RNNP 2010: Store utfordringer på viktige områder

Tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) 2010 viser en kraftig økning i antall brønnkontrollhendelser, mens antall hydrokarbonlekkasjer igjen ligger på et for høyt nivå. Dette er urovekkende, mener Ptil-direktør Magne Ognedal.


Næringen har det siste tiåret rettet stor oppmerksomhet mot å redusere antall hydrokarbonlekkasjer, og har etablert klare reduksjonsmål flere ganger.

Målet om maksimalt 20 lekkasjer større enn 0,1 kg/sek ble nådd i 2005, mens målet om maksimalt ti lekkasjer per år ble nådd i 2007. Siden har utviklingen gått i feil retning; 14 lekkasjer i 2008, 15 i 2009 og 14 i 2010.

I 2010 er det spesielt lekkasjer i kategorien 0,1–1 kg/s som øker. Det ble registrert én lekkasje med rate over 10 kg/s i 2010.

- Mer målrettet, og ikke minst kontinuerlig innsats må til for å snu utviklingen, konstaterer Ptil-direktør Magne Ognedal.

Gasslekkasjer har stort potensial for å gjøre skade på grunn av eksplosjonsfaren ved spredning av gass-sky.

Flere brønnkontrollhendelser
Fram til 2008 hadde indikatoren relatert til brønnkontrollhendelser en gjennomgående positiv utvikling, men i perioden 2008–2010 er det igjen en økning, fra 11 hendelser i 2008 til 28 i 2010.

Også når en normaliserer antall hendelser med aktivitetsnivået (antall borede brønner) er økningen klar.

- Det er svært viktig at næringen nå kommer opp med gode tiltak for å snu denne utviklingen, sier Ognedal.

Ptil har bedt næringen ta tak i utfordringene knyttet til hydrokarbonlekkasjer og brønnkontrollhendelser og komme opp med konkrete tiltak som kan bidra til at utviklingen går i riktig retning.

Totalindikatoren flater ut
Samlet sett viser konklusjonene fra RNNP-kartleggingen en svakt negativ utvikling i risikobildet i 2010.

Totalindikatoren for storulykker, både for produksjonsinnretninger og flyttbare innretninger, har de senere fem-seks år flatet ut.

- Målet er kontinuerlig forbedring. Det er bekymringsfullt at ikke storulykkeindikatoren går i positiv retning, sier Magne Ognedal.

Positive trekk
RNNP 2010 inneholder også en del positive utviklingstrekk.

Det var ingen dødsulykker på sokkelen i 2010.

Frekvens av alvorlige personskader har også vist en positiv utvikling de senere år. Skadefrekvensen er nå 0,68 alvorlige personskader per million arbeidstimer for hele sokkelen. Det er signifikant lavere enn gjennomsnittet for foregående tiårsperiode.

Antall skip på kollisjonskurs viser en positiv utvikling. Nivået i 2010 er signifikant lavere enn middelverdien i perioden 2002–2009.

Indikatoren for de mest alvorlige helikopterhendelsene viser en positiv utvikling fra 2009 til 2010.

Indikatoren for støyeksponering viser en marginal forbedring i 2010.

- Problemet med støy har stått på dagsorden i flere år, og Ptil hadde nok forventet en enda mer positiv utvikling på dette området enn den vi har sett til nå. Vi registrerer imidlertid at næringen nå setter i gang et eget prosjekt rettet mot utfordringene med støy. Dette er godt nytt, sier Ognedal.

Risikonivå på land
Fra og med 2006 ble landanleggene en del av målingen av risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet.

For landanleggene ble det i 2010 rapportert åtte ikke antente hydrokarbonlekkasjer. Det er samme nivå som i 2009, og vesentlig lavere enn i 2008, da antall lekkasjer var 21. I 2010 var det ingen hydrokarbonlekkasjer som antente.

Det ble rapportert inn ni alvorlige alvorlige personskader i 2010, mot 11 i 2009. Det er i 2010 rapportert 12,4 millioner arbeidstimer. Dette er en nedgang sammenlignet med 2009 (14,3 millioner arbeidstimer).

Den totale skadefrekvensen for landanleggene er 0,73 alvorlige personskader pr million arbeidstimer.

Om Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP)
RNNP ble igangsatt i 1999/2000 for å utvikle og anvende et måleverktøy som viser utviklingen i risikonivået på norsk sokkel. Arbeidet har en viktig posisjon i næringen ved at det bidrar til en omforent forståelse av utviklingen i risikonivå blant partene.

RNNP-arbeidet følger utviklingen i risikonivå i petroleumsvirksomheten ved hjelp av ulike metoder som hendelsesindikatorer, barrieredata, intervju med nøkkelinformanter, arbeidsseminarer, feltarbeid og annet hvert år også en stor spørreskjemaundersøkelse.

Resultatene presenteres i årlige rapporter, som også gir grunnlag for å sette i verk tiltak for å motvirke en negativ utvikling.

RNNP-kontaktpersoner i Petroleumstilsynet: