VEILEDNING TIL FORSKRIFT OM
MATERIALE OG OPPLYSNINGER I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN
(OPPLYSNINGSPLIKTFORSKRIFTEN)
1. januar 2002
(Oppdatert
29. april 2010)
Petroleumstilsynet (Ptil)
Statens forurensningstilsyn
(SFT)
Sosial- og helsedirektoratet
(SHdir)
INNHOLD
Kap I materiale og opplysninger
Til § 1 Tilrettelegging av materiale
og opplysninger
Til § 2 Direkte tilgjengelige
opplysninger
Til § 3 Offentlig tilgjengelige opplysninger
Til § 4 Oppbevaring og kassering
Kap II krav og søknader i forbindelse
med samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter
Til § 5 Krav om samtykke til enkelte
petroleumsaktiviteter
Til § 6 Innhold i søknad om samtykke
Kap III materiale og opplysninger som
skal sendes inn
Til § 7 Bore- og brønnaktiviteter
Til § 8 Brønnprogram ved
arbeidskonflikt
Til § 9 Opplysninger om overvåking,
utslipp og risiko for forurensning
Til § 10 Materiale og opplysninger
som skal sendes til andre institusjoner
Kap IV varsling, melding og
rapportering
Til § 11 Varsling og melding til
tilsynsmyndighetene om fare- og ulykkessituasjoner
Til § 13 Melding om ulykke som har
medført død eller personskade
Til § 14 Melding om mulig
arbeidsbetinget sykdom
Til § 15 Rapportering av arbeidstimer
Til
§ 16 Rapportering av bemannede
undervannsoperasjoner
Til
§ 17 Rapportering av bore- og brønnaktiviteter
Til § 18 Rapportering av skade på
bærende konstruksjoner og rørledningssystemer
Kap I
materiale og
opplysninger
Til § 1
Tilrettelegging av materiale og opplysninger
Kravet
i første ledd om at opplysninger skal gjøres tilgjengelige for
tilsynsmyndighetene, innebærer at opplysningene skal sendes til den offisielle
adressen, det vil si den fysiske eller elektronisk postkassen, når ikke annet
er sagt. Kravet til en avgrenset og sammenhengende informasjonsmengde som nevnt
i første ledd bokstav a, gjelder ikke for dokumenter som er lenket elektronisk
sammen uten klare avgrensninger (hypertekstuelle dokumenter).
For å oppfylle kravet til dokumenter som nevnt i første ledd bokstav a
og b, bør standardene NORSOK
Z-001 og NORSOK
Z-003
brukes for tekniske driftsdokumenter.
Med dokumentformat menes måten tegn, struktur og layout er kodet og
organisert på. Dokumentformatet bør oppgis når dokumentet gjøres tilgjengelig
elektronisk.
Første ledd åpner for at materiale og opplysninger kan gjøres
tilgjengelig for tilsynsmyndighetene uten at dokumentformen nyttes. Dette kan
drøftes og avtales med tilsynsmyndighetene i det enkelte tilfellet.
Kravet til anerkjent dokumentformat i andre ledd, innebærer at
formatene
a) ISO Latin 1 8859-1,
b) SGML - ISO 8879, deriblant subsetformatene
HTML og XML,
c) TIFF versjon 6 – ISO 12639,
d) PDF
bør brukes.
For dokumenter som gjøres tilgjengelig etter tredje ledd, bør det i
foreløpige versjoner brukes et dokumentformat som best mulig tjener lese- og
redigeringsformålet.
Fjerde ledd om fellesløsninger og senere bruk, innebærer at
rettighetshaverne og andre som tar del i petroleumsvirksomheten, bør forvalte
elektronisk materiale og elektroniske opplysninger slik at materialet og
opplysningene kan gjenskapes i ettertid. Her tenkes det spesielt på elektronisk
lagret materiale og opplysninger som på et gitt tidspunkt er gjort tilgjengelig
for eksterne brukere.
Til § 2
Direkte tilgjengelige opplysninger
Med
direkte tilgjengelig menes at tilsynsmyndighetene får tilgang til opplysningene
via elektroniske informasjonssystemer og selv henter opplysningene ved behov.
Opplysninger som gjøres direkte tilgjengelig, kan blant annet være
enkeltdokument i forbindelse med en revisjon. Når
opplysningene gjøres tilgjengelig etter denne paragrafen, gjelder kravene som nevnt i § 1 om tilrettelegging av materiale og
opplysninger, tilsvarende.
Avgrensingen i andre punktum, innebærer at den elektronisk
tilgjengelige informasjonen skal være enkel å finne fram i, slik at
tilsynsmyndighetene kan regne opplysningene som mottatt.
Til
§ 3
Offentlig tilgjengelige opplysninger
Kravet
om å gjøre opplysningene offentlig tilgjengelig innebærer at alle interesserte
får tilgang til dem, for eksempel gjennom databaser, publikasjoner eller
foredrag.
