Gå til hovedinnhold

Støy: En stille storulykke

Pumper, kompressorer og turbiner lager mye bråk. Mange arbeidstakere jobber tett på støyende utstyr, og årlig rapporteres rundt 350 yrkesrelaterte hørselsskader til Ptil. Skal tallene ned, må næringen være mer lydhør for tiltak som kan ta knekken på støyen - og i mindre grad basere barrierene på personlig verneutstyr.


Maskinister, mekanikere, prosessoperatører og overflatebehandlere er arbeidstakergrupper som indirekte utsettes for høy lyd og/eller bruker selv utstyr med høyt støynivå. Mens det på land er plass til å bygge støykildene inne og arbeide på avstand fra dem, er tilværelsen trangere – og utfordringene dermed større - på innretninger til havs.

Ingen bedring
Store grupper arbeidstakere er daglig eksponert for støy, mange utsettes for mer enn 90 desibel over et 12-timersskift. Øret opplever 120 desibel som smertefullt. Rundt 100 desibel er vanlig på et diskotek. Grenseverdien i regelverket er 83 desibel. Risikoen for å utvikle støybetingede hørselsskader i petroleumsindustrien offshore, er dermed ikke ubetydelig. Ofte er eneste støybeskyttelse personlig verneutstyr, noe som utgjør en svak barriere mellom påvirkning og effekt.

- Indikator for støy i RNNP (Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet) tyder på at forbedringen går seint og at antallet innrapporterte hørselsskader ikke viser tegn til å avta. Også i RNNPs spørreskjemaundersøkelse svarer rundt 35 prosent at de opplever støy som et arbeidsmiljøproblem, sier fagleder i Ptil, Sigvart Zachariassen.

Begrense eksponering
Prinsippene i regelverket bygger på at selve støyeksponeringen skal begrenses.

- Det innebærer at det personlige verneutstyret bare skal brukes når andre tiltak ikke er mulige å gjennomføre, forklarer faglederen.

- Vedvarende høy rapportering av hørselsskader er en indikasjon på at verneutstyr ikke er en effektiv barriere, og vi konstaterer at forekomsten av støybetingede hørselsskader holder seg på et høyt nivå. Derfor må bransjen jobbe langt mer offensivt for å fjerne selve støyen - og i mindre grad basere seg på verneutstyr, understreker Zachariassen. Overflatebehandlere skiller seg spesielt ut som støyutsatt gruppe, men flere arbeidstakergrupper er eksponert for mer lyd enn kravet i HMS-regelverket. De er derfor avhengige av hørselvern for å forebygge skader.

Felles løft
Ptils erfaringer gjennom kontakt med næringen, saksbehandling og tilsynsaktiviteter, tyder på at det er stort potensial for støyreduserende tiltak i industrien. Å redusere støyeksponeringen kan skje i form av både tekniske tiltak og ved å skjerme arbeidstakerne for selve støykildene, for eksempel ved økt bruk av fjernbetjening.

- Vi vet at det kan være kostnadskrevende å få bukt med støykildene. Desto viktigere er det å ta hensyn til støyeksponering i forbindelse med nye utbyggingsprosjekter og ved modifikasjoner av eldre innretninger og utstyr. Mye kan bli oppnådd med god planlegging og risikostyring, framholder faglederen, og appellerer til et felles felttog mot støy og støyskader.

Halvparten skadet
I 2008 gjennomførte Ptil tilsyn med flere operatører og entreprenører. Tema for tilsynsserien var risikoutsatte grupper.

- I den forbindelse fikk vi inn data som viste at 50 av 100 mekanikere på ett av offshorefeltene hadde støyskader. Dette er et talende eksempel på hvor høy forekomsten kan være, sier Zachariassen.

- Kan industrien leve med at flere hundre personer hvert år får varige støyskader i forbindelse med arbeidet, spør faglederen retorisk.

- Fra Ptils side vil støy, og de tiltakene selskapene planlegger og gjennomfører for å redusere eksponeringen, være et høyt prioritert tilsynsområde framover, understreker han.

Vilje må til
Zachariassen mener at næringen må bruke mer krefter på å håndtere utfordringen og gjennomføre tiltak som merkbart reduserer risiko.

- Støy må på agendaen. Ptil har konkrete ambisjoner om å få til positive endringer, og vi tror det er mulig å lykkes. Vi har mange ganger sett gode resultater når myndighetene og partene i industrien samarbeider om å nå mål, sier Zachariassen.

Faglederen opplyser at bransjen nå er i gang med å utvikle og implementere metoder og verktøy som kan redusere støyeksponeringen og føre til økt forståelse for risiko knyttet til støy.

- Men betydelig nyorientering må til. I tillegg må beslutningstakerne ha større vilje til å satse offensivt på tiltak som gjør en forskjell, mener han.

Av Kristin Hoffmann