Gå til hovedinnhold

Sikkerhet i nord: Nå eller aldri

Selskapene må inngå forpliktende og konkret samarbeid. Industrien må ta ansvar. Det haster. De tre punktene oppsummerer Ptils forventninger til aktørene som vil inn i Barentshavet og de nordligste delene av norsk sokkel.


Ptil har besluttet å definere «nord» som én av fire hovedprioriteringer for 2014. Tidspunktet er betimelig – og avgjørende. Som Sigurd Robert Jacobsen, vår fremste ekspert på nordområdene, Arktis og Barentshavet, uttrykker det:
 
- Ptil har jobbet med spørsmål knyttet til de nordligste havområdene siden 1980-tallet, men nå har temaet slått inn med full tyngde i norsk petroleumsvirksomhet. Det er gjort store funn i Barentshavet, mange ønsker å lete i området og det er lyst ut attraktivt areal. Viktige beslutninger skal tas om aktiviteten i nord i nær framtid, og Ptil har en viktig rolle i dette, sier han.
 
Jacobsen understreker at det som i lang tid har vært framtidsscenarier, om ett til tre år materialiserer seg i konkrete samtykkesøknader på Ptils bord.
 
- I dette ligger en stor utfordring. Når en formell søknad foreligger, er det på mange måter for sent - og svært dyrt - å gjøre store endringer. Derfor er det viktig at selskaper som skal ha samtykker, går i dialog med Ptil lang tid i forkant. Per i dag har vi god dialog med for eksempel Statoil – den største av aktørene. Vi kjenner godt til selskapets planer, avklaringsbehov, utfordringer, tiltak og diskusjoner. For flere av de andre selskapene er bildet et helt annet. Disse må sørge for å opprette kontakt med Ptil i god tid, påpeker han.
 
- Et slikt initiativ er selskapenes eget ansvar, ikke vårt, understreker han.
 
- Ptil kommer til å være faste i klypene når vi jobber med samtykker til aktivitet i nordlige farvann. Vi ønsker primært ikke rollen som en etat som må si nei langt ut i en planprosess. Men må vi si nei, så sier vi nei, fastslår Jacobsen, som i 2012 avla en master med temaet Evacuation and Rescue in the Barents Sea - Critical issues for safe petroleum activity ved Universitetet i Stavanger.
 
Samarbeid må til
Jacobsen mener at nøkkelen til god sikkerhet rundt hele spekteret av operasjoner i nord, kan oppsummeres i ett ord: Samarbeid.
 
- Nå begynner vi å gå virkelig langt nord og beveger oss meget langt fra land. Det betyr at oljeselskapene må samarbeide. Riggselskapene må samarbeide. Selskapene må ta ansvar, og de bør bruke bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass i arbeidet mot felles løsninger. Sistnevnte har den nødvendige muskelen og sitter i ett av førersetene. De bør gripe rattet, sier Jacobsen.
 
- Utvikling av god sikkerhet i nord er et felles ansvar som eies av industrien. Uten samhandling og avtaler aktørene imellom, vil vi neppe lykkes med de planlagte aktivitetene i Barentshavet. Dette gjelder for både letefasen og utbyggingsfasen. Selskapene må spesifikt samarbeide om samtidige leteboringer i de samme områdene for å møte regelverkets krav. En svært aktuell problemstilling, påpeker han.
 
- I praksis er det bare gjennom samarbeid mellom flere selskaper vi kan oppnå sikker virksomhet.
 
Nordområdene er for øvrig ett av de mest sentrale temaene i Sikkerhetsforum, som ledes av Ptil - og der alle partene er representert. Også gjennom Sikkerhetsforum følger Ptil opp at det etableres gode arenaer for partssamarbeid om petroleumsvirksomhet i nord. Rent konkret skal partene i Sikkerhetsforum presentere sin liste over utfordringer knyttet til teknologi, operasjon, arbeidsmiljø, beredskap og så videre til arbeidsgruppen for nordområdene som ledes av Norsk olje og gass.
 
Behov for fast punkt 
- Overskriften sikkerhet omfatter alle deler av virksomheten – risiko for storulykker, arbeidsforhold for den enkelte arbeidstaker og hensynet til ytre miljø. 
 
- De naturgitte problemene på nordlig sokkel er mørke, kulde, is, skiftende værforhold og lang avstand til land. Dette byr på utfordringer knyttet til teknologiske og operasjonelle løsninger, beredskap, logistikk, geografi, tilgang på rigger og utstyr, kvalitet på rigger, samarbeid om rigger, vinterisering, transportløsninger generelt og helikoptertransport spesielt.
 
- Vi vil være avhengige av et fast punkt i Barentshavet som mellomstasjon for tanking av helikopter og trygg havn for helikopter som for eksempel ikke kan lande på Bjørnøya. Mange peker i den forbindelse på Statoil og utvinningstillatelsen som skal bygge ut Johan Castberg. I Ptil har vi konstatert at feltet er ideelt plassert mellom fastlandet og Bjørnøya - og kan spille en viktig rolle i videreutviklingen av sokkelen i barentshavregionen. Vi er svært spent på hvilken rolle utvinningstillatelsen beslutter for Johan Castberg, og hvilken rolle Statoil vil ta for helhetstenkingen i området.
 
- I forhold til ekspansjon nordvestover i Barentshavet, er både Goliat og Johan Castberg gunstig plassert. Dersom man tenker lenger øst i Barentshavet, møter vi på andre utfordringer, påpeker Jacobsen.
 
- I forbindelse med åpning av Barentshavet sørøst har Stortinget spesifikt bedt Ptil om å se på utfordringer knyttet til blant annet teknologi, operasjonelle forhold og beredskap. Dette jobber vi med.
 
Vil nødig tvinge 
- Etter Ptils vurdering er det et feilspor dersom Ptil må bruke regelverket for å tvinge fram den nødvendige utviklingen i nord. Rammene i regelverket ligger fast. På bakgrunn av disse må selskapene finne løsningene og presentere dem for Ptil - på eget initiativ, i god tid før søknadene skal sendes, basert på samarbeid og felles industriforståelse.
 
- Dialog er stikkordet. Den må foregå i forkant av søkeprosessene - mellom selskapene, arbeidstakerne og myndighetene, sier han.
 
- La meg understreke: Forebygging av uønskede hendelser er helt sentralt i denne næringen. Regimet som nå etableres i nord, skal være robust. Det stilles meget strenge krav og store forventninger til selskapene som skal operere i de klimatisog geografisk utfordrende og sårbare nordområdene.
 
Iskanten 
- Det er for øvrig viktig å huske at de klimatiske forholdene i Barentshavet ikke er statiske. For øyeblikket snakkes det mye om iskanten. Isutbredelsen er ikke nødvendigvis stabil; store årlige variasjoner kan forekomme. Isen kan trekke lenger sør enn vi har sett de siste årene. Det må planlegges for slike naturgitte variasjoner, understreker Jacobsen.
 
- Sikkerhetsmessig suksess i Barentshavet kan, faglig sett, bidra til å bane vei for framtidig aktivitet i Arktis. Nord for 74. breddegrad er det stor sannsynlighet for is. Viktig å legge seg på minnet, sier han.
 
- Omfattende forskning foreligger. Vi vet mye om forholdene lengst nord - og vi vet mye om det vi trenger å vite mer om. Ptil har for øvrig utstrakt dialog og samarbeid med internasjonale myndigheter som regulerer aktivitet i arktiske områder, sier Ptils nordområdeekspert.
 
- Vi tror at utfordringene i nord og Arktis kan løses, men både industrien og myndighetene har en viktig jobb å gjøre. Nå.