VEILEDNING TIL FORSKRIFT OM

MATERIALE OG OPPLYSNINGER I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN

(OPPLYSNINGSPLIKTFORSKRIFTEN)

 

1. januar 2002

 

(Oppdatert 29. april 2010)

 

 

Petroleumstilsynet (Ptil)

Statens forurensningstilsyn (SFT)

Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)

 

 

INNHOLD

INNHOLD.. 1

Kap I materiale og opplysninger.. 2

Til § 1 Tilrettelegging av materiale og opplysninger 2

Til § 2 Direkte tilgjengelige opplysninger 2

Til § 3 Offentlig tilgjengelige opplysninger 2

Til § 4 Oppbevaring og kassering. 2

Kap II krav og søknader i forbindelse med samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter.. 3

Til § 5 Krav om samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter 3

Til § 6 Innhold i søknad om samtykke. 3

Kap III materiale og opplysninger som skal sendes inn.. 5

Til § 7 Bore- og brønnaktiviteter 5

Til § 8 Brønnprogram ved arbeidskonflikt 5

Til § 9 Opplysninger om overvåking, utslipp og risiko for forurensning. 5

Til § 10 Materiale og opplysninger som skal sendes til andre institusjoner 7

Kap IV varsling, melding og rapportering.. 7

Til § 11 Varsling og melding til tilsynsmyndighetene om fare- og ulykkessituasjoner 7

Til § 12 Oppfølging. 9

Til § 13 Melding om ulykke som har medført død eller personskade. 10

Til § 14 Melding om mulig arbeidsbetinget sykdom.. 10

Til § 15 Rapportering av arbeidstimer 10

Til § 16 Rapportering av bemannede undervannsoperasjoner 10

Til § 17 Rapportering av bore- og brønnaktiviteter 10

Til § 18 Rapportering av skade på bærende konstruksjoner og rørledningssystemer 11

Kap V ikrafttredelse.. 11

Til § 19 Ikrafttredelse. 11

REFERANSELISTE.. 12

 

Kap I
materiale og opplysninger

Til § 1
Tilrettelegging av materiale og opplysninger

Kravet i første ledd om at opplysninger skal gjøres tilgjengelige for tilsynsmyndighetene, innebærer at opplysningene skal sendes til den offisielle adressen, det vil si den fysiske eller elektronisk postkassen, når ikke annet er sagt. Kravet til en avgrenset og sammenhengende informasjonsmengde som nevnt i første ledd bokstav a, gjelder ikke for dokumenter som er lenket elektronisk sammen uten klare avgrensninger (hypertekstuelle dokumenter).

For å oppfylle kravet til dokumenter som nevnt i første ledd bokstav a og b, bør standardene NORSOK Z-001 og NORSOK Z-003 brukes for tekniske driftsdokumenter.

Med dokumentformat menes måten tegn, struktur og layout er kodet og organisert på. Dokumentformatet bør oppgis når dokumentet gjøres tilgjengelig elektronisk.

Første ledd åpner for at materiale og opplysninger kan gjøres tilgjengelig for tilsynsmyndighetene uten at dokumentformen nyttes. Dette kan drøftes og avtales med tilsynsmyndighetene i det enkelte tilfellet.

Kravet til anerkjent dokumentformat i andre ledd, innebærer at formatene

a)    ISO Latin 1 8859-1,

b)    SGML - ISO 8879, deriblant subsetformatene HTML og XML,

c)    TIFF versjon 6 – ISO 12639,

d)    PDF

bør brukes.

For dokumenter som gjøres tilgjengelig etter tredje ledd, bør det i foreløpige versjoner brukes et dokumentformat som best mulig tjener lese- og redigeringsformålet.

Fjerde ledd om fellesløsninger og senere bruk, innebærer at rettighetshaverne og andre som tar del i petroleumsvirksomheten, bør forvalte elektronisk materiale og elektroniske opplysninger slik at materialet og opplysningene kan gjenskapes i ettertid. Her tenkes det spesielt på elektronisk lagret materiale og opplysninger som på et gitt tidspunkt er gjort tilgjengelig for eksterne brukere.

Til § 2
Direkte tilgjengelige opplysninger

Med direkte tilgjengelig menes at tilsynsmyndighetene får tilgang til opplysningene via elektroniske informasjonssystemer og selv henter opplysningene ved behov. Opplysninger som gjøres direkte tilgjengelig, kan blant annet være enkeltdokument i forbindelse med en revisjon. Når opplysningene gjøres tilgjengelig etter denne paragrafen, gjelder kravene som nevnt i § 1 om tilrettelegging av materiale og opplysninger, tilsvarende.

Avgrensingen i andre punktum, innebærer at den elektronisk tilgjengelige informasjonen skal være enkel å finne fram i, slik at tilsynsmyndighetene kan regne opplysningene som mottatt.

