Gå til hovedinnhold

Risikostyring

Risikostyring handler om å vurdere, prioritere og sette ressursene inn på områdene som gir best gevinst.


Bilde av instrumentpanel

Å styre risiko forutsetter en anerkjennelse av at den finnes - og en forståelse av hva risikoen består av.

Det er risiko knyttet til enhver menneskestyrt aktivitet, og det er viktig å være bevisst på og forholde seg til denne risikoen. All innsats for å hindre at ulykker og uønskede hendelser skal skje, dreier seg om styring av risikoen.

Dermed er det ikke mulig å styre risiko dersom vi ikke kjenner til hvilke elementer risikoen består av, og hvilke hendelsesmekanismer som kan inntreffe. 

Krav om risikoanalyse
I henhold til HMS-regelverket må aktørene analysere sin egen virksomhet i detalj for å kartlegge hvordan farlige situasjoner kan oppstå og utvikle seg, og hvilke konsekvenser de ulike scenariene kan gi.

Sikkerhets- og beredskapstiltak skal stå i forhold til risikoen i hver enkelt virksomhet. Jo høyere risikoen er, jo flere og mer omfattende risikoreduserende tiltak er det behov for å iverksette.

Risiko som er identifisert gjennom analysene påvirker både type tiltak, omfang av tiltakene og dimensjonering av tiltakene.

Både utforming av innretninger og anlegg, valg av tekniske løsninger med gode iboende sikkerhetsegenskaper og valg av effektive barrierer inngår i tiltak for å forebygge uønskede hendelser. Barrierer brukes både for å redusere sannsynlighet for uønskede hendelser og for å eliminere eller begrense konsekvenser av slike.

Strategier for risikostyring 
Et viktig element i risikostyringsstrategier og -systemer er etablering av flere lag med sikkerhetssystemer og sikkerhetstiltak (barrierer) for å redusere både sannsynlighet for hendelser og begrense konsekvenser av slike.

De metoder som har blitt utviklet for å beskrive, måle og kommunisere risiko har gitt viktig beslutningsstøtte, særlig i designfasen. I lys av hyppigheten av endringsprosesser er det viktig at risikoanalysene videreutvikles også for driftsfasen.

Feilhandlinger kan i noen grad forebygges, men ikke elimineres. En naturlig følge av dette er at sikkerhetskritiske systemer må ha evne til å fange opp slike feilhandlinger.