Gå til hovedinnhold

Risikoutsatte grupper: Urimelig utsatt

Risiko er ulikt fordelt. Men er det rimelig at enkelte arbeidstakergrupper systematisk kommer skjevt ut fordi kunnskap om helse- og skaderisiko ikke brukes? Fordi det er mangelfull oppfølging av arbeidstakerne i forhold til risiko? Og fordi det ikke er opplæring som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet?


Dette er nok spissformulert, men likevel er det kjernen i Ptils satsing på risikoutsatte grupper de siste årene, sier direktør for rammesetting i Ptil, Olaf Thuestad.

- Vår ambisjon er å bidra til at hele næringen utvikler bedre kunnskap om risiko for arbeidsbetinget sykdom og skade for ulike grupper, og at de blir bedre i stand til å iverksette tiltak der det trengs mest.

Vi tror at kunnskapsdeling på tvers og et aktivt engasjement fra partene i næringen vil være viktig for å oppnå resultater, sier Thuestad.

Ptil har opparbeidet et betydelig datagrunnlag og gjennomført en rekke tilsynsaktiviteter innenfor dette feltet.

- Vi har vært opptatt av ikke å klistre merkelapper på enkeltgrupper, men har trukket fram arakteristika ved grupper, som etter vårt syn, kan være spesielt utsatt.

Det sterkeste fellestrekket for disse gruppene er at de tilhører entreprenør- og underentreprenørsjiktet i virksomheten.

- Alvoret i situasjonen understrekes også av at disse gruppene har flere risikofatorer og høyere eksponeringsnivå i sitt arbeidsmiljø, sier Thuestad.

Systematikk i forvitring?
Ptils tilsynsaktivitet og data fra RNNP viser betydelige forskjeller i ledelsens bevissthet om og kvaliteten på selskapenes risikostyring.

En generell vurdering er at det går en viktig skillelinje mellom operatørselskapene og entreprenørselskapene. Det er en tendens til at risikostyringen blir svakere nedover i kontraktskjeden.

Bildet er likevel ikke entydig – det finnes hederlige unntak. Blant de svakhetene Ptil har sett ved entreprenørselskapers systemer som skal hindre sykdom og skade, er:

Grunnlaget for våre konklusjoner er data fra mange års arbeid med risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), tilsynserfaringer og selskapenes egenvurdering av et 20-talls ulike grupper.

I tillegg har vi fått gjennomført kartlegginger og risikovurderinger for to grupper arbeidstakere for å utvide faktagrunnlaget for våre konklusjoner. De to gruppene som ble vurdert på denne måten, var tilkomstteknikere og isolatører.

For begge ble det påvist risikoforhold som ikke var håndtert på en tilfredsstillende måte.

Kombinasjonen høy risikoeksponering, svakheter i entreprenørselskapenes systematiske oppfølging og mangler ved operatørenes tilrettelegging av arbeidet for store grupper av entreprenøransatte, er utgangspunktet for Ptils prioritering av området risikoutsatte grupper.

Ansvar
Hvem har ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt ut forsvarlig for alle grupper og enkeltpersoner?

Det enkle svaret er at det er arbeidsgiver, i samsvar med bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Så enkelt er det imidlertid ikke.

I petroleumsvirksomheten har operatøren både et påseansvar og et hovedbedriftsansvar.

Operatøren skal gjennom dette følge opp at entreprenørene er kvalifisert for oppgavene de skal gjennomføre og at de ivaretar sine forpliktelser.

Operatøren skal også se til at HMS-innsatsen blir samordnet. I tillegg har operatøren, som eier av innretninger og anlegg, ansvar for at disse oppfyller alle tekniske arbeidsmiljøkrav.

- Vi har sett uklarheter i forståelsen av roller og ansvar mellom operatør og entreprenør i arbeidet med risikoutsatte grupper. Bedre samhandling mellom operatører og entreprenører er nødvendig for at enkeltgrupper ikke skal komme skjevt ut, sier Irene Dahle, sjefingeniør og prosjektansvarlig for Ptils satsning på risikoutsatte grupper.

Gjennom kontrakter fastsettes noen viktige rammer for entreprenørenes HMS-arbeid. Disse stiller ofte generelle krav til entreprenørene om å følge regelverket.

- Utfordringen er operatørenes tilrettelegging for, og oppfølging av at entreprenørene faktisk ivaretar sitt ansvar. Et område hvor vi ser dette spesielt, er entreprenørenes ansvar for å gjennomføre kartlegginger og risikovurderinger for egne grupper, sier Dahle.

I 2009 ga Ptil to varsel om pålegg på bakgrunn av mangelfull kartlegging av risikoforhold for entreprenøransatte, etterfulgt av pålegg i januar 2010.

Forpliktende relasjoner
Kontraktene er ett av mange virkemidler operatøren har for å ivareta påseplikten og ansvaret overfor entreprenør.

- Langsiktige kontraktsrelasjoner viser seg i praksis ofte å være mer avgjørende for HMS-arbeidet enn selve kravene i kontraten, sier samfunnsøkonom og overingeniør i Ptil, Gunnar Dybvig, som har ledet arbeidet med HMS i kontrakter.

- Slike langsiktige relasjoner kan gi bedre grunnlag for etablering av felles mål og dermed felles interesse av å investere i og samarbeide om forbedringer, sier Dybvig.

I enkelte tilfeller er det imidlertid grunn til å stille spørsmål ved om kontraktene gir tilstrekkelige insentiver til forbedring.

For eksempel kan fastpriskontrakter medføre økt press på HMS-nivået, mens kontrakter basert på timepris gir større rom for systematisk HMS-arbeid.

- Vi har imidlertid registrert en økende oppmerksomhet i næringen rundt betydningen av kontrakter og andre rammebetingelser - og en rekke forbedringstiltak er iverksatt, sier Dybvig.

- Blant annet ser vi eksempler på at det kuttes i antall ledd i kontraktskjeden for å få tettere oppfølging og enklere kommunikasjon om risikoforhold.

Av Angela Ebbesen