Til § 3
Offentlig tilgjengelige opplysninger

Kravet om å gjøre opplysningene offentlig tilgjengelig innebærer at alle interesserte får tilgang til dem, for eksempel gjennom databaser, publikasjoner eller foredrag.

Til § 4
Oppbevaring og kassering

Kravet til oppbevaring er en følge av plikten til å holde materiale og opplysninger tilgjengelig etter petroleumsloven § 10-4. I merknaden til petroleumsloven § 10-4 andre ledd er det satt som vilkår at en innskrenkning av plikten til å holde materiale og opplysninger tilgjengelig ikke må gå på bekostning av myndighetenes faktiske behov, se Ot. prp. nr. 43 (1995-96) side 61. Både næringens og myndighetenes behov vil kunne variere såpass mye at det ikke vil være mulig å oppgi antall år for oppbevaring av de enkelte typene materiale og opplysninger.

Kartleggingsresultatene etter bokstav i omfatter blant annet eksponering for kreftfremkallende stoffer. Det følger av forskrift 14. april 2000 nr. 412 om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer og i virksomheter (stoffkartotekforskriften), jf. også aktivitetsforskriften § 34 om kjemisk helsefare andre ledd, at oppbevaringstiden for slike kartleggingsresultater er 40 år.

Innholdet av eventuelle forpliktelser vil avhenge av hva disponeringsvedtaket går ut på. Forpliktelsen kan derfor ligge på rettighetshaveren, eieren eller andre. Det vises her til merknaden til petroleumsloven § 5-1 andre, tredje og fjerde ledd i Ot. prp. nr. 43 (1995-96) side 52.

Kravet om redegjørelsen i avslutningsplanen innebærer at rettighetshaveren skal beskrive mulige framtidige bruksområder for materiale og opplysninger i avslutningsplanen.

Kravet om overlevering vil normalt gjelde for den som plikter å gjennomføre disponeringsvedtaket etter petroleumsloven § 5-3, se andre ledd.

Med kassering menes en styrt utvalgsprosess i arkiv og databaser for å plukke ut materiale og opplysninger som skal utgå. Dersom materialet og opplysningene er avgrenset til Petroleumstilsynets forvaltningsområde, og er sendt til Petroleumstilsynets offisielle adresse,  kan kasseringen gjennomføres under forutsetning av at kravet i første ledd første setning er oppfylt. Dette gjelder ikke materiale eller opplysninger om styringssystem, fordi dette vil kunne berøre forvaltningsområdet til Statens forurensningstilsyn og Statens helsetilsyn.  Denne forskriften innskrenker ikke helselovgivningens bestemmelser om oppbevaring av helsetjenestens dokumentasjon, jf. for eksempel journalforskriften hjemlet i helsepersonelloven.

Med makulering menes det å ødelegge fysisk kassert materiale og kasserte opplysninger.

Kap II
krav og søknader i forbindelse med samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter

Til § 5
Krav om samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter

Samtykke til å ta en innretning eller deler av den i bruk som nevnt i første ledd bokstav d, omfatter også operatørskifte og bruk av brønnintervensjonsinnretning og andre enheter som regnes som innretning, jf. veiledning til rammeforskriften § 2 om virkeområde med mer.

Større ombygginger som nevnt i første ledd bokstav e, kan være installering av en ny modul, større inngrep i hydrokarbonførende systemer eller større endring av fysiske barrierer.

Fjerning eller flytting som nevnt i første ledd bokstav h, kan være særlig aktuelt for flotell som er plassert på ubestemt tid.

Til § 6
Innhold i søknad om samtykke

Tilstrekkelig tid innebærer nødvendig tid for tilsynsmyndighetene til å behandle søknader om samtykke og eventuelle klager før planlagt dato for oppstart av petroleumsaktiviteten. Normal saksbehandlingstid er ni uker. Andre frister bør avklares med tilsynsmyndighetene i det enkelte tilfellet. Hvis fristene ikke overholdes, kan en ikke regne med at søknaden blir behandlet innen ønsket dato. Petroleumstilsynet koordinerer søknadene for de andre tilsynsmyndighetene.

Framdriftsplanen som nevnt i første ledd bokstav b, bør inneholde sentrale beslutningstidspunkter.

For innhold i program som nevnt i bokstav c, bør standarden NORSOK D-010 revisjon 3 kapittel 4.7 brukes.

Når det gjelder oversikt over gitte unntak som nevnt i første ledd bokstav f, bør en ny operatør for en flyttbar innretning vurdere om det er endrede forutsetninger som gjør det nødvendig å søke om nytt unntak knyttet til innretningen, eventuelt om det er forsvarlig å drive med tidligere gitte unntak.

