Gå til hovedinnhold

Flere brønnkontrollhendelser bør granskes

En ny studie av brønnkontrollhendelser viser store sprik mellom årsaksforhold i granskingsrapporter og intervjuede fagfolks synspunkter. Næringen bør blant annet granske flere brønnkontrollhendelser og satse mer på tekniske tiltak.


Med brønnkontrollhendelse, ofte kalt brønnspark eller kick, menes innstrømning av eller tap av formasjonsfluid i brønnen, hvor en får trykkoppbygging ved stengt BOP etter positiv strømningssjekk. Drepemetode er bestemt og iverksatt.

Flere ukjente ord og uttrykk? Se vår ordliste

Mens resultatene fra granskingene i stor grad peker på teknologi som utløsende årsak til brønnkontrollhendelser fokuserte fagfolkene i intervjuene gjennomgående mer på menneskets rolle enn teknologiens når de skulle forklare hovedårsaker til brønnkontrollhendelser.         


Bør granske mer
- At spriket mellom årsaksforhold i granskingsrapportene og i informantenes synspunkter er så stort er bekymringsfullt, og viser at det er god grunn til å granske flere hendelser, sier Monica Ovesen, fagleder i boring og brønn i Petroleumstilsynet.

Bakgrunnen for studien var den negative utviklingen i perioden fra 2008 til 2011, da antall brønnkontrollhendelser økte fra 11 til 28 hendelser årlig.

Fra 2003 til 2010 ble kun ti av totalt 146 brønnkontrollhendelser gransket. Tilsvarende ble 130 hydrokarbonlekkasjer gransket i en tilsvarende periode.

- Hver brønnkontrollhendelse er unik, noe som understreker behovet for mer gransking. Selv om det er mange likhetstrekk mellom hendelser som Deepwater Horizon, Montara-ulykken utenfor Australia og gasslekkasjen på Gullfaks C i 2010, er det også store forskjeller. Jo mer vi gransker, jo mer lærer vi om årsaksforholdene rundt hendelsene og kan dermed iverksette de rette risikoreduserende tiltakene, påpeker Ovesen.


Sterkere satsing på tekniske tiltak
Til tross for at en stor del av de utløsende årsakene fra granskingsrapportene kan relateres til teknologi viser studien at andelen tekniske tiltak i næringen er lav. Flere av informantene trekker samtidig fram behov for bedre systemer for presentasjon av sikkerhetskritisk informasjon for borer og borevæskeingeniør, i tillegg til bedre alarmer.

- Det ligger et stor potensiale i å få på plass bedre tekniske systemer rundt tidlig deteksjon av en brønnkontrollhendelse og kommunikasjon i boreoperasjonene. Hvis sikkerhetskritisk informasjon om en brønns tilstand spres til alle involverte i en operasjon kan man i større grad hindre at viktig informasjon blir oversett, sier Monica Ovesen.


Rammebetingelser og risikoanalyser
I tillegg til mer gransking og økt satsing på tekniske tiltak peker studien ut to andre hovedutfordringer som næringen bør ta tak i: Rammebetingelser for god samhandling og økt satsing på risikoanalyser.

Gode rammebetingelser dreier seg om å legge forholdene best til rette for de involverte partene i sikkerhetskritiske oppgaver. Gode rammebetingelser kan også sees i sammenheng med tekniske tiltak som utvikling av bedre systemer for presentasjon av en brønns tilstand.

Innenfor risikoanalyse peker studien spesielt på hvor viktig det er å ha en metodikk for risikovurdering av endringer som oppstår underveis i boreoperasjonene.


Del av RNNP
Studien, som er gjennomført av SINTEF på oppdrag av Petroleumstilsynet, tar for seg årsaksforhold og tiltak knyttet til brønnkontrollhendelser i norsk petroleumsvirksomhet. Studien inngår som en del av hovedrapporten i årets Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP).

Etter en rekke henvendelser om å få studien på engelsk har vi nå fått den oversatt, sier Ovesen.

Resultatene fra studien er allerede tatt i bruk i Ptils tilsyn rettet mot brønnaktiviteter.
 

Eileen Brundtland, Pressekontakt
E-post: eileen.brundtland@ptil.no | 51 87 35 12