Til
§ 4
Oppbevaring og kassering
Kravet
til oppbevaring er en følge av plikten til å holde materiale og opplysninger
tilgjengelig etter petroleumsloven § 10-4. I merknaden til petroleumsloven § 10-4 andre ledd er det satt som
vilkår at en innskrenkning av plikten til å holde materiale og opplysninger
tilgjengelig ikke må gå på bekostning av myndighetenes faktiske behov, se Ot.
prp. nr. 43 (1995-96) side 61. Både næringens og myndighetenes behov vil kunne
variere såpass mye at det ikke vil være mulig å oppgi antall år for oppbevaring
av de enkelte typene materiale og opplysninger.
Kartleggingsresultatene etter bokstav i omfatter blant annet
eksponering for kreftfremkallende stoffer. Det følger av forskrift
14. april 2000 nr. 412 om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige
stoffer og i virksomheter (stoffkartotekforskriften), jf. også aktivitetsforskriften § 34 om kjemisk helsefare andre
ledd, at oppbevaringstiden for slike kartleggingsresultater er 40 år.
Innholdet av eventuelle forpliktelser vil avhenge av hva
disponeringsvedtaket går ut på. Forpliktelsen kan derfor ligge på
rettighetshaveren, eieren eller andre. Det vises her til merknaden til petroleumsloven § 5-1 andre, tredje og fjerde
ledd i Ot. prp. nr. 43 (1995-96) side 52.
Kravet om redegjørelsen i avslutningsplanen innebærer at
rettighetshaveren skal beskrive mulige framtidige bruksområder for materiale og
opplysninger i avslutningsplanen.
Kravet om overlevering vil normalt gjelde for den som plikter å
gjennomføre disponeringsvedtaket etter petroleumsloven § 5-3, se andre ledd.
Med kassering menes en styrt utvalgsprosess i arkiv og databaser for å
plukke ut materiale og opplysninger som skal utgå. Dersom materialet og
opplysningene er avgrenset til Petroleumstilsynets forvaltningsområde, og er
sendt til Petroleumstilsynets offisielle adresse, kan kasseringen gjennomføres under
forutsetning av at kravet i første ledd første setning er oppfylt. Dette
gjelder ikke materiale eller opplysninger om styringssystem, fordi dette vil
kunne berøre forvaltningsområdet til Statens forurensningstilsyn og Statens
helsetilsyn. Denne forskriften
innskrenker ikke helselovgivningens bestemmelser om oppbevaring av
helsetjenestens dokumentasjon, jf. for eksempel journalforskriften hjemlet i helsepersonelloven.
Med makulering menes det å ødelegge fysisk kassert materiale og
kasserte opplysninger.
Kap II
krav og søknader i
forbindelse med samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter
Til
§ 5
Krav om samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter
Samtykke
til å ta en innretning eller deler av den i bruk som nevnt i første ledd
bokstav d, omfatter også operatørskifte og bruk av brønnintervensjonsinnretning
og andre enheter som regnes som innretning, jf. veiledning til rammeforskriften § 2 om virkeområde med mer.
Større ombygginger som nevnt i første ledd bokstav e, kan være installering av en ny modul, større inngrep i hydrokarbonførende systemer eller større endring av fysiske barrierer.
Fjerning eller flytting som nevnt i første ledd bokstav h, kan være
særlig aktuelt for flotell som er plassert på ubestemt tid.
Til
§ 6
Innhold i søknad om samtykke
Tilstrekkelig tid innebærer nødvendig tid for
tilsynsmyndighetene til å behandle søknader om samtykke og eventuelle klager
før planlagt dato for oppstart av petroleumsaktiviteten. Normal
saksbehandlingstid er ni uker. Andre frister bør avklares
med tilsynsmyndighetene i det enkelte tilfellet. Hvis fristene ikke overholdes,
kan en ikke regne med at søknaden blir behandlet innen ønsket dato.
Petroleumstilsynet koordinerer søknadene for de andre tilsynsmyndighetene.
Framdriftsplanen som nevnt i første ledd
bokstav b, bør inneholde sentrale beslutningstidspunkter.
For innhold i program som nevnt i bokstav c, bør
standarden NORSOK D-010 revisjon 3 kapittel 4.7
brukes.
Når det gjelder oversikt over gitte unntak som
nevnt i første ledd bokstav f, bør en ny operatør for en flyttbar innretning
vurdere om det er endrede forutsetninger som gjør det nødvendig å søke om nytt
unntak knyttet til innretningen, eventuelt om det er forsvarlig å drive med
tidligere gitte unntak.
Ved søknad
om samtykke der det og foreligger en samsvarsuttalelse, jf. rammeforskriften
§ 17 om generelle krav til
materiale og opplysninger, vil samsvarsuttalelsen med tilhørende opplysninger
og dokumentasjon kunne erstatte deler av de opplysninger som kreves i henhold
til bokstav a til l.