Ved søknad om samtykke der det og foreligger en samsvarsuttalelse, jf. rammeforskriften § 17 om generelle krav til materiale og opplysninger, vil samsvarsuttalelsen med tilhørende opplysninger og dokumentasjon kunne erstatte deler av de opplysninger som kreves i henhold til bokstav a til l.

Ved søknad om samtykke etter § 5 om krav til samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter bokstav f (gjelder permanent plasserte innretninger) bør et sammendrag for hvert av de aktuelle punktene nedenfor følge samtykkesøknaden:

a)     Utmattingslevetid beregnet etter gjeldende regelverk, der en også har tatt med endringer i forutsatte vekter og vektfordelinger forårsaket av modifikasjoner eller endringer i den forutsatte bruken, som bruk av boretårn, ballastering og laste- og losseoperasjoner.

b)     Redundansen ved en større skade i skrog eller stag med påfølgende vannfylling, en større skade innvendig i skrog eller i hoveddekk, eller skade i forankringssystemet eller posisjoneringssystemet:

- kontroll mot overlast ved naturlaster med en returperiode på ett år. For halvt nedsenkbare innretninger skal en bruke skallelementer i modelleringen av konstruksjonene i koblingen mellom stag og søyler,

- utmattingslevetiden.

c)     Bekreftelse av at det er fysisk samsvar mellom innretningen og "as built"- dokumentasjonen slik at

- senere modifikasjoner eller endret bruksmåte er tatt hensyn til i analyser og beregninger,

- lokale påsveisinger eller utskjæringer ikke endrer integriteten,

- lokale modifikasjoner ikke endrer vann- eller værtett integritet.

d)     Operatørs tilleggsvurderinger og krav med hensyn til vedlikehold som følge av forlenget levetid for marine systemer som

- vann- og værtette lukningsmidler,

- ballastering og stabilitet, deriblant sjøvannsinntak,

- forankring og posisjonering,

og for tilknyttede sikkerhetssystemer som avhenger av nødkraft eller hydraulikk.

I tillegg kommer opplysninger om hvor ofte en tar sikte på å utføre inspeksjoner i dokk.

e)     Operatørs tilleggsvurderinger og krav med hensyn til vedlikehold som følge av forlenget levetid av

- lastbærende konstruksjoner med hensyn til utmatting, korrosjon, erosjon og tykkelsesmålinger ,

- kritiske områder, i tillegg til dem som kreves av klasseselskapet,

- lekkasjedeteksjonssystemer.

f)      Operatørs bruk av informasjon om tidligere oppførsel og bruk av aktuelt utstyr, deriblant erfaringer fra tilsvarende innretninger. Dette kan kreve samarbeid med andre operatører, redere og klasseselskap.

g)     Operatørs planer for utskiftinger og behov for reparasjoner av lastbærende konstruksjoner og marine systemer.

h)     Operatørs identifisering av mulige hendelsesforløp knyttet til maritime systemer, identifisering av barrierer i disse hendelsesforløpene, vurdering av effektiviteten av barrierer og avhengigheten, identifisering av kriterier for hvor lenge disse barrierene er tilfredsstillende og identifisering av spesielle kriterier når flere barrierer svekkes samtidig. Videre en vurdering av de forebyggende tiltakene som kan være praktisk mulige.

i)      En beskrivelse av hvor lenge en mener at innretningen nå skal kunne brukes, eller hvor lang levetid innretningen har for sikker drift. Identifisering av de forholdene som vil begrense levetiden og angivelse av kriterier for sikker drift i den grad det er mulig (som tillatte sprekklengder, største tillatte korrosjon eller gjenværende tykkelser, gjenværende anoder, degradering av malingsbeskyttelse).

Når det etter siste ledd søkes om samtykke til petroleumsaktiviteter som i tillegg krever søknad, tillatelse og vedtak fra Statens forurensingstilsyn etter aktivitetsforskriften §§ 55, 57, 59, 60, 63 og 64 skal søknadene sendes samlet til Petroleumstilsynet med kopi til Statens forurensingstilsyn. Petroleumstilsynet koordinerer utsendelse av vedtak truffet av Petroleumstilsynet og Statens forurensingstilsyn til den ansvarlige som har søkt om samtykke.

Kap III
materiale og opplysninger som skal sendes inn

Til § 7
Bore- og brønnaktiviteter

Fristene vil vanligvis være som følger:

a)    innsending av hovedplanen for bore- og brønnaktiviteter for utvinningsbrønner; frist som for PUD, jf. veiledning for PUD og PAD kapittel 3.4.2,

b)    innsending av program for lete- og avgrensningsboreaktiviteter; ni uker før oppstart som nevnt i § 5 om krav til samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter bokstav a og b, samt bokstav d dersom innretningen tas i bruk for å utføre bore- eller brønnaktiviteter, jf. § 6 om innhold i søknad om samtykke bokstav c,

c)    innsending av oversiktsplaner for bore- og brønnaktiviteter; månedlig,

d)    innsending av program for midlertidig eller permanent tilbakeplugging av lete- eller utvinningsbrønner ved arbeidskonflikt; innen fire dager etter at det er gitt varsel om plassfratredelse ved arbeidskonflikt som nevnt i § 8 om brønnprogram ved arbeidskonflikt,

e)    tilgjengelig sluttrapport om boretekniske erfaringer og HMS-erfaringer etter utførte bore- og brønnaktiviteter; senest tre måneder etter avsluttet aktivitet. Jf. NORSOK D-010 revisjon 3 kapittel 4.10.

