Gå til hovedinnhold

Gullfaks: Brev med bud om forbedring

Det vakte oppsikt da Ptil valgte å skrive brev direkte til konserndirektør Øystein Michelsen i Statoil, i stedet for å postlegge et tradisjonelt pålegg. Bakgrunnen for det uvanlige virkemiddelet var en alvorlig gasslekkasje på Gullfaks B i desember 2010. Men Ptils hensikt var helt tradisjonell: Krav om bedre styring av sikkerheten i Statoil.


Bakteppet for at en Ptil-gransking resulterte i åpent brev til lederen for utvikling og produksjon på norsk sokkel (UPN) i Statoil, er viktig for å forstå sakens sammenheng: Norsk petroleumsvirksomhet, myndighetene inkludert, var i 2010 sterkt preget av de dramatiske hendelsene i Mexicogolfen i USA, da Deepwater Horizon eksploderte og drepte 11 mennesker, skadet 17 og medførte et omfattende miljøutslipp.

Bare en måneds tid etter katastrofen i Golfen, 19. mai 2010, oppsto en alvorlig situasjon i brønnen C06A på Gullfaks C i Nordsjøen. Statoil kjempet i over to måneder for å gjenvinne kontroll over brønnen.

Ptils konklusjon etter å ha undersøkt hendelsen, var at planleggingen av bore- og kompletteringsoperasjonen i brønn C06A ble gjennomført med alvorlige og gjennomgående mangler.

Disse var knyttet til sentrale forhold som styring av risiko og endringskontroll, erfaringsoverføring og bruk av kompetanse, kjennskap til og etterlevelse av styrende dokumenter og dokumentering av beslutninger.

Situasjonen kunne under ubetydelig endrede omstendigheter ha resultert i en storulykke på norsk sokkel. Fra Ptil og andre ble det også pekt på sammenhenger mellom Gullfaks C hendelsen og den dramatiske nestenulykken på Snorre A i 2004, da små marginer gjorde at det ikke ble en storulykke.

Oppmerksomheten var på denne bakgrunnen meget stor fra alle hold faglig, politisk og mediemessig. Saken kulminerte da Ptil i november samme år la fram sine konklusjoner og skisserte et omfattende pålegg til Statoil. Pålegget ble varslet 19. november, og skulle formelt oversendes 7. desember. Dette gjaldt altså Gullfaks C.

Det var derfor en spesiell og oppsiktsvekkende situasjon da det 4. desember oppsto en alvorlig gasslekkasje på naboinnretningen, Gullfaks B – like før pålegget etter C-hendelsen ble juridisk bindende.

Hva nå?
Ptil besluttet umiddelbart å iverksette gransking etter hendelsen på Binnretningen. Da rapporten kom, viste den til flere viktige likhetstrekk mellom årsaken til de to Gullfaksulykkene.

Ptil var på det tidspunktet allerede kjent med at Statoil hadde iverksatt langsiktige forbedringstiltak i etterkant av hendelsen på C.

Spørsmålene var da: Ville det tjene hensikten å varsle et nytt, omfattende pålegg til Statoil? Var det riktig av tilsynet å skissere hvilke tiltak Statoil burde iverksette for å rette opp det som sviktet? Eller burde Statoil selv få ansvar for å definere hvordan selskapet best kunne rette opp svikt og mangler i organisasjonen – hvilke tiltak som etter deres vurdering ville ha best effekt?

Med andre ord: Burde Ptil forsøke en ny innfallsvinkel?

Valget falt på det siste. Ptil ønsket å rette sine spørsmål direkte til den med daglig ansvar for aktivitetene på norsk sokkel, konserndirektør Øystein Michelsen. Selvsagt ikke til han som privatperson, og heller ikke som uttrykk for mistillit til verken Michelsen eller hans lederskap men for å sette en ny type søkelys på saken og be om direkte svar via den som har ansvar for Statoils løpende aktiviteter i Norge.

Poenget var å adressere selskapet på en måte som gjorde at ledelsen selv måtte definere hvordan man best kunne komme til bunns i problemene.

Grunnleggende spørsmål
Ptils brev til Michelsen ble sendt 21. mars 2011, da granskingen etter Gullfaks B hendelsen var avsluttet. Spørsmålene som ble stilt, var som følger:

1. Hvordan vurderer selskapet de manglene som er påvist gjennom vår gransking, i lys av pågående og gjennomførte forbedringsaktiviteter i selskapet?

2. Hvilke justeringer av pågående forbedringsarbeid ser selskapet eventuelt som nødvendige?

3. Hvordan vurderer selskapet dagens planlegging og gjennomføring av sikkerhetskritiske arbeidsoperasjoner på Gullfaksfeltet?

4. I hvilken grad vurderer selskapet at de bakenforliggende årsaker til hendelsen er avdekket og vurdert i forbindelse med etablering av tiltak?

5. Hvilke konkrete oppfølgingstiltak planlegger selskapet eventuelt å gjennomføre for å sikre seg at forbedringstiltak får effekt på de enkelte innretningene?

Svarfristen var satt til 29. april 2011.

Viktig å lære
Og svaret fra Michelsen kom. Statoil gjorde rede for forbedringstiltakene som var igangsatt i organisasjonen, og behovet for både å justere disse og iverksette nye tiltak.

Redegjørelsen utløste flere spørsmål, mer korrespondanse og nye møter utover i 2011. Hendelsen på Gullfaks B og tiltakene etter denne, har stått på dagsorden i både Statoil og Ptil store deler av fjoråret.

- Vi anerkjenner at Statoil har gjort mye viktig arbeid og iverksatt hensiktsmessige forbedringstiltak etter ulykkene på Gullfaks B og C, sier Hanne Etterlid i Ptil.

- Hvordan ledelsen i Statoil sikrer at tiltakene faktisk får effekt, vil være sentralt i vår videre dialog med selskapet i 2012, sier Etterlid, som er Ptils tilsynskoordinator for Statoils offshorevirksomhet.

- Det er svært viktig at Statoil gjennomfører relevante og konkrete forbedringstiltak på hver enkelt av sine innretninger, slik at erfaringer og lærdom etter Gullfakshendelsene kommer hele selskapets aktivitet til gode. Både i kort perspektiv og på lang sikt, understreker hun.