Ved
søknad om samtykke etter § 5 om krav til samtykke til enkelte petroleumsaktiviteter bokstav f
(gjelder permanent plasserte innretninger) bør et sammendrag for hvert av de
aktuelle punktene nedenfor følge samtykkesøknaden:
a) Utmattingslevetid beregnet etter gjeldende
regelverk, der en også har tatt med endringer i forutsatte vekter og
vektfordelinger forårsaket av modifikasjoner eller endringer i den forutsatte
bruken, som bruk av boretårn, ballastering og laste- og losseoperasjoner.
b) Redundansen ved en større skade i skrog
eller stag med påfølgende vannfylling, en større skade innvendig i skrog eller
i hoveddekk, eller skade i forankringssystemet eller posisjoneringssystemet:
-
kontroll mot overlast ved naturlaster med en returperiode på ett år. For halvt
nedsenkbare innretninger skal en bruke skallelementer i modelleringen av
konstruksjonene i koblingen mellom stag og søyler,
-
utmattingslevetiden.
c) Bekreftelse av at det er fysisk samsvar
mellom innretningen og "as built"-
dokumentasjonen slik at
-
senere modifikasjoner eller endret bruksmåte er tatt hensyn til i analyser og
beregninger,
-
lokale påsveisinger eller utskjæringer ikke endrer integriteten,
-
lokale modifikasjoner ikke endrer vann- eller værtett
integritet.
d) Operatørs tilleggsvurderinger og krav med
hensyn til vedlikehold som følge av forlenget levetid for marine systemer som
-
vann- og værtette lukningsmidler,
-
ballastering og stabilitet, deriblant sjøvannsinntak,
-
forankring og posisjonering,
og for tilknyttede sikkerhetssystemer som avhenger av nødkraft eller hydraulikk.
I tillegg kommer opplysninger om hvor ofte en tar sikte på å utføre
inspeksjoner i dokk.
e) Operatørs tilleggsvurderinger og krav med hensyn
til vedlikehold som følge av forlenget levetid av
-
lastbærende konstruksjoner med hensyn til utmatting, korrosjon, erosjon og tykkelsesmålinger ,
-
kritiske områder, i tillegg til dem som kreves av klasseselskapet,
-
lekkasjedeteksjonssystemer.
f) Operatørs bruk av informasjon om tidligere
oppførsel og bruk av aktuelt utstyr, deriblant erfaringer fra tilsvarende
innretninger. Dette kan kreve samarbeid med andre operatører, redere og
klasseselskap.
g) Operatørs planer for utskiftinger og behov
for reparasjoner av lastbærende konstruksjoner og marine systemer.
h) Operatørs identifisering av mulige
hendelsesforløp knyttet til maritime systemer, identifisering av barrierer i
disse hendelsesforløpene, vurdering av effektiviteten av barrierer og avhengigheten,
identifisering av kriterier for hvor lenge disse barrierene er
tilfredsstillende og identifisering av spesielle kriterier når flere barrierer
svekkes samtidig. Videre en vurdering av de forebyggende tiltakene som kan være
praktisk mulige.
i) En beskrivelse av hvor lenge en mener at
innretningen nå skal kunne brukes, eller hvor lang levetid innretningen har for
sikker drift. Identifisering av de forholdene som vil begrense levetiden og
angivelse av kriterier for sikker drift i den grad det er mulig (som tillatte
sprekklengder, største tillatte korrosjon eller gjenværende tykkelser,
gjenværende anoder, degradering av
malingsbeskyttelse).
Når det etter siste ledd søkes om samtykke til
petroleumsaktiviteter som i tillegg krever søknad, tillatelse og vedtak fra
Statens forurensingstilsyn etter aktivitetsforskriften §§ 55, 57, 59, 60, 63 og 64 skal
søknadene sendes samlet til Petroleumstilsynet med kopi til Statens
forurensingstilsyn. Petroleumstilsynet koordinerer utsendelse av vedtak truffet
av Petroleumstilsynet og Statens forurensingstilsyn til den ansvarlige som har
søkt om samtykke.
Kap III
materiale og
opplysninger som skal sendes inn
Til
§ 7
Bore- og brønnaktiviteter
Fristene
vil vanligvis være som følger:
a) innsending av
hovedplanen for bore- og brønnaktiviteter for utvinningsbrønner; frist som for
PUD, jf. veiledning
for PUD og PAD kapittel 3.4.2,
b) innsending av program for lete- og avgrensningsboreaktiviteter; ni uker før oppstart
som nevnt i § 5 om krav til samtykke til
enkelte petroleumsaktiviteter bokstav a og b, samt bokstav d dersom
innretningen tas i bruk for å utføre bore- eller brønnaktiviteter, jf. § 6 om innhold i søknad om samtykke bokstav c,
c) innsending av
oversiktsplaner for bore- og brønnaktiviteter; månedlig,
d) innsending av
program for midlertidig eller permanent tilbakeplugging av lete-
eller utvinningsbrønner ved arbeidskonflikt; innen fire dager etter at det er
gitt varsel om plassfratredelse ved arbeidskonflikt som nevnt i § 8 om
brønnprogram ved arbeidskonflikt,
e) tilgjengelig sluttrapport om boretekniske erfaringer
og HMS-erfaringer etter utførte bore- og
brønnaktiviteter; senest tre måneder etter avsluttet aktivitet. Jf. NORSOK D-010 revisjon 3 kapittel 4.10.
