Gå til hovedinnhold

Stabilitetssvikt av innretninger på norsk sokkel - metodikk for risikoanalyse

Risikoanalyser skal danne grunnlag for å måle risikoen mot akseptabel risiko, samt vurdere behovet for og omfanget av risikoreduksjoner.


Med unntak av analyser av skipskollisjoner er risikoanalyser av bærende konstruksjoner og maritime systemer i dag svært enkle og overflatiske om en sammenlikner med omfanget av analyser knyttet til prosess og boreoperasjoner. Det er ikke grunnlag i erfaringsdata til å si at frekvensen for slike hendelser er lavere eller gir lavere konsekvenser enn andre ulykker.

Risikoanalysen skal danne grunnlag for å måle risikoen mot akseptabel risiko, samt vurdere behovet for og omfanget av risikoreduksjoner. Når analysene blir for grove mister en grunnlaget for å gjøre reelle vurderinger av risikoreduserende tiltak.

Vi har tidligere publisert en rapport som angir hvordan forankringssystemer kan håndteres i risikoanalyser.

Hovedkonklusjonen ved vår gjennomgang er at risikoanalyser knyttet spesifikt til stabilitetstap og tap av oppdrift slik de normalt gjennomføres for flyttbare innretninger og flytende produksjonsinnretninger på norsk sokkel, er at de heller ikke er egnet til å bestemme risikonivået, eller til å identifisere risikoreduserende tiltak og effekten av disse for risikonivået.

Det har likevel de siste årene kommet noen analyser som har forsøkt å tilnærme seg problemstillingen mer direkte. Petroleumstilsynet har nå forsøkt å oppsummere hva som er beste praksis med analyser av stabilitetstap og tap av oppdrift, og satt dette sammen.

Normal praksis ved gjennomføring av risikoanalyser av stabilitetssvikt eller tap av oppdrift bør endres slik at de blir velegnet for å identifisere potensielle forbedringer og effekten av disse.

Vår gjennomgang viser at for risikoanalyse av ballastsystemer kan en metodikk basert på feiltreanalyse og hendelsestreanalyse være en farbar vei. Andre tilnærminger kan være farbar for deler av problemområdet.

Om analyseprosessen som vist i denne rapporten følges, kan de detaljerte analysene begrenses til de typer hendelser som kan ha kritiske konsekvenser.

Kontaktperson i Petroleumstilsynet
Arne Kvitrud