Øvrige bore- og brønnprogram, planer og oversikter som nevnt i paragrafen, gjøres tilgjengelig som nevnt i § 2 om direkte tilgjengelige opplysninger.

 

 

Til § 8
Brønnprogram ved arbeidskonflikt

Kravet innebærer at operatøren ikke skal planlegge for en nødavstenging, men en kontrollert midlertidig forlating av brønnen i henhold til innsendt pluggeprogram. Denne forståelsen av kravet er i tråd med gjeldende praksis.

Først ved varsel om plassfratredelse vet en hvem som blir tatt ut i streik, og dermed hvilke konsekvenser streiken vil få for aktiviteten og eventuelt hvilke brønner som må stenge ned. Tilbakepluggingsprogram skal derfor sendes til Petroleumstilsynet innen fire dager etter at det er gitt varsel om plassfratredelse. Tidligere var det krav om at tilbakepluggingsprogrammet skulle sendes til Oljedirektoratet sju dager etter varsel om plassoppsigelse (dette var ikke formulert tydelig i tidligere § 8, men ble forstått slik av næringen og Oljedirektoratet). I stedet er det nå krav om at det sju dager etter varslet plassoppsigelse skal sendes Petroleumstilsynet et resymé av brønnprogrammet for pågående aktiviteter.

 

Til § 9
Opplysninger om overvåking, utslipp og risiko for forurensning

Kravene i vedlegget som nevnt i første ledd a) annet punktum, er utformet slik at Statens forurensningstilsyns (SFT), Petroleumstilsynets (Ptil) og industriens behov dekkes. Myndighetene anbefaler at operatørene bruker utslipps­rapportene aktivt innad i virksomheten for å kunne gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere utslippene fra innretningene.

 

De foreliggende kravene til rapportering innebærer at all rapportering til SFT samles. Derfor omfatter kravene blant annet:

- Status og fremdrift på nullutslippsarbeidet

- Rapport om fare- og ulykkessituasjoner som har medført akutt forurensning

 

Oljeindustriens landsforening (OLF) har utarbeidet en veiledning til de foreliggende rapporteringskravene.  OLFs veiledningen kan anses som et bidrag til å gjøre utslipps­rapporteringen enklere. I veiledningen er det blant annet gitt definisjoner av hvilke kjemikalier som hører under de ulike bruksområdene i vedleggets kap. 4.2-4.9. OLFs veiledning for prøvetaking og analyse av produsert vann kan brukes som underlag ved analyse av vannløste komponenter.

 

SFT rapporterer utslipp fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel til OSPAR (Oslo- og Paris kommisjonen) i henhold til OSPARs retningslinjer. Ulike deler av selskapenes årsrapport danner grunnlaget for SFTs rapportering til OSPAR. Bruk og utslipp av borevæsker, olje med produsert vann og kjemikalier er eksempler på hva SFT rapporterer.

 

Beskrivelse av miljørisiko i forbindelse med nullutslippsrapportering

Dersom miljørisikoen endres betydelig, bør dette rapporteres umiddelbart. Eksempel på slik endring er endring i beredskap mot akutt forurensning. Andre endringer kan rapporteres i forbindelse med nullutslippsrapportering. Ved fremstilling av miljørisiko bør valg av metodikk beskrives og forklares. Miljørisiko bør fremstilles for feltet som helhet. Miljørisiko knyttet til de ulike innretningene på feltet, kan beskrives i kapittel 10; Vedlegg.

 

Det bør gis en kort fortolkning av tallene knyttet til miljørisiko, det bør gjøres sammenligninger med tidligere år og årsakene til eventuell endring i risiko bør forklares.

 

Oppsummering og beskrivelse som nevnt i bokstav d vedrørende beredskap mot akutt forurensning, blir behandlet i forbindelse med søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Dokumentene bør derfor sendes SFT samtidig med søknad om tillatelse.

 

Utdypende beskrivelse av forurensningsloven og begrepsbruken i loven, i tilknytning til rapporteringskravene.

Generelt

Forurensningsloven er bygget opp med et generelt forbud mot å ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning. Forurensning er bare tillatt dersom det er lovlig etter forurensningsloven § 8 eller § 9, eller det er gitt tillatelse i medhold av § 11. Det er ikke avgjørende at det faktisk har skjedd en forurensning. De tilfellene der det er fare for forurensning er også omfattet av forbudet.