Øvrige bore- og brønnprogram, planer og oversikter som nevnt i
paragrafen, gjøres tilgjengelig som nevnt i § 2 om direkte tilgjengelige
opplysninger.
Til
§ 8
Brønnprogram ved arbeidskonflikt
Kravet
innebærer at operatøren ikke skal planlegge for en nødavstenging,
men en kontrollert midlertidig forlating av brønnen i henhold til innsendt
pluggeprogram. Denne forståelsen av kravet er i tråd med gjeldende praksis.
Først ved varsel om plassfratredelse vet en hvem som blir tatt ut i
streik, og dermed hvilke konsekvenser streiken vil få for aktiviteten og
eventuelt hvilke brønner som må stenge ned. Tilbakepluggingsprogram skal derfor
sendes til Petroleumstilsynet innen fire dager etter at det er gitt varsel om
plassfratredelse. Tidligere var det krav om at tilbakepluggingsprogrammet
skulle sendes til Oljedirektoratet sju dager etter varsel om plassoppsigelse
(dette var ikke formulert tydelig i tidligere § 8, men ble forstått slik av
næringen og Oljedirektoratet). I stedet er det nå krav om at det sju dager
etter varslet plassoppsigelse skal sendes Petroleumstilsynet et resymé av
brønnprogrammet for pågående aktiviteter.
Til § 9
Opplysninger om overvåking, utslipp og risiko for forurensning
Kravene
i vedlegget som nevnt i første ledd a) annet punktum, er utformet slik at
Statens forurensningstilsyns (SFT), Petroleumstilsynets (Ptil)
og industriens behov dekkes. Myndighetene anbefaler at operatørene bruker
utslippsrapportene aktivt innad i virksomheten for å kunne gjennomføre
ytterligere tiltak for å redusere utslippene fra innretningene.
De
foreliggende kravene til rapportering innebærer at all rapportering til SFT
samles. Derfor omfatter kravene blant annet:
- Status og fremdrift på nullutslippsarbeidet
- Rapport om fare- og ulykkessituasjoner som har medført akutt
forurensning
Oljeindustriens
landsforening (OLF) har utarbeidet en veiledning til de foreliggende
rapporteringskravene. OLFs veiledningen kan anses som et bidrag til å gjøre
utslippsrapporteringen enklere. I veiledningen er det blant annet gitt
definisjoner av hvilke kjemikalier som hører under de ulike bruksområdene i
vedleggets kap. 4.2-4.9. OLFs
veiledning for prøvetaking og analyse av produsert vann kan brukes som underlag
ved analyse av vannløste komponenter.
SFT
rapporterer utslipp fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel til
OSPAR (Oslo- og Paris kommisjonen) i henhold til OSPARs
retningslinjer. Ulike deler av selskapenes årsrapport danner grunnlaget for SFTs rapportering til OSPAR. Bruk og utslipp av borevæsker,
olje med produsert vann og kjemikalier er eksempler på hva SFT rapporterer.
Beskrivelse
av miljørisiko i forbindelse med nullutslippsrapportering
Dersom
miljørisikoen endres betydelig, bør dette rapporteres umiddelbart. Eksempel på
slik endring er endring i beredskap mot akutt forurensning. Andre endringer kan
rapporteres i forbindelse med nullutslippsrapportering. Ved fremstilling av
miljørisiko bør valg av metodikk beskrives og forklares. Miljørisiko bør
fremstilles for feltet som helhet. Miljørisiko knyttet til de ulike innretningene
på feltet, kan beskrives i kapittel 10; Vedlegg.
Det
bør gis en kort fortolkning av tallene knyttet til miljørisiko, det bør gjøres
sammenligninger med tidligere år og årsakene til eventuell endring i risiko bør
forklares.
Oppsummering
og beskrivelse som nevnt i bokstav d vedrørende beredskap mot akutt
forurensning, blir behandlet i forbindelse med søknad om tillatelse til
virksomhet etter forurensningsloven. Dokumentene bør derfor sendes SFT samtidig med søknad om tillatelse.
Utdypende
beskrivelse av forurensningsloven og begrepsbruken i loven, i tilknytning til
rapporteringskravene.
Generelt
Forurensningsloven er bygget opp med et
generelt forbud mot å ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for
forurensning. Forurensning er bare tillatt dersom det er lovlig etter forurensningsloven § 8 eller
§ 9, eller
det er gitt tillatelse i medhold av § 11. Det er ikke avgjørende at
det faktisk har skjedd en forurensning. De tilfellene der det er fare for
forurensning er også omfattet av forbudet.
