viktige områder.


* RNNP-kartleggingen har en viktig posisjon i næringen ved at den bidrar til en omforent forståelse av utviklingen i risikonivå blant partene.

* Resultatene presenteres i årlige rapporter, årets er den tolvte i rekken.

* Dette er sjette år med datainnsamling også fra landanleggene.

* I 2010 ble kartleggingen utvidet til å omfatte utvikling i risiko for akutte utslipp på norsk sokkel. 2011-tallene som omhandler akutte utslipp vil bli publisert høsten 2012.

Lekkasjerater:
I RNNP blir hydrokarbonlekkasjer kategorisert i tre grupper basert på lekkasjerate: Over 10 kg/s (kilo per sekund), 1 – 10 kg/s og 0,1-1 kg/s.

Selv en gasslekkasje med den laveste registrerte lekkasjeraten (0,1 kg/s) har betydelig ulykkespotensial.

RNNP 2011 viser at utviklingen i risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet går i riktig retning, konstaterer Ptil-direktør Magne Ognedal.

- 2011 var et godt år, uten storulykker eller dødsfall i norsk petroleumsvirksomhet. Nå viser også RNNP 2011 en klar forbedring i risikonivået på flere sentrale områder, sier Ognedal i forbindelse med presentasjonen av årets RNNP-kartlegging i Stavanger 25. april.

Ognedal mener de gode resultatene er produkter av målrettet arbeid ute i næringen.

- Det er spesielt gledelig å se at utviklingen ser ut til å ha snudd i positiv retning på viktige områder som hydrokarbonlekkasjer og brønnkontrollhendelser. Dette er områder vi har bedt næringen ta tak i. Og nå ser vi forbedring. Målrettet innsats gir resultater, sier Ognedal.

Han understreker samtidig at de gode resultatene ikke må bli noen sovepute.

- For å opprettholde det risikonivået vi har nå, og få til ytterligere forbedring, kreves det kontinuerlig innsats og oppmerksomhet. God sikkerhet kommer ikke av seg selv, sier Ognedal.

- Det er for tidlig å si om den positive utviklingen relatert til hydrokarbonlekkasjer og brønnkontrollhendelser i 2011 vil fortsette, men det er naturlig å konkludere at næringen oppnår positive resultat innen områder som gis høy oppmerksomhet, og at en derfor må opprettholde denne oppmerksomheten også i årene fremover.

Totalindikatoren
Totalindikatoren for storulykkesrisiko, sokkelen sett under ett, har siden 2007 flatet ut på et nivå som liggere lavere enn foregående periode (1999-2004). I et mer detaljert bilde ser vi at indikatoren for flyttbare innretninger viser en nedgang de senere år.

- Det overordnete målet er kontinuerlig forbedring. For å få til en ytterligere forbedring av totalindikatoren kreves det målrettet innsats, sier Ognedal.

RNNP-kartleggingen viser at det spesielt er et høyere antall skader på stigerør og rørledninger samt konstruksjonsskader som i 2011 bidrar til å holde totalindikatoren på stedet hvil:

I 2011 er det et høyere antall skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssonen. I tillegg har det vært to lekkasjer fra stigerør til bemannede innretninger. For produksjonsinnretninger er dette bidraget det største for totalindikatoren i 2011.

Personskader
Antall alvorlige personskader har vist en positiv utvikling de senere årene. Skadefrekvensen er nå 0,6 alvorlige personskader per million arbeidstimer for hele sokkelen. Det er signifikant lavere enn gjennomsnittet for foregående tiårsperiode.

Skadefrekvensen på produksjonsinnretninger var i 2011 på sitt laveste nivå noensinne. Selv med økt antall arbeidstimer totalt gikk antall alvorlige ulykker ned fra 23 alvorlige personskader i 2010 til 17 i 2011.

Skadefrekvensen på flyttbare innretninger i 2011 viser en svak økning fra 2010 til 2011, men ligger likevel under gjennomsnittet for de ti foregående årene. Det var ni alvorlige personskader på flyttbare innretninger i 2011, mot fem i 2010.

Det var ingen dødsulykker på norsk sokkel i 2011.

Helikopter
Helikopterrelatert risiko utgjør en stor del av den totale risikoeksponeringen arbeidstakere på sokkelen utsettes for. Indikatoren som reflekterer de mest alvorlige helikopterhendelsene, viser en svak negativ utvikling fra 2010 til 2011.

Skip på kollisjonskurs
Antall skip på kollisjonskurs viser fremdeles en positiv utvikling, med et signifikant lavere nivå i 2011 enn middelverdien i perioden 2002–2010.

