Gå til hovedinnhold

Hvor mye tåler en brannvegg?

Ny rapport gir mer kunnskap om brannveggers tåleevne.


Petroleumstilsynet (Ptil) har de senere årene sett tilfeller hvor brannklassen til brannvegger reduseres ved at det benyttes en risikobasert beslutningsmodell som er svært avhengig av hvilke frekvenser som tillegges forskjellige branner. Det finnes eksempler på at brannvegger med brannklasse A-60 benyttes hvor disse grenser mot områder hvor det kan oppstå en hydrokarbonbrann.

I dagens NORSOK S-001 (og i eldre forskrifter) benyttes en grenseverdi på 100 kW/m2. Dersom varmeflukstettheten til brannen overstiger 100 kW/m2, skal det anvendes skiller med minst klasse H-60.

Opphavet til grenseverdien på 100 kW/m2 er gammel, og kunnskapen om relevante brannpåkjenninger må derfor oppdateres. Det er også behov å fastslå dagens beste kunnskap innenfor temaet tåleevne for forskjellige veggtyper.

Formål
Med dette som bakgrunn, har SP Fire Research gjennomført et prosjekt for å etablere et oppdatert bilde av hvilke brannpåkjenninger brannvegger i realiteten tåler.

Det er foretatt en gjennomgang av dokumenter og litteratur med målsetting om å fremskaffe svar på følgende problemstillinger:

  • Hvordan vil en brannvegg av brannklasse A som eksponeres for en hydrokarbonbrann oppføre seg under forskjellige brannscenarier?
     
  • Har det betydning hvilken side av brannveggen som er isolert?
     
  • Hva forskjellen på en brannvegg av brannklasse H-60 og en brannvegg av brannklasse A-60 som eksponeres for en hydrokarbonbrann?
     
  • Stilles det spesielle krav til materialer og materialegenskaper for forskjellige utforminger av brannskiller?
     
  • Er standardenes krav til brannmotstand og tester relevant med tanke på den aktuelle brannbelastning en brannvegg kan utsettes for?

I rapporten er det gitt en diskusjon og en oppsummert faglig vurdering av problemstillingene hver for seg.

Kunnskapsinnhenting, læring og forbedring
Temaet som inngår i rapporten er viktig for næringen, og Ptil vil bruke resultatene til videreutvikling av regelverket, i tilsynsaktiviteter og i saksbehandling av samtykker og PUDer.