 

Forurensning kan deles inn i lovlig og ulovlig forurensning:

 

Lovlig forurensning	Ulovlig forurensning Forurensningslovens § 7
Forurensning som er lovlig etter forurensningsloven §§ 8 og 9 eller tillatt etter § 11	Akutt forurensning Jf. Kap. 6 Akutt forurensning	Annen ulovlig forurensning Forurensning som medfører brudd på forurensningsloven og/eller vedtak i medhold av loven, men som ikke medfører akutt forurensning

 

Lovlig forurensning

 

Forurensningsloven § 8:

Så og si alle menneskelige aktiviteter er med på å skape forurensning. Det er lite hensiktsmessig å regulere alle handlinger som kan medføre forurensninger. Det er derfor gitt noen unntak fra forbudet mot å forurense. Blant annet er vanlig forurensning fra kontorer, forretnings- eller forsamlingslokaler, lagerbygg og lignende, tillatt etter denne paragrafen. Det er viktig å merke seg at ikke enhver forurensning fra de virksomheter som er oppregnet er tillatt. Det er bare «vanlig forurensning» som er omfattet av unntaket. Begrepet «vanlig forurensning» knytter seg til type forurensning, hvilke omfang og virkninger den har, og ikke til om den drifts- eller bruksmåte som skaper forurensningen er vanlig.

 

Etter § 8 siste ledd kan forurensning som ikke medfører nevneverdig ulempe finne sted uten tillatelse etter § 11. Terskelen for hva som er å regne som ikke nevneverdig skade eller ulempe er lav. Med forurensning i § 8 siktes det til forhold som jevnlig fører til forurensning.

 

Forurensningsloven § 9:

Forurensninger kan reguleres i forskrift. Et eksempel på dette er HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.

 

Forurensningsloven § 11:

Etter søknad kan forurensningsmyndigheten gi tillatelse til forurensende virksomhet. Det kan i særlige tilfeller gis tillatelse uten at det foreligger søknad. I en tillatelse etter § 11 kan det stilles vilkår i medhold av § 16.

 

Ulovlig forurensning

 

Akutt forurensning

I virksomheter hvor det er fare for akutt forurensning, har den ansvarlige beredskapsplikt etter forurensningsloven kapittel 6. Har akutt forurensning inntruffet, har den ansvarlige blant annet varslingsplikt og aksjonsplikt. Akutt forurensning er i forurensningsloven § 38 definert som forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensningsloven.

 

Av betydning

Forurensningen medfører eller kan medføre skade eller ulempe for miljøet utover det rent bagatellmessige. Hvorvidt forurensningen er av betydning må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

 

Inntrer plutselig

Forurensningen oppstår utilsiktet, som følge av en unormal situasjon i virksomheten eller som følge av forsettlig skadevoldelse. Forurensningen og/eller skadevirkningene på miljøet kan også være av akutt art selv om forurensningen utvikler seg gradvis og over lengre tid. Det kan for eksempel være i tilfeller der en tank lekker i en lengre periode.

 

Ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av forurensningsloven

Forurensning som ikke er tillatt etter forurensningsloven §§ 8, 9 eller 11.

 

Annen ulovlig forurensning

Forurensning utover tillatte grenser som ikke omfattes av definisjonen av akutt forurensning. Dette vil blant annet omfatte de utslipp som tidligere ble omtalt som overutslipp.

 

Til § 10
Materiale og opplysninger som skal sendes til andre institusjoner

Informasjonen til Etterretninger for sjøfarende som nevnt i bokstav c og d, bør sendes 30 dager før en setter i verk det informasjonen gjelder. Fiskeripressen som nevnt i bokstav c og e, er ”Fiskaren” i Bergen og ”Fiskeribladet” i Harstad. De målte dataene og rapporten om datakvaliteten som nevnt i bokstav f og g, bør oversendes innen én måned etter at registreringsperioden er avsluttet.

Kap IV
varsling, melding og rapportering

Til § 11
Varsling og melding til tilsynsmyndighetene om fare- og ulykkessituasjoner

Det kan etableres rutiner som innebærer at andre enn operatøren kan varsle og melde etter denne bestemmelsen, for eksempel hovedbedriften. Etter arbeidsmiljøloven er det den enkelte arbeidsgiveren som har dette ansvaret.

Petroleumstilsynet varsler Kystverket per telefon. Petroleumstilsynet videresender den skriftlige bekreftelsen av varselet og den skriftlige meldingen til Kystverket, Statens forurensningstilsyn, Statens helsetilsyn og andre relevante myndigheter.

