Gå til hovedinnhold

Sonderer sikker CO2-fangst

Transport og injisering av karbondioksid (CO2) i undergrunnen krever kunnskap om potensielle HMS-farer for å bli en sikker bidragsyter til reduserte klimautslipp.


Snart kan sandsteinstrukturer fra juratiden på norsk sokkel bli stedet å lagre store mengder CO2 fra fossil forbrenning.
Forbruk av fossil energi anses som det viktigste bidraget til menneskeskapte CO2-utslipp, og en høy andel av disse stammer fra petroleumsvirksomhet og energikrevende industri. Lagring av CO2 i geologiske havbunnsformasjoner kan bli avgjørende for å redusere utslippene av klimagasser fra fossil energiforsyning.

Gigantiske formasjoner
Teknologien innebærer å fange, transportere og injisere karbondioksid som avfall fra olje- og gassutvinning. På Sleipner-feltene i Nordsjøen har en pilotprosess pågått siden 1997 med CO2-fangst og lagring i Utsira-formasjonen. For framtidig lagring i storskala er gigantiske Utsira (nord og øst for Sleipner) og Johansen-formasjonen (vest for Mongstad) aktuelle lokaliteter.

Johansen-formasjonen består av et inntil 80 meter tjukt sandsteinslag fra juraalder, og strekker seg i rett linje fra kysten og under Trollfeltet. I følge offentlige beregninger skal formasjonene kunne ta imot betydelige mengder over lang tid fra planlagt CO2-fangst ved gasskraftverket på Kårstø og kraftvarmeverket på Mongstad.

Korroderer
Så langt har mulighetsberegninger for CO2-fangst og injisering bestått i å vurdere realistiske metoder og økonomi. De sikkerhetsmessige utfordringene er altså ikke viet særlig oppmerksomhet, og vi vet at det er fl ere forhold som må tas hensyn til, sier fagdirektør i Petroleumstilsynet (Ptil), Øyvind Tuntland.

Disse forholdene må både myndighetene og petroleumsnæringen jobbe aktivt for å skaffe seg tilstrekkelig kunnskap om i tiden som kommer - og før teknologiutviklingen skyter fart, understreker han. CO2 har sterkt korrosive egenskaper, og det dannes syre når CO2 blandes med vann. Det betyr at materialene den kommer i kontakt med, vil være særlig utsatt for forvitring.

Dermed kan korrodering få stor betydning for hvilke materialer som skal velges til rørledninger for CO2-transport, altså materialer som kan motstå og tåle disse reaksjonene, sier Tuntland.

Giftig
I tillegg er CO2 giftig i konsentrasjoner, og kan dermed gi potensielt store sikkerhetsmessige konsekvenser ved lekkasjer på land og sokkel. Per i dag er det ikke avklart hvordan CO2-lekkasjer kan detekteres. Næringen mangler også pålitelige metoder for overvåking, opplyser fagdirektøren. CO2 kan opptre som gass, væske eller i fast form (is). Konsistensen vil avhenge av trykk og temperatur. Under gitte forhold kan CO2 komme i en såkalt overkritisk fase.

Da kan den få egenskaper vi ikke tilstrekkelig kjenner konsekvensene av, for eksempel tap av overfl atespenning som kan øke risikoen for lekkasjer gjennom pakninger og fl enser, sier Tuntland.

Petroleumsnæringen har altså behov for mer innsikt i hvordan CO2 opptrer, hvilke egenskaper den har, og hvordan disse kan få betydning for sikkerheten til både mennesker og miljø, legger han til.

Heller ikke langtidseffektene – som risiko for CO2-lekkasjer fra lagringsformasjonene – er godt nok kjent og utredet per i dag, påpeker fagdirektøren.

Fangstforskning
Vår jobb som sikkerhetsmyndighet er å være pådriver for tilstrekkelig kunnskap og gode HMSløsninger. I denne sammenhengen er det naturlig å samhandle med myndigheter i andre land, spesielt britiske. Ptil tar også initiativ til selvstendige utredninger og studier knyttet til konkrete problemstillinger rundt CO2-fangst. I samarbeid med Sintef ser vi blant annet på brønnbarrierer, og om CO2 kan påvirke barrierer mot hendelser som lekkasje, sier Tuntland.

Fagdirektøren legger til at både myndighetene og næringen må engasjere seg i alle forhold ved CO2-fangst som kan medføre risiko, og legger spesiell vekt på næringens selvstendige ansvar for at virksomheten holder et forsvarlig HMS-nivå.
Søkelyset på sikkerhet må være til stede i hele kjeden - fra design og prosjektering til drift og vedlikehold. Når materialene skal bestilles og kontraktene inngås, må altså alle tenkelige HMS-forhold være kjent og tatt hensyn til. Det er i denne fasen vi må være på hogget – ikke etterpå.