Gå til hovedinnhold

Tropisk storm kan ikke ramme norsk sokkel

Petroleumsinnretninger på norsk sokkel ville trolig blitt påført omfattende skader av en orkan som "Katrina". Men våre orkaner oppnår ikke den samme vindstyrken.


Petroleumstilsynet (Ptil) krever at alle innretninger på norsk sokkel skal være uskadet etter en hundreårsstorm - altså vindstyrke som statistisk sett forekommer én gang i løpet av en hundreårsperiode (opp til 40 meter i sekundet - m/s).

Alle innretninger bygget etter 1984 skal i tillegg tåle en titusenårsstorm uten at hovedsikkerhetsfunksjoner bryter sammen, og uten at personell blir skadet - eller vesentlig forurensing oppstår. Den vindstyrken som statistisk vil forekomme én gang i løpet av en titusenårsperiode, kan bli opp til 50 m/s.

Mindre vind - større bølger
Tropiske orkaner oppstår ved store temperaturforskjeller mellom luft og sjø, og når luften er svært mye varmere enn sjøen. "Katrina" kom i en fart på 78 m/s, altså langt over en titusenårsverdi for norsk sokkel. Orkanen holdt 56 m/s da den traff New Orleans/Missisipi-området, ifølge National Oceanic & Atmospheric Administration (NOAA).

- Normalt dannes våre lavtrykk når kald luft fra Grønland kommer ut over åpent isfritt hav. I disse lavtrykkene oppnås ikke samme vindstyrke. Det kan likevel bli utviklet større bølger enn dem som oppstår som følge av de tropiske orkanene, sier sjefsingeniør Arne Kvitrud i Ptil. Bølgestørrelsen er avhengig av vindstyrken, men også av hvor lenge vinden blåser i samme retning, og lengden på den strekning vinden kan bevege seg fritt over.

- Vind fra nord mot sør, altså over det lengste strekket, vil skape de største bølgene i Nordsjøen, forklarer Kvitrud.
- Storbritannia skjermer Nordsjøen mot de største bølgene med vind fra vest, legger han til.

Polare lavtrykk
Polare lavtrykk er det som minner mest om tropiske stormer her hjemme. Slike oppstår når kald luft som ligger over den arktiske havisen kommer ut over åpent hav. Disse lavtrykkene er likevel mindre i utstrekning enn tropiske stormer - som "Katrina".

- Normalt vil senteret i de tropiske stormene gå hurtigere enn senteret i stormene på norsk sokkel. Det stormsenteret som beveger seg seinest vil altså skape størst bølger, legger Kvitrud til.

Ved en hundreårsstorm er bølgene beregnet til å bli størst på Haltenbanken utenfor Midt-Norge, med vel 30 meter. I Barentshavet og på Ekofisk-feltet vil vinden kunne piske opp bølger på inntil 25 meter.

Totalhavarier
Ifølge tall fra Ptils amerikanske søsteretat Minerals Management Service (MMS) har 41 innretninger og fem flyttbare boreinnretninger totalhavarert i Mexico-golfen i forbindelse med "Katrina". I tillegg skal 15 innretninger ha fått omfattende skader.

"Katrina" er heller ikke den første orkanen som tar knekken på petroleumsinstallasjoner i USA. Seinest i fjor totalhavarerte sju innretninger under stormen Ivan. I tillegg ble en rekke påført skader. Likeledes førte "Andrew" til totaltap av 29 innretninger i 1992. Orkanen Lilly i 2002 førte til alvorlige skader på seks produksjonsinnretninger og fire flyttbare boreinnretninger.

Ulikt regelverk
Bemanningssituasjonen og sikkerhetsbestemmelsene er også forhold som skiller Mexico-golfen fra norsk sokkel. De fleste av de om lag 4000 produksjonsinnretningene i USA er ubemannet i en storm. - På vår egen sokkel har de fleste innretningene folk om bord i storm, sier fagleder Helge Ivar Vestre i Ptil.

- Mens samtlige innretninger på norsk sokkel skal være dimensjonert for en hundreårsstorm, er bare permanent plasserte innretninger i Mexico-golfen underlagt det samme kravet, framholder Vestre.

- Forankringen på de flytende leteriggene i golfen skal derimot tåle vind med styrke som statistisk sett vil skje én gang i løpet av en femårsperiode, sier Vestre. En femårsstorm tilsvarer om lag 80 prosent av styrken til en hundreårsstorm.

Tiltak før storm
De aller fleste faste innretningene vil ha samme klaring mellom bølger og dekk gjennom hele levetiden. På flere felt i sørlig del av Nordsjøen synker imidlertid
havbunnen. Det fører til at innretningene gradvis blir stående dypere i sjøen. Feltene Ekofisk, Valhall og Eldfisk er rammet av innsynking, og dermed sårbare for bølger i forbindelse med storm:

Ekofisk-senteret har den største havbunnsinnsynkingen, i fjor målt til 8,4 meter. Valhall har sunket vel seks meter, men har den største innsynkingsraten på 0,25 meter per år. Sannsynligheten for å få bølger i dekk vil dermed øke så lenge innsynkingen pågår.

- En rekke tiltak skal derfor iverksettes ved varsel om storm ved disse innretningene. Personell blir evakuert, utstyr blir flyttet høyere opp, og produksjonene blir stengt ned, slutter Vestre.

Kontaktperson i Petroleumstilsynet:
Inger Anda
Pressetalskvinne
E-post:
inger.anda@ptil.no
Telefon: 970 54 064