Gå til hovedinnhold

Rapport fra Riksrevisjonen: Krav om sterkere tilsyn

Riksrevisjonens rapport om Petroleumstilsynets (Ptils) oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten retter kritikk på flere punkter. Den inneholder også forslag til forbedring og styrking av Ptils rolle. Rapporten støtter gjennomgående opp om dagens sikkerhetsregime.


Rapporten fra Riksrevisjonen ble publisert 15. januar 2019. Den er grundig og inneholder gode beskrivelser av dagens ordning.

Rapporten påpeker imidlertid at det er nødvendig med et sterkere og tydeligere Ptil, og at selskapenes ansvar må understrekes i større grad. Den angir flere forbedringspunkter, rettet mot både oss og selskapene.

- I Ptil har vi igangsatt arbeid med de fleste forholdene som får kritikkverdig omtale i rapporten, sier direktør Anne Myhrvold.

- Arbeidet startet etter utgivelsen av stortingsmeldingen (Mld.st.nr.12 (2017-2018)), i april 2018.

- Sentrale punkter i meldingen sammenfaller med signaler i Riksrevisjonens rapport, påpeker hun.

Ambisjoner
- Vår ambisjon er å arbeide videre langs to akser: Tydeliggjøre selskapenes ansvar og styrke Ptils rolle som tilsynsetat.

- Vi skal være mer bevisste på bruken av våre reaksjonsmidler, og vi skal oftere enn før verifisere at regelverksavvik er lukket. Selskapene må på sin side ta det ansvaret de er gitt. Det er de som hver eneste dag skal sørge for at virksomheten drives forsvarlig, sier direktøren.

Ptils Hovedtema for 2019 er Sikker, sterk, tydelig. Dette er et direkte resultat av prosesser som ble startet etter at stortingsmeldingen ble lagt fram – og senere vedtatt, i juni 2018.

- Sikker, sterk, tydelig reflekterer Ptils mål om å stramme grepet, understreker Myhrvold.

Goliat
Rapporten fra Riksrevisjonen peker på områder der vi som etat har forbedringspotensial, og på situasjoner vi kunne håndtert annerledes. Goliat-prosjektet er et eksempel på sistnevnte.

- Oppfølgingen av Goliat har vært særskilt krevende, og er ikke representativ verken for norsk petroleumsvirksomhet generelt eller vår tilsynspraksis, påpeker Ptil-direktøren.

- Vi har fulgt prosjektet tett i mange år, og brukt flere ressurser på Goliat enn på noe annet de siste årene. Vi har brukt mange uvanlige virkemidler underveis. I noen situasjoner har vi valgt møter og tett dialog med selskapsledelsen framfor bruk av formelle reaksjonsmidler, sier hun.

I rapporten peker Riksrevisjonen på at Ptil kan ha undervurdert betydningen av å gripe tidlig og tydelig nok inn i viktige faser av Goliat-prosjektet.

- Vi tar disse synspunktene til etterretning, og er fremdeles opptatt av å evaluere og lære mer av Goliat-prosessen.

I oktober 2018 startet Ptil blant annet et prosjekt som skal gå grundig gjennom utbyggingen av feltene Goliat, Ivar Aasen og Aasta Hansteen. Målet med prosjektet er å skaffe mer innsikt og læring.

Analysene skal ferdigstilles sommeren 2019, og vil gi viktig informasjon som kan komme hele næringen til gode i framtidige prosjekter.

Avvik
Riksrevisjonen mener at Ptil ikke bruker reaksjonsmidler når det er behov for det.

- I enkelte tilfeller kan dette ha vært riktig, sier Myhrvold.

- Også stortingsmeldingen etterlyste et sterkere og tydeligere tilsyn. I etterkant av meldingen har vi gjennomgått vår praksis og konkludert med at det er nødvendig å bruke verktøykassen på en tydeligere måte. Dette vil innebære en mer bevisst bruk av formelle reaksjonsmidler som pålegg og stans av aktivitet.

- I tillegg skal vi oftere selv kontrollere at selskapene har lukket avvik vi har påvist. Samtidig krever vi mer forpliktende dokumentasjon fra selskapene om at de faktisk har lukket påviste avvik.

Ansvarsfordeling
Dagens sikkerhetsregime har bred støtte i Stortinget, regjeringen og bransjen.

Modellen har avgjørende betydning for arbeidet med å innfri Stortingets ambisjon om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende innenfor HMS.

Dagens regime ble etablert som motsvar til en tidligere modell som viste seg å ikke fungere. Den var preget av detaljert regelverk, inspeksjonsorienterte tilsyn og selskaper som lente seg på myndighetenes inspeksjoner. Konsekvensen var at selskapene delvis fraskrev seg det viktige ansvaret om å ha kontroll over egne aktiviteter.

I 1985 ble systemet endret til dagens ordning, som er basert på tillit og klar ansvarfordeling.

Hensikten med skiftet var å ansvarliggjøre selskapene i større grad, og bygge opp et fungerende partssamarbeid.

Støtte fra Stortinget
Historien fra 1985 og fram til i dag har vist at regimet fungerer. Dette bekreftes i alle vurderinger av den norske modellen som er gjort de siste årene. Mange av særtrekkene ved dagens modell er bestemt av Stortinget. Dette ble senest bekreftet i rapporten fra partssammensatt gruppe (2017) og den siste stortingsmeldingen.

HMS-regimet har også bred støtte blant arbeidstakerne i næringen.

Læring
Læring etter hendelser er et bærende prinsipp i sikkerhetsarbeidet.

- Sikkerhetsnivået kunne ikke vært der det er i dag, om ikke selskapene og myndighetene hadde vektlagt læring og forebyggende arbeid, understreker Myhrvold.

Gjennom flere tiår med petroleumsvirksomhet i Norge, har vi i dag et høyt sikkerhetsnivå som er internasjonalt anerkjent.

Ambisjonen om fortsatt forbedring står imidlertid fast.

Eileen Brundtland, pressekontakt
E-post: eileen.brundtland@ptil.no | 92 26 98 95