Gå til innholdGå til toppmenyGå til venstremeny
PTIL LOGO
HMS-styring, brønnsikkerhet, konstruksjonssikkerhet, prosessikkerhet, arbeidsmiljø, ytre miljø, kran og løft, dykking, beredskap, landanlegg Lover, forskrifter, veiledninger, fortolkninger, avtaler, skjema Tilsynsrapporter, granskinger, pålegg, samsvarsuttalelser (SUT), samtykker, likelydende brev, fagrapporter/seminarer Vår organisasjon, kontaktinfo, rolle og ansvarsområde, partssamarbeid, internasjonalt samarbeid, jobb i Ptil, informasjonstjenester Nyheter, presserom, fakta og statistikk, publikasjoner, prioriterte områder, nyttige lenker, offentlig journal


Risikostyring

Risikostyring

Risikostyring handler om å vurdere, prioritere og sette ressursene inn på områdene som gir best gevinst.

Å styre risiko forutsetter en anerkjennelse av at den finnes - og en forståelse av hva risikoen består av. Det er risiko knyttet til enhver menneskestyrt aktivitet, og det er viktig å være bevisst på og forholde seg til denne risikoen. All innsats for å hindre at ulykker og uønskede hendelser skal skje, dreier seg om styring av risikoen. Dermed er det ikke mulig å styre risiko dersom vi ikke kjenner til hvilke elementer risikoen består av, og hvilke hendelsesmekanismer som kan inntreffe. 

Styring av storulykkesrisiko
Erfaringene fra petroleumsvirksomheten frem til i dag har tydelig demonstrert risikoen som er forbundet med virksomheten. Katastrofene da Alexander L. Kielland kantret i 1980 og eksplosjonen og brannen på Piper Alpha på britisk sokkel i 1988 viser hvilke dramatiske konsekvenser storulykker i petroleumsvirksomheten kan ha. De siste årene har også hendelser på norsk sokkel og på landanleggene hatt potensial for å kunne bli en storulykke.

I henhold til HMS-regelverket må aktørene analysere sin egen virksomhet i detalj for å kartlegge hvordan farlige situasjoner kan oppstå og utvikle seg, og hvilke konsekvenser de ulike scenarioene kan gi.

Sikkerhets- og beredskapstiltak skal stå i forhold til risikoen i hver enkelt virksomhet. Jo høyere risikoen er, jo flere og mer omfattende risikoreduserende tiltak er det behov for å iverksette. Risiko som er identifisert gjennom analysene påvirker både type tiltak, omfang av tiltakene og dimensjonering av tiltakene.

Både utforming av innretninger og anlegg, valg av tekniske løsninger med gode iboende sikkerhetsegenskaper og valg av effektive barrierer inngår i tiltak for å forebygge uønskede hendelser. Barrierer brukes både for å redusere sannsynlighet for uønskede hendelser og for å eliminere eller begrense konsekvenser av slike.

Strategier for risikostyring
Et viktig element i risikostyringsstrategier og -systemer er etablering av flere lag med sikkerhetssystemer og sikkerhetstiltak (barrierer) for å redusere både sannsynlighet for hendelser og begrense konsekvenser av slike. Dagens systemer for risikostyring og modeller for risikoanalyse kan sies å være fragmenterte i den forstand at ulike risikoer ikke vurderes samlet. Det er derfor behov for mer integrerte styringsmodeller, blant annet for å identifisere potensielle konflikter og synergier mellom ulike tiltak.

De metoder som har blitt utviklet for å beskrive, måle og kommunisere risiko har gitt viktig beslutningsstøtte, særlig i designfasen. I lys av hyppigheten av endringsprosesser er det viktig at risikoanalysene videreutvikles også for driftsfasen.

Feilhandlinger kan i noen grad forebygges, men ikke elimineres. En naturlig følge av dette er at sikkerhetskritiske systemer må ha evne til å fange opp slike feilhandlinger.

I forskningsprogrammet HMS-petroleum, som inngår som en del av Petromaks-programmet i regi av Norges forskningsråd, har det de siste årene blitt fokusert på barrierer og robust arbeidspraksis. Gjennom dette er det skapt en bedre forståelse av det menneskelige bidraget til risiko og risikoreduksjon. Dette er et viktig bidrag til å redusere risiko for storulykker.

RelevantStorulykkeRisikonivå (RNNP)St.melding nr. 12 (2005-2006)Petromaks (Norges forskningsråd)