Gå til hovedinnhold

Trøtt trussel: Mangel på hvile og restitusjon

Manglende hvile og dårlig søvnkvalitet kan bidra til livsfarlig trøtthet for sokkelansatte. Nå presser OD hardere på for å gjennomføre bestemmelsene om sikkerhetsvennlig hvile og restitusjon.


Denne artikkelen er hentet fra ">Sokkelspeilet nr. 1, 2003
">Abonner på Sokkelspeilet (gratis)

Avisene har harselert over problemstillingen med titler som "Snorking stenger Nordsjøen". Saken er i virkeligheten dødsens alvorlig.

- Myndighetene snakker mye om bevisstgjøring omkring helse, miljø og sikkerhet. I realiteten er det ikke fysisk mulig å være sikkerhetsbevisst når man er svimeslått av søvnmangel, sier Halvor Erikstein, yrkeshygieniker og organisasjonssekretær i Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS).

Han mener at trøtthet og manglende hvile ikke blir viet nok oppmerksomhet når ting går galt på sokkelen. Erikstein synes at de ansatte ofte urettmessig står igjen som syndebukker ved ulykker, og at man fokuserer for mye på eventuelle tekniske feil - uten å tenke på menneskelige og fysiske faktorer som kan spille inn.

Rød tråd
En usynlig, rød tråd binder sammen tusenvis av tragedier på motorveier og arbeidsplasser verden rundt - også katastrofer som kjernekraftulykken på Three Mile Island, USA, i 1979 og Exxon Valdez-forliset i Alaska i 1989. Tråden er mental og fysisk trøtthet.*

- ODs undersøkelser samt en lang rekke internasjonale forskningsresultater konkluderer med at trøtthet på grunn av dårlig søvnkvalitet og skiftarbeid fører til redusert årvåkenhet, tregt reaksjonsmønster, dårlig beslutningstaking og flere feil. Utilstrekkelig hvile kan derfor sies å ha negativ effekt på sikkerhetsnivået på sokkelen, sier Øyvind Lauridsen, sjefingeniør i
ODs fagnettverk for arbeidsmiljø.

Skift og samsoving
De komplekse problemstillingene som er forbundet med restitusjon og sikkerhetsnivået på sokkelen, samles rundt skiftarbeid og samsoving - to begreper som henger sammen med utfordringer knyttet til hvile og søvn for sokkelansatte.

Offshoreaktiviteten sviver og går 24 timer i døgnet - hver dag, året rundt. Skiftarbeid bidrar til å øke den totale produksjonen fra sokkelen, og en viss kontinuerlig bemanning er nødvendig for å opprettholde et akseptabelt sikkerhetsnivå på industriarbeidsplassene i havet.

- En rekke undersøkelser viser at skiftarbeidere løper høyere risiko for å få problemer med mental og fysisk helse, opplyser Erikstein.

- Mennesket er designet for å sove om natten og å være aktivt om dagen. Kroppen er programmert med circadisk rytme, en fysisk og mental syklus som påvirker trøtthets-
og våkenhetsnivået. For eksempel er utskillelsen av urin mye høyere i morgentimene enn om natten. Skiftarbeidere som sover om morgenen og på dagtid, vil derfor våkne oftere enn normalt, sier han.

- Problemstillingene rundt søvn og restitusjon blir forsterket ved aldring. Undersøkelser viser at eldre sokkelarbeidere er mer ømfintlige for forstyrrelser når de deler lugar, og de har også vanskeligere for å tilpasse seg utfordringene med skiftende døgnrytme ved nattarbeid og uregelmessige spise- og soverutiner. Støy fra maskiner og helikoptertrafikk gjør situasjonen ekstra vanskelig, påpeker Erikstein.

Ifølge statistikkene har industri med døgndrift uvanlig høy frekvens av alvorlige ulykker mellom midnatt og klokken seks om morgenen.

Varme senger
I offshore-terminologi betyr samsoving at to ansatte sover på samme rom. Dette har lenge vært en vanlig ordning. I perioder med høy aktivitet på innretningene, kan plassmangelen bli så prekær at man også praktiserer såkalt "hotbedding". Det vil si at sengen er "varm" og i bruk døgnet rundt av forskjellige ansatte.