I løpet av de siste ti årene har det vært 27 kollisjoner mellom innretninger og besøkende fartøy på norsk sokkel. Det var en reduksjon i antall kollisjoner i perioden 1998-2001,
men antall alvorlige hendelser i perioden 2004-2011 har økt noe.

Barrierer
For barriereindikatoren relatert til storulykke ser vi at et relativt høyt antall innretninger har til dels store avvik i forhold til bransjens forventede nivå. Dette betyr at bransjen har et klart forbedringspotensial med tanke på å sikre tilstrekkelig robusthet for disse barrierene.

Støy
Indikatoren for støyeksponering viser forbedring i 2011, og for flere av stillingskategoriene er det en positiv trend over de siste par år. Det ser ut til at målrettet innsats og gode løsninger også her gir positive resultater. Indikatoren viser likevel at de utvalgte stillingskategorier har en høy støyeksponering, og at det er behov for å øke omfanget av tiltak.

Ergonomi
Indikatorer for ergonomiske faktorer viser en fortsatt høy risiko for stillas, overflatebehandlere og boredekksarbeidere, tett etterfulgt av mekanikere.

Sammenlignet med 2010 ses en økning i risiko for stillas og boredekksarbeidere. Av faktorene arbeidsstilling, ensidighet, løft og håndholdt verktøy, er det arbeidsstilling som viser den mest negative utviklingen.

Risikonivå på land
For landanleggene ble det i 2011 rapportert inn åtte ikke-antente hydrokarbonlekkasjer, to små branner, ett giftig utslipp, 27 fallende gjenstander og fem ulykker med bil/transportmidler.

Antall ikke-antente hydrokarbonlekkasjer i 2011 er på samme nivå som de to foregående årene, og mer enn 50 prosent lavere enn i forhold til 2008 (21 hydrokarbonlekkasjer). I 2011 var det ingen hydrokarbonlekkasjer som antente.

Når det gjelder vedlikehold og vedlikeholdsstyring på landanleggene, observeres det at graden av merking og klassifisering av utstyr øker, at graden av etterslep for forebyggende vedlikehold reduseres noe, men fremdeles er høyt, og at det utstående korrigerende vedlikeholdet reduseres noe.

Et par anlegg har fortsatt store mengder korrigerende vedlikehold utestående.

Det ble rapportert inn tre alvorlig personskader ved landanleggene i 2011. Tilsvarende tall for 2010 var ni.

Den totale skadefrekvensen for landanleggene er 0,3 alvorlige personskader per million arbeidstimer. I 2010 var den totale skadefrekvensen for landanleggene 0,7 alvorlige personskader per million arbeidstimer. Det er store variasjoner mellom anleggene.

Spørreskjemaundersøkelsen
Spørreskjemaundersøkelsen ble i år gjennomført for sjette gang for sokkelansatte, mens det er tredje gang ansatte på landanlegg deltok. Målet med undersøkelsen er å analysere ansattes opplevelse av HMS-tilstanden – og utviklingen av denne over tid.

Basert på indeksverdiene, er tendensen at sikkerhetsklimaet i stor grad rapporteres likt som foregående år, med en tendens til forbedring. Det er imidlertid fortsatt problemstillinger og grupper som peker seg ut, og hvor det er potensial for forbedringer når det gjelder sikkerhetsklimaet. Områder med mulighet for forbedring er for eksempel tilgang på og forståelse av styrende dokumenter, klima for rapportering av ulykker eller farlige situasjoner, klarhet i rapporteringslinjer, informasjon om kjemikalierisiko og hvordan HMS prioriteres i forhold til produksjon.

Offshore finner vi en negativ utvikling for flere variabler som omhandler fysiske forhold ved arbeidssituasjonen; blant annet eksponering for støy, vibrasjoner og mangelfull belysning, samt flere ergonomiske forhold. Det ble observert en forbedring av disse forholdene fra 2007 til 2009, men resultatene er nå tilbake på samme nivået som i 2007.

Det er flere fellestrekk mellom svarene som gis fra ansatte på landanleggene og offshore. Selv om de ikke vurderer alle forhold likt i den forstand at de gis samme skåre, er det mye de samme forholdene som peker seg ut – både når det gjelder tendensen til forbedring på sikkerhetsklima og områder med størst potensial for bedring. Til tross for en forbedring fra 2009 vurderer ansatte på land at språkproblemer i større grad kan være truende for sikkerheten enn offshoreansatte. Imidlertid rapporteres det nå mer negativt på dette offshore sammenliknet med tidligere målinger.