Gå til hovedinnhold

Varsel om pålegg etter oljelekkasjen på Draugen-feltet 19. mai

Sprekkdannelse i endekopling og uklare rutiner i forbindelse med oppstart av produksjonen er årsaken til oljelekkasjen på Draugenfeltet 19. mai i år.


Draugen-innretningen. Foto: Norske Shell.

Draugen-innretningen

Oljedirektoratet (OD), Kystdirektoratet og Statens Forurensningstilsyn (SFT) har nå av sluttet sin gransking av oljelekkasjen på Draugen-feltet 19. mai i år, der anslagsvis 750 m3 olje lekket ut i havet.

OD har varslet operatørselskapet Shell om pålegg knyttet til kvalitetsikring og oppfølging av leverandører og rutiner for oppstart og drift av undervannsinstallasjoner. I varselet om pålegg inngår også at Shell må gjennomgå sin dokumentasjon knyttet til beredskap på Draugen for å sikre at nødvendige tiltak settes i verk, og for å sikre at blant annet ansvarsforhold og opplæring er klart beskrevet.

Kystdirektoratet og SFT har ennå ikke tatt stilling til reaksjonsform i forhold til hendelsen.

Oljelekkasjen oppsto under oppstart av undervannsinstallasjonen Garn West 19. mai kl. 17.00. Undervannsinstallasjonen hadde da vært nedstengt i 19 dager på grunn av vedlikeholdsarbeid. Lekkasjen ble oppdaget ca kl. 22.30 ved at mannskap om bord på Draugen-plattformen kjente lukt og observerte olje på sjøen rundt innretningen. Kort tid etter ble oljeproduksjonen på Draugen stanset.

Årsaken til oljelekkasjen var en sprekkdannelse i endekoblingen mellom undervannsinstallasjonen på Garn West og rørledningen som fører olje fra Garn West til Draugen-plattformen.

Sprekken i endekoplingen oppsto fordi materialet i rørledningen ble sprøtt som følge av at røret ble utsatt for høye spenninger samtidig med at det ble var hydrogen til stede ved bruddstedet (spenningskorrosjon).

Under prosjekteringen ble det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til de store strekk-kreftene som systemet utsettes for, og belastningen har derfor blitt større enn det som ble forutsatt. Endekoblingen var heller ikke overflatebehandlet for å beskyttes mot inntrenging av hydrogen.

Sprekkdannelsen fant sted under vedlikeholdstansen, og Norske Shell hadde indikasjoner på trykkøkning i rørledningen før oppstart. Trykkøkningen var relativt liten, og årsaken ble ikke undersøkt nærmere før oppstart av produksjonen.

Etter at lekkasjen ble oppdaget, mobiliserte Shell sin beredskap mot akutt forurensning. Blant annet ble det satt i gang oppsamling av olje, og i løpet av dagene som fulgte ble det tatt opp ca 180 m3 olje. Kysten i det aktuelle området i Midt-Norge ble overvåket, og ingen olje nådde land. Observasjoner har ikke påvist skade på fugl eller fisk.

Oppsamlingen av olje på sjøen kom i gang først 12 timer etter at lekkasjen var oppdaget. OD, SFT og Kystdirektoratet peker i i granskningsrapporten på at oppsamlingen burde ha kommet i gang tidligere. Responstid for oppsamling - fastsatt i SFTs vedtak i forbindelse med etablering av områdeberedskap på Haltenbanken - er 5 timer.

Draugen-lekkasjen 19. mai er det tredje største oljeutslippet på norsk sokkel. Det største utslippet skjedde på Ekofisk Bravo i forbindelse med oljeutblåsningen i april 1977. Da ble det sluppet ut ca 12.700 m3 råolje i løpet av den uken utblåsningen varte. I 1992 var det et oljeutslipp på 900 m3 på Statfjord-feltet som følge av at en ventil på slange til lastebøye ble forlatt i åpen stilling.