Risikonivå i petroleumsvirksomheten

RNNP-arbeidet følger utviklingen i risikonivå ved hjelp av ulike metoder som hendelsesindikatorer, barrieredata, intervju med nøkkelinformanter, arbeidsseminarer, feltarbeid og annet hvert år også en stor spørreskjemaundersøkelse. Resultatene presenteres i årlige rapporter.

RNNP ble igangsatt i 1999/2000 for å utvikle og anvende et måleverktøy som viser utviklingen i risikonivået på norsk sokkel. Arbeidet har en viktig posisjon i næringen ved at det bidrar til en omforent forståelse av utviklingen i risikonivå blant partene.

Både kvalitativ og kvantitativ metode
Arbeidet baserer seg på to metoder som skal utfylle hverandre:

• Ved å beskrive indikatorer, såkalte definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFUer) som er kritiske for sikkerhet og arbeidsmiljø, er det utviklet et sett måleverktøyer som sier noe om utviklingen av risikonivået på norsk sokkel.
• I tillegg danner spørreskjemaundersøkelser, intervjuer, feltarbeid og andre studier grunnlag for samfunnsvitenskapelige analyser.

Både personrisiko og miljørisiko
RNNP har vært fokusert på personrisiko, og innbefatter storulykker, arbeidsulykker og utvalgte arbeidsmiljøfaktorer. Det er begrenset til forhold som faller inn under Ptils myndighetsområde i forbindelse med sikkerhet og arbeidsmiljø. 

I 2006 ble landanlegg som Petroleumstilsynet har myndighetsansvar for, inkludert i arbeidet. I tillegg er all persontransport med helikopter inkludert - i samarbeid med Luftfartstilsynet og helikopteroperatørene på norsk sokkel.

I 2009 ble det igangsatt et nybrottsarbeid for å utnytte deler av datamaterialet i RNNP samt deler av en annen eksisterende database (Environment Web) for også å kunne overvåke utvikling i risiko for akutte utslipp på norsk sokkel.

Høsten 2010 ble rapporten "Risiko for akutte utslipp - Norsk sokkel 2001 - 2009" presentert. Kartleggingen vil fortsette med årlig rapport om RNNP - akutte utslipp (AU).

Kontinuerlig forbedring
"Kontinuerlig forbedring" har vært som et mantra i RNNP. For å kunne beskrive utviklingen i risikonivå best mulig, har en hele tiden søkt å finne nye metoder, risikoområder og andre sentrale parametre som kan gi ytterligere forståelse i hvilke risikofaktorer det er viktig å følge over tid.

I 2001 ble det for første gang gjennomført en spørreskjemaundersøkelse, der målet er å få ansatte på norsk sokkel til selv å beskrive hvordan de opplever at HMS-tilstanden er på deres arbeidsplass. Denne undersøkelsen er blitt gjennomført annethvert år.

I fase 5 (2004) ble det for første gang gjennomført feltarbeid på utvalgte innretninger som kunne vise til en god utvikling. Målet med feltarbeidet var å identifisere hvilke forhold eller tiltak som kan ha bidratt til denne forbedringen. 

I 2006 ble landanleggene som Petroleumstilsynet har tilsynsansvar for, inkludert i kartleggingen.

som nevnt over ble kartleggingen i 2010 utvidet til å omfatte utvikling i risiko for akutte utslipp på norsk sokkel.