Forurensning
kan deles inn i lovlig og ulovlig forurensning:
|
Lovlig forurensning |
Ulovlig forurensning |
|
|
Forurensning som er lovlig etter forurensningsloven
§§ 8 og 9 eller tillatt etter § 11 |
Akutt forurensning Jf. Kap.
6 Akutt
forurensning |
Annen ulovlig forurensning Forurensning som medfører brudd på forurensningsloven og/eller vedtak i medhold
av loven, men som ikke medfører akutt forurensning |
Lovlig
forurensning
Så
og si alle menneskelige aktiviteter er med på å skape forurensning. Det er lite
hensiktsmessig å regulere alle handlinger som kan medføre forurensninger. Det
er derfor gitt noen unntak fra forbudet mot å forurense. Blant annet er vanlig
forurensning fra kontorer, forretnings- eller forsamlingslokaler, lagerbygg og
lignende, tillatt etter denne paragrafen. Det er viktig å merke seg at ikke
enhver forurensning fra de virksomheter som er oppregnet er tillatt. Det er
bare «vanlig forurensning» som er omfattet av unntaket. Begrepet «vanlig forurensning»
knytter seg til type forurensning, hvilke omfang og virkninger den har, og ikke
til om den drifts- eller bruksmåte som skaper forurensningen er vanlig.
Etter
§ 8 siste ledd kan forurensning
som ikke medfører nevneverdig ulempe finne sted uten tillatelse etter § 11. Terskelen for hva som er å
regne som ikke nevneverdig skade eller ulempe er lav. Med forurensning i § 8 siktes det til forhold som
jevnlig fører til forurensning.
Forurensninger
kan reguleres i forskrift. Et eksempel på dette er HMS-forskriftene
for petroleumsvirksomheten.
Etter
søknad kan forurensningsmyndigheten gi tillatelse til forurensende virksomhet.
Det kan i særlige tilfeller gis tillatelse uten at det foreligger søknad. I en
tillatelse etter § 11 kan det stilles vilkår i
medhold av § 16.
Ulovlig
forurensning
Akutt
forurensning
I
virksomheter hvor det er fare for akutt forurensning, har den ansvarlige
beredskapsplikt etter forurensningsloven kapittel
6. Har
akutt forurensning inntruffet, har den ansvarlige blant annet varslingsplikt og
aksjonsplikt. Akutt forurensning er i forurensningsloven § 38 definert som forurensning
av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene
i eller i medhold av forurensningsloven.
Av
betydning
Forurensningen
medfører eller kan medføre skade eller ulempe for miljøet utover det rent
bagatellmessige. Hvorvidt forurensningen er av betydning må vurderes i hvert
enkelt tilfelle.
Inntrer
plutselig
Forurensningen
oppstår utilsiktet, som følge av en unormal situasjon i virksomheten eller som
følge av forsettlig skadevoldelse. Forurensningen
og/eller skadevirkningene på miljøet kan også være av akutt art selv om
forurensningen utvikler seg gradvis og over lengre tid. Det kan for eksempel
være i tilfeller der en tank lekker i en lengre periode.
Ikke
er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av forurensningsloven
Forurensning
som ikke er tillatt etter forurensningsloven §§ 8, 9 eller 11.
Annen
ulovlig forurensning
Forurensning
utover tillatte grenser som ikke omfattes av definisjonen av akutt
forurensning. Dette vil blant annet omfatte de utslipp som tidligere ble omtalt
som overutslipp.
Til
§ 10
Materiale og opplysninger som skal sendes til andre institusjoner
Informasjonen
til Etterretninger for sjøfarende som nevnt i bokstav c og d, bør sendes 30
dager før en setter i verk det informasjonen gjelder. Fiskeripressen som nevnt
i bokstav c og e, er ”Fiskaren” i Bergen og
”Fiskeribladet” i Harstad. De målte dataene og rapporten om datakvaliteten som
nevnt i bokstav f og g, bør oversendes innen én måned etter at
registreringsperioden er avsluttet.
Kap IV
varsling, melding og rapportering
Til
§ 11
Varsling og melding til tilsynsmyndighetene om fare- og ulykkessituasjoner
Det
kan etableres rutiner som innebærer at andre enn operatøren kan varsle og melde
etter denne bestemmelsen, for eksempel hovedbedriften. Etter arbeidsmiljøloven er det den enkelte
arbeidsgiveren som har dette ansvaret.
Petroleumstilsynet varsler Kystverket per telefon. Petroleumstilsynet
videresender den skriftlige bekreftelsen av varselet og den skriftlige meldingen
til Kystverket, Statens forurensningstilsyn, Statens helsetilsyn og andre
relevante myndigheter.
