Gå til hovedinnhold

RNNP: Definerte fare- og ulykkesituasjonar (DFU)

I utarbeidinga av Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) vert fleire risikoindikatorar brukte for å måla tilstanden for såkalla definerte fare- og ulykkesituasjonar (DFU). Men kva er desse DFUane? Og kven av dei vert rekna som å ha potensial for storulykker i petroleumsverksemda?


Dei som er ansvarlege for å driva forsvarleg petroleumsverksemd må definera kva hendingar ein må beskytta seg i mot. Denne samlinga av mogelege hendingar vert kalla definerte fare- og ulykkesituasjonar (DFU).  

I samband med Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) vert alle innsamla data behandla i ein statistisk modell som viser korleis bidragsytarane til risiko utviklar seg både samla og for den enkelte DFUen.

Dei forskjellige risikoindikatorane relatert til storulykke resulterer i ein samla indikator for storulykkerisiko. Metoden bidrar til at tiltak retta mot dei mest alvorlige hendingane kan settast inn der behovet er størst og kor dei får størst effekt.

DFUane som har potensial for storulykker i petroleumsverksemda:

  • Lekkasje av brennbar gass eller væske:
    Ein skil mellom tend og ikkje-tend lekkasje. For eksempel vil ein ikkje-tend gasslekkasje kunne føra til at gass spreier seg over store område, slik at ei seinare tenning fører til eksplosjon og storulykke.
     
  • Brønnkontrollhendingar:
    Tap av brønnkontroll kan føra til utblåsing. Ei slik hending har potensial for betydeleg skade på menneske, miljø og innretning.
     
  • Brann/eksplosjon i andre område:
    Eksempel på slike hendingar er brann inne i bustadkvarteret, som har potensial for å utvikla seg til ei storulykke
     
  • Kollisjonar og annan skade på innretninga si konstruksjon:
    Ein skil mellom kollisjon med skip som manøvrerer nær innretninga (forsyningsfartøy, shuttletankar) og kollisjon med skip som ikkje er relatert til verksemda, samt med drivande gjenstandar (lekterar og liknande).

Plattformar og riggar er konstruert for å tåla mindre samanstøyt. Men eit stort skip, eventuelt kombinert med høg fart, kan påføra skader som i verste fall fører til full kollaps av innretninga si bærande konstruksjon. Det kan også oppstå skade som følgje av ekstreme vêrforhold. Denne type faresituasjonar omfattar stabilitetssvikt og feil på forankring og posisjoneringssystem på flytande innretningar. Dette kan i verste fall føra til totalhavari.

  • Lekkasje frå undervass produksjonsanlegg med røyrleidningar og tilhøyrande utstyr:
    Innretningar på havbotnen kan bli skada av gjenstandar som fell ned og treff utstyr, røyrleidningar og liknande. Fiskereiskap kan og gjera stor skade. Storulykkepotensialet ved skade på undervassanlegg er først og fremst knytt til miljøskade som følgje av mogelege oljeutslepp. Dersom undervassanlegget ligg nær ein overflateinnretning, kan også denne bli utsatt for fare.

Fleire indikatorar
I tillegg til DFUene over fins det DFUar som ikkje har storulykkepotensial, men som likevel er ein del av det totale risikobildet. Det gjeld for eksempel

  • personskader
  • arbeidsbetinga sjukdom
  • dykking