Gå til hovedinnhold

Verdifullt gjennombrudd for ny boremetode på Gullfaks

Som første operatør på norsk sokkel har Statoil gjennomført en underbalansert boreoperasjon med eksisterende boreanlegg på en innretning. I tillegg har selskapet gjennomført boring i nærbalanse (Managed Pressure Drilling) med det samme utstyret. Både sikkerhetsmessig og i forhold til økt verdiskaping ser Petroleumstilsynet et stort potensial i å ta i bruk denne typen teknologi også på andre felt på sokkelen.


Etter snart 20 års produksjon er Gullfaks-feltet, som ligger i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen, å regne som et modent felt. For å hente ut mest mulig av restverdiene og for å forlenge feltets levetid, må nye teknologier og metoder tas i bruk.

En av utfordringene er at det etter mange år med vanninjeksjon er vanskeligere å bore i strukturene med den tradisjonelle boreteknologien. Årsaken er at det har bygd seg opp et svært høyt trykk i Shetlandsformasjon rett over reservoaret som det i enkelte brønner har vist seg umulig å bore konvensjonelt.

Milliardgevinst
Etter omfattende undersøkelse av reservoarene, og utvikling og testing av utstyr og opplæring av personell, ble den første underbalanserte boreoperasjonen med bruk av eksisterende boreutstyr på Gullfaks C gjennomført i sommer, med godt resultat. Utstyret for underbalansert boring var leid av Haliburton, mens selve boringen ble utført av Prosafe.

Johan Eck Olsen, Statoil- Vi ser et stort potensial med den nye boreteknologien. På Gullfaks-feltet alene regner vi med en ekstragevinst i form av økt utvinning på 1,6 milliarder kroner, sier Statoils prosjektleder for underbalansert boring, Johan Eck Olsen.

Teknologien er først og fremst aktuell i vanskelige soner, det vil si i soner med unormalt trykk. Det er mange aktuelle kandidater der denne teknologien kan tas i bruk, og Eck Olsen understreker at erfaringene fra Gullfaks også vil komme andre felt til gode.

- Statoil vurderer blant annet å ta i bruk denne teknologien på Kvitebjørn-feltet sør for Gullfaks. I tillegg kan det bli aktuelt å bruke tilsvarende metoder for boreoperasjoner fra flyttbare boreinnretninger og på felt der vi er rettighetshavere, sier prosjektlederen, og legger til at Statoil også vurderer å benytte denne teknologien for boring på Statoil-opererte felt i Algerie og i utvikling av felt i Iran og Venezuela.

- Blir standard boreteknologi
Underbalansert boring og nærbalanse-boring er en form for rotasjonsboring hvor vekten av boreslamsøylen reduseres og trykket på toppen av brønnen kontrolleres med en roterende pakning og strupeventiler.

Ved underbalansert boring vil trykket i brønnen være lavere enn formasjonstrykket og brønnen vil således strømme. Brønnstrømmen tas gjennom strupeventiler på overflaten og ledes gjennom et separasjonsanlegg hvor olje og gass skilles ut sammen med kaks før slammet går inn i brønnen igjen.

Ved nærbalanse-boring vil vekten av boreslammet og trykket på toppen av brønnen være tilstrekkelig til å holde tilbake formasjonsvæsken, og brønnen vil således ikke strømme. Begge metoder benytter det samme utstyret på overflaten.

Underbalansert boreteknologi og boring i nærbalanse er i løpet av de siste 40 årene blitt benyttet til spesielle operasjoner i mer enn 2000 brønner på verdensbasis, og er i stadig utvikling gjennom nye metoder, teknologier og operasjonelle prosedyrer. Generelt kan underbalansert boring og boring i nærbalanse gi gode resultater ved boring av lange horisontale brønner eller i felt som består av harde bergarter.

- Erfaringene viser at vi kan bore både billigere og sikrere med teknologien rundt underbalansert boring. Min spådom er derfor at denne type boreoperasjoner vil være standard i løpet av fem år, sier prosjektlederen i Statoil.

Tett oppfølging av Petroleumstilsynet
Planleggingen av underbalanserte boreoperasjoner på Gullfaks startet allerede i 2001, med Petroleumstilsynet som aktiv observatør og samhandlingspartner i forhold til utarbeiding av retningslinjer og sikkerhetsprosedyrer.

- Myndighetene representert ved Oljedirektoratet og nå Petroleumstilsynet har vært en viktig medspiller i denne fasen gjennom faglige innspill og tilbakemeldinger, sier Eck Olsen, og viser til at underbalansert boring krever tettere samarbeid mellom boring og produksjon enn det som har vært vanlig.

Petroleumstilsynet har kunnet bygge opp egen kompetanse på teknologien gjennom forskningsmidler bevilget av Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD). Kompetanse på denne typen teknologi finnes hovedsakelig i Canada og USA, og AAD-midler har gjort det mulig for tilsynet å oppsøke ressurspersoner både hos myndigheter, entreprenører, utstyrsleverandører og operatører. Shell og deres introduksjon av underbalansert boring på engelsk sokkel har også vært en viktig bidragsyter.

- Kompetansebyggingen har vært helt nødvendig for å forstå de utfordringer som denne typen teknologi bringer og for å kunne "snakke samme språk" som operatøren, sier faglig oppfølger i Petroleumstilsynet, Johnny Gundersen, og legger til at Ptil er svært tilfreds med at Statoil tidlig tok kontakt og åpnet for den tette dialogen som har vært.

- Vi fikk tidlig etablert våre forventninger og krav til denne type operasjon og Statoil har fulgt opp dette på en utmerket måte. Selskapets planleggingsprosess vil være en god mal for fremtidige operasjoner på norsk sokkel, spesielt i forhold til krav til opplæring og gjennomføring av opplæringen på land og ute.

Bedre planlegging - sikrere boring
Gundersen understreker at det ved godt planlagte operasjoner er store sikkerhetsmessige gevinster i underbalanserte boreoperasjoner.

- Gjennom god planlegging og med gjennomføring av nødvendige risikoanalyser, involvering av ekspertise fra entreprenører og leverandører, opplæring av personell, involvering av arbeidstakerne og en gradvis tilnærming av denne teknologien vil det være en betydelig sikkerhetsgevinst. Erfaringer fra hele verden viser at det er svært få alvorlige sikkerhetsmessige problemer i brønner som bores i underbalanse/nærbalanse, sier Gundersen, og legger til:

- I tillegg er potensialet for økt verdiskaping enormt i form av økt produksjon og mindre skader på reservoaret. I Litauen bores mange brønner i underbalanse, og brønnbanen styres kontinuerlig etter oljestrømmen fra brønnen. Her har de økt produksjonen fra brønnene med flere hundre prosent siden de tok i bruk denne teknologien.

Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
Johnny Gundersen,
sjefingeniør og kontaktperson for Statoil
E-post: Johnny.Gundersen@ptil.no