Fare- og ulykkessituasjonene som nevnt i første ledd, kan være
a) situasjoner der det er fare for at fartøy
eller drivende gjenstander kan støte sammen med innretninger,
b) utblåsinger fra brønner,
c) eksplosjoner og branner,
d) større utilsiktede hydrokarbon- og
kjemikalieutslipp av betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø,
e) utilsiktede
utslipp av betydning for ytre miljø av petroleum, borevæske og kjemikalier, jf.
anbefalte nivåer for varsling av akutt forurensning,
f) hendelser der bruken av radioaktive kilder
har kommet ut av kontroll.
Følgende situasjoner bør varsles:
a) situasjoner der beredskapsorganisasjonen på
innretningen er aktivert, eller det er satt i verk forberedelser til
evakuering,
b) situasjoner der verneombudet krever stansing
av farlig arbeid
Med skade som nevnt i første
ledd bokstav a, menes dødsfall, alvorlige personskader eller andre helseskader, reduksjon i
helsetilstand eller tap av økonomiske verdier, se også rammeforskriften § 9 om prinsipper for risikoreduksjon. Alvorlig
personskade er definert i § 13 om melding av ulykker som
har medført død eller personskade, første ledd.
Akutt
forurensning som nevnt i første ledd bokstav d, er definert i forurensningsloven § 38.
Fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i andre ledd, kan blant annet
være
a) situasjoner der det er satt i verk spesielle
hygieniske eller helsemessige beredskapstiltak, for eksempel ved
a) sykdom som skriver seg fra vannforsyningen
eller næringsmidlene,
b) svikt i normale, hygieniske prosedyrer som gir
økt sykdomsrisiko,
b) mindre alvorlige situasjoner i forbindelse
med posisjonering, rørledningssystemer og bærende konstruksjoner,
c) krenking av sikkerhetssoner eller særskilte
områder med begrensninger, jf. rammeforskriften § 39 om varsling og melding i
forbindelse med inntrenging i sikkerhetssoner,
d) situasjoner som har ført til tap av
dekkslast, ankrings-, fortøynings- og slepeutstyr og bore- og brønnutstyr.
Meldingen bør angi nøyaktig posisjon,
e) utilsiktede hydrokarbon- og
kjemikalieutslipp av mindre betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø,
f) utilsiktede
utslipp av mindre betydning for ytre miljø av petroleum, borevæske og
kjemikalier, jf. anbefalte nivåer for melding av slike utslipp,
g) situasjoner der radioaktive kilder sitter fast i brønnen,
h) situasjoner der individuelle målinger viser
at arbeidstakere har blitt utsatt for en radioaktiv eksponering (effektiv
doseekvivalent) på mer enn 20 mSv i løpet av tolv
måneder.
Uavhengig av varsling til Petroleumstilsynet som nevnt i første ledd,
bør Hovedredningssentralen gis raskest mulig direkte varsel for å mobilisere
nødvendige offentlige beredskapsressurser, jf. aktivitetsforskriften § 68 om håndtering av fare- og
ulykkessituasjoner.
Ved arbeidsulykker som har ført til dødsfall eller alvorlig
personskade, skal politiet varsles som nevnt i arbeidsmiljøloven § 5-2. Det har vært praksis at
operatøren varsler politiet om branner og andre alvorlige ulykker. Rette
politimyndighet er
a) Rogaland politidistrikt sør for 62.
breddegrad,
b) Nordmøre og Romsdal politidistrikt mellom
62. og 65. breddegrad 30 min,
c) Helgeland politidistrikt mellom 65.
breddegrad 30 min og 68. breddegrad 30 min,
d) Troms politidistrikt nord for 68. breddegrad
30 min.
Ved helikopterulykker skal luftfartsforetaket varsle Luftfartstilsynet,
Havarikommisjonen for sivil luftfart og politiet i henhold til BSL D 1-3,
forskrift 27. mars 1996 om varslings- og rapporteringsplikt m.v.
Varsling og melding av allmennfarlige smittsomme sykdommer skal være
som nevnt i smittevernloven
§ 2-3, jf.
forskrift 30. desember 1994 nr. 1224 om legers og annet helsepersonells melding
om og varsling av smittsomme sykdommer.
Etter forskrift
om vannforsyning og drikkevann skal vannverkseier (operatør) varsle
Helsedepartementet som tilsynsmyndighet ved overskridelse av grenseverdier for
drikkevannskvalitet som oppgitt i vedlegget
til forskriften. Det vises til nærmere omtale av grenseverdier mv i vedlegg
til forskrift om vannforsyning og drikkevann.
Hendelser med ioniserende strålekilder ved borehullslogging, bruk av
industrielle kontrollkilder og industriell radiografi skal varsles direkte til
Statens strålevern i henhold til § 11 i
forskrift av 21.11.2003 om strålevern og bruk av stråling.