Fare- og ulykkessituasjonene som nevnt i første ledd, kan være

a)    situasjoner der det er fare for at fartøy eller drivende gjenstander kan støte sammen med innretninger,

b)    utblåsinger fra brønner,

c)    eksplosjoner og branner,

d)    større utilsiktede hydrokarbon- og kjemikalieutslipp av betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø,

e)    utilsiktede utslipp av betydning for ytre miljø av petroleum, borevæske og kjemikalier, jf. anbefalte nivåer for varsling av akutt forurensning,

f)    hendelser der bruken av radioaktive kilder har kommet ut av kontroll.

Følgende situasjoner bør varsles:

a)    situasjoner der beredskapsorganisasjonen på innretningen er aktivert, eller det er satt i verk forberedelser til evakuering,

b)    situasjoner der verneombudet krever stansing av farlig arbeid

Med skade som nevnt i første ledd bokstav a, menes dødsfall, alvorlige personskader eller andre helseskader, reduksjon i helsetilstand eller tap av økonomiske verdier, se også rammeforskriften § 9 om prinsipper for risikoreduksjon. Alvorlig personskade er definert i § 13 om melding av ulykker som har medført død eller personskade, første ledd.

 Akutt forurensning som nevnt i første ledd bokstav d, er definert i forurensningsloven § 38.

Fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i andre ledd, kan blant annet være

a)    situasjoner der det er satt i verk spesielle hygieniske eller helsemessige beredskapstiltak, for eksempel ved

a)  sykdom som skriver seg fra vannforsyningen eller næringsmidlene,

b)  svikt i normale, hygieniske prosedyrer som gir økt sykdomsrisiko,

b)    mindre alvorlige situasjoner i forbindelse med posisjonering, rørledningssystemer og bærende konstruksjoner,

c)    krenking av sikkerhetssoner eller særskilte områder med begrensninger, jf. rammeforskriften § 39 om varsling og melding i forbindelse med inntrenging i sikkerhetssoner,

d)    situasjoner som har ført til tap av dekkslast, ankrings-, fortøynings- og slepeutstyr og bore- og brønnutstyr. Meldingen bør angi nøyaktig posisjon,

e)    utilsiktede hydrokarbon- og kjemikalieutslipp av mindre betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø,

f)    utilsiktede utslipp av mindre betydning for ytre miljø av petroleum, borevæske og kjemikalier, jf. anbefalte nivåer for melding av slike utslipp,

g)    situasjoner der radioaktive kilder sitter fast i brønnen,

h)    situasjoner der individuelle målinger viser at arbeidstakere har blitt utsatt for en radioaktiv eksponering (effektiv doseekvivalent) på mer enn 20 mSv i løpet av tolv måneder.

Uavhengig av varsling til Petroleumstilsynet som nevnt i første ledd, bør Hovedredningssentralen gis raskest mulig direkte varsel for å mobilisere nødvendige offentlige beredskapsressurser, jf. aktivitetsforskriften § 68 om håndtering av fare- og ulykkessituasjoner.

Ved arbeidsulykker som har ført til dødsfall eller alvorlig personskade, skal politiet varsles som nevnt i arbeidsmiljøloven § 5-2. Det har vært praksis at operatøren varsler politiet om branner og andre alvorlige ulykker. Rette politimyndighet er

a)    Rogaland politidistrikt sør for 62. breddegrad,

b)    Nordmøre og Romsdal politidistrikt mellom 62. og 65. breddegrad 30 min,

c)    Helgeland politidistrikt mellom 65. breddegrad 30 min og 68. breddegrad 30 min,

d)    Troms politidistrikt nord for 68. breddegrad 30 min.

Ved helikopterulykker skal luftfartsforetaket varsle Luftfartstilsynet, Havarikommisjonen for sivil luftfart og politiet i henhold til BSL D 1-3, forskrift 27. mars 1996 om varslings- og rapporteringsplikt m.v.

Varsling og melding av allmennfarlige smittsomme sykdommer skal være som nevnt i smittevernloven § 2-3, jf. forskrift 30. desember 1994 nr. 1224 om legers og annet helsepersonells melding om og varsling av smittsomme sykdommer.

Etter forskrift om vannforsyning og drikkevann skal vannverkseier (operatør) varsle Helsedepartementet som tilsynsmyndighet ved overskridelse av grenseverdier for drikkevannskvalitet som oppgitt i vedlegget til forskriften. Det vises til nærmere omtale av grenseverdier mv i vedlegg til forskrift om vannforsyning og drikkevann.

Hendelser med ioniserende strålekilder ved borehullslogging, bruk av industrielle kontrollkilder og industriell radiografi skal varsles direkte til Statens strålevern i henhold til § 11 i forskrift av 21.11.2003 om strålevern og bruk av stråling.

