Spørsmål om respekt

I 2011 ble det markert at Norge har vært en petroleumsnasjon i 40 år. Sikkerhetsmessig kan man glede seg over positive kvantesprang i årene som har gått. Men i følge Ptils direktør Magne Ognedal står vi nå overfor noen bekymringsfulle problemstillinger i selve fundamentet for norsk olje- og gassvirksomhet.


Det internasjonale storsamfunnet har brukt året som gikk til å slikke sårene etter katastrofen på Deepwater Horizon; stille kritiske spørsmål, diskutere årsak og ansvar, konsekvenser og behovet for ny organisering av internasjonal sikkerhet.
Prosessene er på langt nær ferdige.

- Noen hovedpoenger markerer seg ved inngangen til et nytt år, sier Magne Ognedal.

- Først og fremst vil jeg spørre - nok en gang: Hvorfor er det slik at katastrofen i Mexicogolfen lever videre under knaggen miljøutslipp? Det undrer og forbauser meg at en ulykke med tragisk utfall for mange mennesker, som regel debatteres som en miljøsak – også i Norge.

Kanskje det er på sin plass å spørre hvordan Norge ville håndtert en ulykke med 11 døde og flere varig skadde i norsk Petroleumsvirksomhet? Jeg tror – og håper – at svaret gir seg selv.

- La oss huske at sikkerhet og omtanke for mennesker alltid skal ha høyeste prioritet. Virksomhetsstyring som gir god sikkerhet for mennesker, er for øvrig også det beste verktøyet for å ivareta miljøet, understreker Ptils direktør.

Sentralstyrt og unorsk
Ognedal har gjort flere observasjoner i tida etter Deepwater-katastrofen og storulykken på Montarafeltet utenfor Australia i 2009:

- Har de internasjonale selskapene, både de som var direkte involvert i ulykkene og andre,i ettertid vært for opptatt av å sentralisere sine overordnete styringssystemer og arbeidsrutiner? Er det nå blitt slik at selskapenes styring i større grad ivaretas av hovedkontoret, uten at man skreddersyr virksomheten til etablerte regler og prinsipper i det enkelte land selskapet opererer i?

 - Ptil har fått flere urovekkende signaler på at så er tilfelle. Blant annet har vi det siste året fått informasjon som tyder på at reell arbeidstakermedvirkning og -innflytelse er redusert i enkelte selskaper.

Arbeidstakermedvirkning er et regelverkskrav i Norge, og en overordnet forventning i det norske samfunnet - senest uttrykt i Arbeidslivsmeldingen som kom ut høsten 2011. Dette skal respekteres.

- Ptil har for øvrig sett eksempler på at kravet om å anvende beste praksis for virksomhet i Norge, legges bort til fordel for sentrale føringer fra selskapenes hovedkontorer. Også dette er uakseptabelt. Ethvert selskap som opererer i Norge, plikter å følge nasjonale krav og forventninger, fastslår Ptil-direktøren.

Tre om ansvaret
Her hjemme er uroen rundt trepartssamarbeidet et tema til bekymring for Ognedal.

- Noen mener at samarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter har hatt en negativ utvikling. Slik bekymring må lyttes til og tas på alvor. Det er svært viktig at samhandlingen mellom de tre sentrale partsgrupperingene
fungerer godt. Det gode klimaet må alle parter bidra til.

- Først og fremst krever trepartssamarbeidet lojalitet til etablerte arenaer i petroleumsnæringen som Sikkerhetsforum,Regelverksforum og Samarbeid for sikkerhet. Representantene må forventes å bruke møtene til å ta opp sentrale bekymringer og spørsmål. Mandatet den enkelte deltar med, er å uttrykke meninger på vegne av den sammenslutningen han eller hun representerer. Til gjengjeld skal man kunne kreve at meningene blir debattert og lyttet til av de andre partene.

- Det er imidlertid ikke alltid partene kan innfri andres forventninger, og det må også respekteres. Heller ikke Ptil kan gripe inn i alle situasjoner. Enkelte forhold må avgjøres mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

- Men et bærende prinsipp i trepartssamarbeidet må være at beslutninger som blir fattet på trepartsarenaene, blir respektert, understreker Ognedal.

- Det skal ikke føres omkamper på partenes egne arenaer i saker der konklusjonen allerede er gjort i et trepartsforum. Over tid vil slike situasjoner åpenbart utvanne trepartssamarbeidet.


Så kom sikkerheten
I perspektivet ”40 år med norsk petroleumsvirksomhet” ser Ognedal tilbake på en gledelig utvikling. Selv har han arbeidet i bransjen nesten hele perioden, og sittet ved roret som henholdsvis sikkerhetsdirektør i Oljedirektoratet og direktør for Ptil i til sammen 32 år.

 - Endringene har vært enorme. Forholdene på 1970-tallet og i dag er nesten ikke sammenlignbare,mener han.

- I de første årene var sikkerhetshensyn noe som kom i tillegg til det andre. Man designet nye innretninger og anlegg, og etterpå skulle de vurderes i forhold til sikkerhet. I dag er det naturligvis fundamentalt annerledes; sikkerhetshensyn bakes inn fra første blyantstrek.


Lang betenkningstid
- Før reformen i 1985 var det uoversiktlig på myndighetssida i Norge. Ved omleggingen fikk vi klare ansvarsforhold mellom de ulike myndighetene og mellom myndighetene og industrien. Man begynte å tenke på helt nye måter og utviklet nye tilsynsmetoder. Og ikke minst; vi etablerte internkontrollprinsippet i Norge.

- Selv husker jeg godt noen episoder fra de første årene som sikkerhetsdirektør. Jeg spurte ledelsen i et oljeselskap om hvem de mente var overordnet ansvarlig for sikkerheten i selskapets operasjoner – de selv eller myndighetene. Samtidig etterlyste jeg noen tanker om hvordan den ansvarlige burde ivareta dette
ansvaret. Jeg ba om skriftlig svar. Det kom etter to år.

- Da jeg gjorde samme øvelse i et annet selskap, fikk vi deres redegjørelse etter fem, smiler Ptil-direktøren.

- Dette er en grei illustrasjon på modenheten og rolleforståelsen vi har i norsk petroleumsvirksomhet
i 2012. I dag ville ingen selskapsledelse behøve betenkningstid for å besvare så enkle og grunnleggende spørsmål.

- Både industrien og myndighetene har gjort en formidabel jobb gjennom disse 40 årene. Vi har fått en voksen næring, konstaterer Ognedal.

Eksport vare
- Fra den siste tiårsperioden av vår 40 år lange oljehistorie, vil jeg bruke oppfølgingen av de flyttbare innretningene som eksempel på positiv utvikling. Vi har nå etablert en klar ansvarsplassering hos redere og boreentreprenører og fått krav om samsvarsuttalelse (SUT) for å operere i Norge. Utviklingen har brakt oss noen viktige skritt videre; boreentreprenørene har tatt ansvar og bidratt til bedre sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet.

- I dag ser vi at det norske sikkerhetsregimet er høyt respektert internasjonalt. Opplæring og informasjon om den norske modellen etterspørres over store deler av verden. Også fra USA har vi opplevd stor interesse i tida etter Deepwater Horizon, påpeker Ognedal.

- Dette er en anerkjennelse og en bekreftelse på at vi gjennom historien har tenkt noen kloke tanker i Norge.