Anbefalte nivåer for varsling og melding
av utilsiktede utslipp:
|
Utslipp |
Varsling
i
henhold til første ledd |
Melding
i
henhold til andre ledd |
|
Kjemikalier i svart kategori |
alle |
------- |
|
Flytende petroleum, borevæske og
kjemikalier i rød kategori |
> |
0,01 - |
|
Borevæske og kjemikalier i gul
kategori |
> |
0,1 - |
|
Borevæske og kjemikalier i grønn
kategori |
---------------- |
> 10 m3 |
Med kjemikalier menes her stoffer som brukes i konsentrert form eller i
blandinger der et løsemiddel inngår. Ved blandinger av kjemikalier tildeles
utslippet kategorien til det mest miljøfarlige stoffet.
Operatøren bør vurdere varslingsbehovet også for mindre hendelser i
spesielle tilfeller. Eksempel på slike tilfeller er gjentatte mindre utslipp i
løpet av kort tid. Operatøren bør i spesielle tilfeller vurdere om det er behov
for å varsle et utslipp hvor melding normalt er tilstrekkelig. Eksempel på
dette er utslipp som kan skade spesielt sårbare miljøressurser, for eksempel
flokker av sjøfugl eller korallforekomster.
Utslipp som er synlig på sjø uten å ha kjent årsak, er varslingspliktig
til Kystverket, jf. forurensningsloven § 39.
Kravet om varsling og melding bør ses i sammenheng med blant annet opplysningspliktforskriften § 9 om opplysninger om
overvåking, utslipp og risiko for forurensning, § 12 om oppfølging, styringsforskriften § 19 om registrering, undersøkelse og gransking av fare-
og ulykkessituasjoner og aktivitetsforskriften § 68 bokstav e om overvåking og
sanering av forurensning.
SFT kan sette nærmere krav til varsling og melding i særlige tilfeller,
for eksempel ved leteboring nær land i spesielt
sårbare områder.
Et uhellsutslipp kan regnes som akutt forurensning selv om
grenseverdier i fastsatt tillatelse gitt i medhold av forurensningsloven § 11, ikke er overskredet.
Eksempel på dette er en unormal utslippssituasjon med høye konsentrasjoner av
olje i vann over kort tid, selv om dette ikke fører til overskridelse av
tillatelse i form av gjennomsnitt per måned. Likeledes kan forurensning anses
som akutt og skadevirkningene på miljøet kan være av alvorlig art selv om
forurensningen utvikler seg gradvis og over lengre tid, for eksempel ved
lekkasjer fra tank, rørledninger etc. Operatøren må i det enkelte tilfelle ta
stilling til om vilkårene for tillatelsen overskrides og om dette innebærer
behov for varsling eller melding.
Dersom et renseanlegg ikke fungerer som forutsatt, og dette medfører
overskridelse av tillatelse fra Statens forurensningstilsyn for kortere eller
lengre perioder, må operatøren ta stilling til om dette innebærer akutt
forurensning eller utilsiktet utslipp av mindre betydning og sette i verk
tiltak for å rette opp forholdet.
Oppfølging fra operatørens side vil være avhengig av årsak og varighet
og størrelsen på overskridelsen. Ved
lengre varighet og større omfang må Statens forurensningstilsyn kontaktes, og
operatøren må søke om dispensasjon fra kravene inntil tiltak er iverksatt og
situasjonen er normalisert. Overskridelse av kort varighet eller med lavt utslippsvolum
som normalt ikke skal varsles eller meldes, er omfattet av rapporteringsplikt,
jf. opplysningspliktforskriften
§ 9.
En beskrivelse av hva som skal forstås som lovlig og ulovlig
forurensning, er gitt i veiledningen til opplysningspliktforskriften
§ 9.
Melding
til tilsynsmyndighetene etter andre ledd bør omfatte årsaksforhold og
selskapets planer for oppstart. Ved aksjon mot akutt forurensning bør meldingen
inkludere resultater fra fjernmåling og miljøundersøkelser ved akutt utslipp.
Tilsynsmyndigheten for aksjon mot akutt forurensing er Kystverket. Tilsynsmyndighetene
kan kreve at operatøren søker om nytt samtykke etter § 5 om krav om samtykke til enkelte
petroleumsaktiviteter andre ledd.
Til
§ 13
Melding om ulykke som har medført død eller personskade
Det
skal gis melding om ulykken selv om den er varslet eller meldt etter § 11 første ledd om varsling av alvorlige eller akutte
fare- og ulykkessituasjoner.
Med alvorlig personskade i første ledd bokstav b, menes
a) hodeskader med hjernerystelse, tap av
bevissthet eller andre alvorlige følger,
b) tap av bevissthet som følge av
arbeidsmiljøfaktorer,
c) skjelettskader, unntatt enkle brist eller
brudd på fingre eller tær,
d) skader på indre organer,
e) hel eller delvis amputasjon av legemsdeler,
f) forgiftninger med fare for varige
helseskader, som H2S-forgiftning,
g) forbrennings-, frost-, eller etseskader med fullhudsskade
(tredje grad) eller delhudsskade (andre grad) i
ansiktet, på hender, føtter eller i underlivet, samt alle delhudsskader
som i omfang er større enn fem prosent av kroppsoverflaten,
h) generell nedkjøling (hypotermi),
i) varig eller lengre tids arbeidsudyktighet.