 

Anbefalte nivåer for varsling og melding av utilsiktede utslipp:

 

Utslipp	Varsling i henhold til første ledd	Melding i henhold til andre ledd
Kjemikalier i svart kategori	alle	-------
Flytende petroleum, borevæske og kjemikalier i rød kategori	> 1 m3	0,01 - 1 m3
Borevæske og kjemikalier i gul kategori	> 10 m3	0,1 - 10 m3
Borevæske og kjemikalier i grønn kategori	----------------	> 10 m3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Med kjemikalier menes her stoffer som brukes i konsentrert form eller i blandinger der et løsemiddel inngår. Ved blandinger av kjemikalier tildeles utslippet kategorien til det mest miljøfarlige stoffet.

Operatøren bør vurdere varslingsbehovet også for mindre hendelser i spesielle tilfeller. Eksempel på slike tilfeller er gjentatte mindre utslipp i løpet av kort tid. Operatøren bør i spesielle tilfeller vurdere om det er behov for å varsle et utslipp hvor melding normalt er tilstrekkelig. Eksempel på dette er utslipp som kan skade spesielt sårbare miljøressurser, for eksempel flokker av sjøfugl eller korallforekomster.

Utslipp som er synlig på sjø uten å ha kjent årsak, er varslingspliktig til Kystverket, jf. forurensningsloven § 39.

Kravet om varsling og melding bør ses i sammenheng med blant annet opplysningspliktforskriften § 9 om opplysninger om overvåking, utslipp og risiko for forurensning, § 12 om oppfølging, styringsforskriften § 19 om registrering, undersøkelse og gransking av fare- og ulykkessituasjoner og aktivitetsforskriften § 68 bokstav e om overvåking og sanering av forurensning.

SFT kan sette nærmere krav til varsling og melding i særlige tilfeller, for eksempel ved leteboring nær land i spesielt sårbare områder.

Et uhellsutslipp kan regnes som akutt forurensning selv om grenseverdier i fastsatt tillatelse gitt i medhold av forurensningsloven § 11, ikke er overskredet. Eksempel på dette er en unormal utslippssituasjon med høye konsentrasjoner av olje i vann over kort tid, selv om dette ikke fører til overskridelse av tillatelse i form av gjennomsnitt per måned. Likeledes kan forurensning anses som akutt og skadevirkningene på miljøet kan være av alvorlig art selv om forurensningen utvikler seg gradvis og over lengre tid, for eksempel ved lekkasjer fra tank, rørledninger etc. Operatøren må i det enkelte tilfelle ta stilling til om vilkårene for tillatelsen overskrides og om dette innebærer behov for varsling eller melding.

Dersom et renseanlegg ikke fungerer som forutsatt, og dette medfører overskridelse av tillatelse fra Statens forurensningstilsyn for kortere eller lengre perioder, må operatøren ta stilling til om dette innebærer akutt forurensning eller utilsiktet utslipp av mindre betydning og sette i verk tiltak for å rette opp forholdet.

Oppfølging fra operatørens side vil være avhengig av årsak og varighet og størrelsen på overskridelsen.  Ved lengre varighet og større omfang må Statens forurensningstilsyn kontaktes, og operatøren må søke om dispensasjon fra kravene inntil tiltak er iverksatt og situasjonen er normalisert. Overskridelse av kort varighet eller med lavt utslippsvolum som normalt ikke skal varsles eller meldes, er omfattet av rapporteringsplikt, jf. opplysningspliktforskriften § 9.

En beskrivelse av hva som skal forstås som lovlig og ulovlig forurensning, er gitt i veiledningen til opplysningspliktforskriften § 9.

 

Til § 12
Oppfølging

Melding til tilsynsmyndighetene etter andre ledd bør omfatte årsaksforhold og selskapets planer for oppstart. Ved aksjon mot akutt forurensning bør meldingen inkludere resultater fra fjernmåling og miljøundersøkelser ved akutt utslipp. Tilsynsmyndigheten for aksjon mot akutt forurensing er Kystverket. Tilsynsmyndighetene kan kreve at operatøren søker om nytt samtykke etter § 5 om krav om samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter andre ledd.

Til § 13
Melding om ulykke som har medført død eller personskade

Det skal gis melding om ulykken selv om den er varslet eller meldt etter § 11 første ledd om varsling av alvorlige eller akutte fare- og ulykkessituasjoner.

Med alvorlig personskade i første ledd bokstav b, menes

a)    hodeskader med hjernerystelse, tap av bevissthet eller andre alvorlige følger,

b)    tap av bevissthet som følge av arbeidsmiljøfaktorer,

c)    skjelettskader, unntatt enkle brist eller brudd på fingre eller tær,

d)    skader på indre organer,

e)    hel eller delvis amputasjon av legemsdeler,

f)    forgiftninger med fare for varige helseskader, som H₂S-forgiftning,

g)    forbrennings-, frost-, eller etseskader med fullhudsskade (tredje grad) eller delhudsskade (andre grad) i ansiktet, på hender, føtter eller i underlivet, samt alle delhudsskader som i omfang er større enn fem prosent av kroppsoverflaten,

h)    generell nedkjøling (hypotermi),

i)     varig eller lengre tids arbeidsudyktighet.