- Samsoving er ingen ideell løsning. Mennesker har svært ulike søvnrytmer, og den enkeltes søvnkvalitet kan bli sterkt redusert på grunn av støy fra den man deler lugar med. I en krevende arbeidssituasjon kan samsoving derfor utgjøre en sikkerhetsrisiko. "Hotbedding" er også uønsket og bør bare forekomme i tilfeller der det er nødvendig med ekstra høy bemanning for å gjenopprette kritiske funksjoner, mener Lauridsen.

- Operatørene bør avpasse aktivitetsnivået til lugarkapasiteten. Og selskapene må legge seg i selen for å planlegge operasjonene metodisk og nøye slik at det er rom for nødvendig bemanning ved vedlikeholdskampanjer, revisjonsstans, modifikasjonsprosjekter og sammenstilling av nye innretninger, sier han.

- En annen mulighet er å bygge om tomannslugarer til enmannslugarer. Slik ombygging på faste installasjoner kan koste mellom 700 000 og én million kroner per enhet. For flyttbare innretninger vil summen være drastisk lavere, siden arbeidet kan utføres ved land. Ved bygging av helt nye installasjoner vil det være svært små ekstra kostnader ved enmannslugarer. I tilfeller der det er påkrevd å bygge nye installasjoner med boligmoduler, kan dette koste rundt to til fire milliarder kroner.

- Ved forholdsvis kortsiktig behov for ekstra kapasitet kan midlertidig leie av floteller være en løsning, påpeker Lauridsen.

Dyrt for OLF
- De eksisterende innretningene er bygget i henhold til kravene som var aktuelle til enhver tid. Det blir uhåndterlig dyrt å bygge om gamle installasjoner slik at samsoving aldri vil forekomme. Det blir også dyrt å bygge nye innretninger med en lugarkapasitet som er stor nok til å dekke behovet for enmannslugarer i alle tenkelige situasjoner, sier Per Otto Selnes, viseadministrerende direktør i Oljeindustriens Landsforening (OLF).

- Vi respekterer og forstår at sokkelarbeidere ønsker å få sove alene. Men vi forholder oss til at myndighetene aksepterer to personer på samme lugar i definerte, korte perioder. Man har altså ikke innført et absolutt forbud, men vil innskjerpe praksis, slik at operatøren skal planlegge for å unngå samsoving.

- OLF er opptatt av at man må avveie de negativene sidene ved samsoving i forhold til alternative ulemper som skytling, nattarbeid og urimelig store ekstrakostnader, sier han.

- Vi er bekymret for at en hardhendt håndheving av de nye retningslinjene kan føre til at noen
felt avgår for tidlig død, fordi kostnadene blir for høye og lønnsomheten blir for lav, sier Selnes.

Lønner seg
- Utgiftene ved de ekstra investeringene vil lønne seg på lang sikt, både økonomisk og helsemessig, ved at man får positive utslag på sikkerhetsstatistikken og kan unngå alvorlige ulykker og katastrofer, poengterer Lauridsen.

OD er pålagt å se til at bestemmelsene om restitusjon og hvile blir gjennomført. Vi vil håndheve bestemmelsene ut fra et faglig grunnlag, og se til at sluttresultatet blir til beste for helse og sikkerhet på sokkelen.

- Vi forventer at operatørene raskt setter i verk tiltak for å sikre sine ansatte sikkerhetsmessig kvalifisert hvile og restitusjon. Men det er ikke et krav at alle skal ha enmannslugar.

De nye forskriftene åpner for valg av flere mulige løsninger. Kravet er at alle sokkelarbeidere,
uansett ansettelsesforhold, skal kunne sove uforstyrret og normalt alene, sier Lauridsen.

- Mer skytling er ikke en akseptabel løsning på problemet. Og på grunn av de kjente negative sikkerhetsmessige og helsemessige konsekvensene av skiftarbeid, legger OD opp til at operatørene bare kan planlegge arbeid om natta dersom det er nødvendig for å opprettholde forsvarlig virksomhet.

* Kilder: National Transport Safety Board, 1990 og United States Nuclear Regulatory Comission, 1979.