Med ulykker som har ført til arbeidsuførhet og fravær etter første ledd
bokstav c, menes ulykker som har
ført til at den skadde ikke kan gjenoppta eller må fritas fra sine normale
arbeidsoppgaver i det neste eller i et senere tolvtimersskift.
Dette inkluderer også tilfeller der skaden
har inntruffet på den siste dagen av arbeidsperioden på sokkelen. Med
ulykker som medfører medisinsk behandling, menes personskade som krever
behandling eller undersøkelse av lege, eller der behandling blir utført etter
veiledning av en lege, for eksempel mindre operative inngrep, sying av sår
eller bruk av reseptpliktige medikament. Enkel sårbehandling, øyeskylling og
lignende regnes ikke som medisinsk behandling selv om den gis av en lege.
Med førstehjelpsskader menes personskader som ikke fører til fravær
eller krever medisinsk behandling.
Kravet om kopier av meldingen skal bidra til å
samordne virksomhetenes verne- og miljøarbeid.
Til
§ 14
Melding om mulig arbeidsbetinget sykdom
Bestemmelsen
er en utdyping av arbeidsmiljøloven § 5-3.
Meldepliktig arbeidsbetinget sykdom kan
diagnostiseres på grunnlag av
a) kjennskap til
sammenhengen mellom en bestemt type sykdom og bestemte arbeidsmiljøfaktorer,
b) dokumenterte
arbeidsmiljøfaktorer som den syke arbeidstakeren har vært utsatt for, og graden
av eksponering for disse faktorene,
c) opptreden av
sykdom i grupper med ulik varighet og ulik grad av eksponering.
Petroleumstilsynet ser det lite hensiktsmessig å
gi noen nedre grense for hvor stor årsaksvekt (årsaksprosent) som skal kreves
for å kalle en sykdom arbeidsbetinget. I det enkelte sykdomstilfellet er det
som oftest vanskelig å fastsette en slik prosentdel. Kravet om melding
innebærer derfor at Petroleumstilsynet skal ha melding om alle sykdommer der
arbeidsmiljøet kan ha bidratt til sykdommen.
Melding til arbeidsgiveren er regulert i arbeidsmiljøloven
§ 2-3 andre ledd bokstav f.
Arbeidstakere kan også gi melding direkte til
helsepersonalet, jf. arbeidsmiljøloven
§ 3-3. Arbeidstakerne bør da la seg undersøke av dette
personalet.
Til
§ 15
Rapportering av arbeidstimer
Ingen kommentar.
Til § 16
Rapportering av bemannede
undervannsoperasjoner
Aktivitetsrapporten bør skrives på det skjemaet som
finnes som bilag til denne forskriften.
Erfaringsrapporten bør summere og vurdere
erfaringene med det utstyret og de prosedyrene som ble brukt. Vurderinger av medisinsk,
operasjonell og teknisk art bør også tas med.
Til § 17
Rapportering av bore- og brønnaktiviteter
Ingen
kommentar.
Til
§ 18
Rapportering av skade på bærende konstruksjoner og rørledningssystemer
Ingen kommentar.
Kap V
ikrafttredelse
Se rammeforskriften § 63 nr. 2 om ikrafttredelse og
oppheving av forskrifter for en oversikt over
hvilke forskrifter som oppheves når denne forskriften trer i kraft.
REFERANSELISTE
1. Lover
Lov 13. mars 1981 nr. 6 om
vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven).
Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).
2. Forskrifter
og veiledninger utgitt av myndighetene
Oljedirektoratet
Forskrift
for ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten, fastsatt av
Oljedirektoratet 18. juni 2001 nr. 749.
Common Drilling Reporting System (CDRS) – user guide for daily drilling
report system, april
1995
Statens forurensningstilsyn
Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs,
Retningslinjer for
miljøovervåking av petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel.
3. Standarder og veiledninger
International Organization for Standardization
ISO/IEC 8859-1 Information technology - 8-bit
single-byte coded graphic character sets - Part 1: Latin alphabet No. 1, 1998,
ISO 8879:1986, Information processing - Text
and office systems - Standard Generalized Markup
Language (SGML), 1986,
ISO 12639 Graphic technology - Prepress digital
data exchange - Tag image file format for image technology (TIFF/IT), 1998.
Norsk Standard
NS
4138 Krav og retningslinjer for dokumentadministrasjon – arkivnøkkel, 1997.
NORSOK-standarder
NORSOK Z-001
Documentation for operation, revisjon 4, mars 1998,
NORSOK Z-003
Technical information flow, revisjon 2, mai 1998,
NORSOK D-010 Well integrity in drilling and well operations, revision
3, August 2004.