Med ulykker som har ført til arbeidsuførhet og fravær etter første ledd bokstav c, menes ulykker som har ført til at den skadde ikke kan gjenoppta eller må fritas fra sine normale arbeids­oppgaver i det neste eller i et senere tolvtimersskift. Dette inkluderer også tilfeller der skaden har inntruffet på den siste dagen av arbeidsperioden på sokkelen. Med ulykker som medfører medisinsk behandling, menes personskade som krever behandling eller undersøkelse av lege, eller der behandling blir utført etter veiledning av en lege, for eksempel mindre operative inngrep, sying av sår eller bruk av reseptpliktige medikament. Enkel sårbehandling, øyeskylling og lignende regnes ikke som medisinsk behandling selv om den gis av en lege.

Med førstehjelpsskader menes personskader som ikke fører til fravær eller krever medisinsk behandling.

Kravet om kopier av meldingen skal bidra til å samordne virksomhetenes verne- og miljøarbeid.

Til § 14
Melding om mulig arbeidsbetinget sykdom

Bestemmelsen er en utdyping av arbeidsmiljøloven § 5-3.

Meldepliktig arbeidsbetinget sykdom kan diagnostiseres på grunnlag av

a)    kjennskap til sammenhengen mellom en bestemt type sykdom og bestemte arbeidsmiljø­faktorer,

b)    dokumenterte arbeidsmiljøfaktorer som den syke arbeidstakeren har vært utsatt for, og graden av eksponering for disse faktorene,

c)    opptreden av sykdom i grupper med ulik varighet og ulik grad av eksponering.

Petroleumstilsynet ser det lite hensiktsmessig å gi noen nedre grense for hvor stor årsaksvekt (årsaksprosent) som skal kreves for å kalle en sykdom arbeidsbetinget. I det enkelte sykdomstilfellet er det som oftest vanskelig å fastsette en slik prosentdel. Kravet om melding innebærer derfor at Petroleumstilsynet skal ha melding om alle sykdommer der arbeidsmiljøet kan ha bidratt til sykdommen.

Melding til arbeidsgiveren er regulert i arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav f.

Arbeidstakere kan også gi melding direkte til helsepersonalet, jf. arbeidsmiljøloven § 3-3. Arbeidstakerne bør da la seg undersøke av dette personalet.

Til § 15
Rapportering av arbeidstimer

Ingen kommentar.

Til § 16
Rapportering av bemannede undervannsoperasjoner

Aktivitetsrapporten bør skrives på det skjemaet som finnes som bilag til denne forskriften.

Erfaringsrapporten bør summere og vurdere erfaringene med det utstyret og de prosedyrene som ble brukt. Vurderinger av medisinsk, operasjonell og teknisk art bør også tas med.

Til § 17
Rapportering av bore- og brønnaktiviteter

Ingen kommentar.

Til § 18
Rapportering av skade på bærende konstruksjoner og rørledningssystemer

Ingen kommentar.

Kap V
ikrafttredelse

Til § 19
Ikrafttredelse

Se rammeforskriften § 63 nr. 2 om ikrafttredelse og oppheving av forskrifter for en oversikt over hvilke forskrifter som oppheves når denne forskriften trer i kraft.

REFERANSELISTE

1. Lover

Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven).

Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).

 

2. Forskrifter og veiledninger utgitt av myndighetene

 

Oljedirektoratet

Forskrift for ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten, fastsatt av Oljedirektoratet 18. juni 2001 nr. 749.

 

Common Drilling Reporting System (CDRS) – user guide for daily drilling report system, april 1995

 

Corrosion and Damage (CODAM) - Format for rapportering av skader og avvik til Petroleumstilsynets database for bærende konstruksjoner og rørledningssystemer, 2005.

 

Statens forurensningstilsyn

Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs,

Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel.

 

 

3. Standarder og veiledninger

International Organization for Standardization

ISO/IEC 8859-1 Information technology - 8-bit single-byte coded graphic character sets - Part 1: Latin alphabet No. 1, 1998,

ISO 8879:1986, Information processing - Text and office systems - Standard Generalized Markup Language (SGML), 1986,

ISO 12639 Graphic technology - Prepress digital data exchange - Tag image file format for image technology (TIFF/IT), 1998.

 

Norsk Standard

NS 4138 Krav og retningslinjer for dokumentadministrasjon – arkivnøkkel, 1997.

 

NORSOK-standarder

NORSOK Z-001 Documentation for operation, revisjon 4, mars 1998,

NORSOK Z-003 Technical information flow, revisjon 2, mai 1998,

NORSOK D-010 Well integrity in drilling and well operations, revision 3, August 2004.