Gå til hovedinnhold

Mangler kunnskap om risiko

I 2013 var en stor del av Petroleumstilsynets arbeid med risikoutsatte grupper rettet mot grupper innenfor boring og brønn, med hovedvekt på flyttbare innretninger. En av konklusjonene fra arbeidet er at selskapene mangler kunnskap om risiko.


Petroleumstilsynets arbeid med risikoutsatte grupper hadde i 2013 oppmerksomhet på hvordan operatører, boreentreprenører og brønnserviceselskap samhandler for å avdekke, kartlegge og vurdere risiko, og hvordan de setter i verk forebyggende tiltak for risikoutsatte grupper av arbeidstakere. Resultatene fra tilsynsaktiviteten viser hvor viktig det er at ansvar og roller for de ulike aktørene må være klart definert og godt forstått.

- Bildet som tegner seg er preget av store variasjoner. Noen av selskapene gjennomfører risikovurderinger og bruker dette som beslutningsgrunnlag for tiltak, mens en del selskaper har problemer med å etterleve krav til styring, sier sjefingeniør Eva Hølmebakk i Ptil.

Gruppearbeid
I en egen tilsynsaktivitet ble grupper bestående av operatør, boreentreprenør og et brønnserviceselskap satt sammen.

Gruppene skulle

  • kartlegge arbeidsmiljøet
  • vurdere risiko med påfølgende risikoreduserende tiltak
  • vurdere hvordan ulike rammebetingelser kan ha betydning for risiko og risikohåndtering.  

Til sammen deltok åtte operatører, elleve boreentreprenører og elleve brønnserviceselskaper i breddeaktiviteten. Blant disse var også små selskaper som ikke tidligere har hatt kontakt med Ptil.

- Det er en grunnleggende forutsetning for god styring at risikobildet er kjent. Denne tilsynsaktiviteten viste dessverre at det er betydelige mangler i selskapenes evne til å tegne det kartet de skal styre etter, sier Hølmebakk.

De mindre brønnserviceselskapene har større problemer med god risikostyring enn veletablerte boreentreprenører. Dette er i liten grad fanget opp av operatørselskapene, som har et overordnet ansvar for å følge opp at regelverket etterleves.

- Vi er litt overrasket over at ikke operatørene var mer aktive i samarbeidet, siden de har mer erfaring med å følge opp risikoutsatte grupper enn de andre aktørene. De har i tillegg mer ressurser. Mange av operatørene mobiliserte ikke egne fagmiljøer og de gjorde ingen vurdering av de andre selskapenes arbeid. De kunne heller ikke vise til oppfølgingsaktivteter innenfor dette området som de har utført i egenskap av å inneha påseansvar, sier hun.

- Det var likevel positivt at operatørene så svakheter i flyt av risikokommunikasjon mellom aktørene og ville ta grep for å forbedre dette.

Rammer for risiko
Odd Rune Skilbrei, Ptils tilsynskoordinator for flyttbare innretninger, peker på at det er spesielle rammebetingelser som gjelder for denne delen av petroleumsvirksomheten.

- På de flyttbare innretningene er det mange aktører som skal samarbeide på små flater og i korte tidsrom. Mange av gruppene er såkalte «nomader». De flytter på seg og jobber ikke fast på en innretning.  Dette representerer både en styrke og en svakhet i HMS-arbeidet. Nomader kan være en ressurs ved at de kan legge merke til forhold på en innretning som andre har blitt blinde for. Men det å følge opp og redusere nomadenes risiko er utfordrende og krever samarbeid på tvers, sier Skilbrei.

- Vi ser et forbedringspotensial når det gjelder forståelse for sammenhengen mellom ulike rammebetingelser og hvordan disse kan påvirke risiko og risikohåndtering, sier han.  

Flere av entreprenørselskapene trakk fram tidspress som følge av nedetid for utstyr og innretning som en negativ faktor. Skilbrei er opptatt av at selskapene er bevisste på at nøkkelindikatorer som ensidig premierer produktivitet, kan påvirke risikobildet negativt.

- Det kan bli for enkelt å skyve ansvar nedover i organisasjonen og kalle det "selvopplevd tidspress".

Risikoutsatte grupper var en av Petroleumstilsynets hovedprioriteringer i 2013, og er også viderført som hovedprioritering i 2014.  I  2014 vil tilsynet følge opp selskapenes arbeid med risikoutsatte grupper med en rekke tilsynsaktiviteter om bord på de flyttbare innretningene.

---

Ansvarsforhold på flyttbare innretninger

Operatør

  • Ansvarlig for å kvalifisere innretningen for aktuell lokasjon og operasjon.
  • Ansvarlig for brønnplanlegging, boreprogram, valg av boreslam og kjemikalier knyttet til brønnoperasjonen.
  • Ansvarlig for kvalifisering og valg av serviceselskaper og oppfølging av disse. I regelverket er det påseansvaret (rammeforskriften § 7) som i hovedsak beskriver dette ansvaret.

Boreentreprenør

  • Eier innretningen og er innehaver av samsvarsuttalelse (SUT) som utstedes av Petroleumstilsynet.
  • Har ofte avtale med operatør om å være hovedbedrift. Det innebærer samordningsansvar for arbeidsmiljø inn mot de andre selskapene på innretningen.
  • Boreentreprenør er oftest arbeidsgiver for de fleste arbeidstakerne på innretningen.

Brønnserviceselskap

  • Har oftest kontrakt med operatør.
  • Er arbeidsgiver for personell og ansvarlig for eget arbeid og utstyr samt å ha kvalifisert kunnskap om risikoforhold knyttet til dette.