Gå til hovedinnhold

Sammendragsrapportens del 1: Formål og konklusjoner

Utdrag av sammendragsrapporten "Utvikling i risikonivå - norsk sokkel. Fase 3 - 2002". Resten av sammendragsrapporten med figurer og forklaringer er kun publisert i pdf.


For leteboring var det en signifikant redt redt reduksjon av antall brønnspark per boret brønn i perioden 1999-2001, men det er en sterk økning i 2002. Tre av de seks brønnsparkene ved leteboring er skjedd under HTHT-boring, dette innebærer at det ville vært en betydeliydelig økning selv om HTHT-brønner var holdt utenfor. Det er særlig de alvorligere brønnsparkene som har økt i antall, dette gjør bildet ytterligere alvorlig. Det har også vært en grunn gass utblåsning i 2002, men slike utblåsninger inn­treffer så sjelden at det er for lite data til å trekke sikre konklusjoner om trend.

For produksjonsboring var det en betydelig økning i antall brønnspark per boret brønn på slutten av 1990-tallet. Nivået har flatet ut i perioden 1999-2001, men har økt signifikant i 2002, og er på sitt høyeste nivå etter 1995. Frekvensen per brønn boret i 2002 er nesten like høy som gjennomsnittet for leteboring i perioden 1996-2001. Selv om det er flere barrierer som skal forhindre at et brønnspark utvikltvikltvikltvikltvikltvikltvikltvikltvikler seg til en utblåsning, bør den klare økning­en tilsi tiltak for å få denne frekvensen ned.

Konstruksjonsskader på flyttbare innretninger har økt sterkt de siste tre år, og er den vesentligste årsaken til en samlet økning av storulykkesrisikoene relatert til flyttbare innretninger.

For alle indikatorer samlet sett er det også en statistisk signifikant økende trend, for alle innretninger under ett, for flytende produksjonsinnretninger og for flyttbare innretninger. Dette gjelder for normaliserte frekvenser, der endringer i aktivitetsnivå er tatt hensyn til. Økningen er sterkest for DFUer med årsak på innretningene, slik at det er forhold som innretningen selv kan påvirke aktivt.

2.2.2 Indikatorer som viser nedgang

Mens frekvensen av kollisjoner med feltrelatert trafikk økte betydelig fram til år 2000, har det vært en betydelig reduksjon i årene 2001 og 2002, særlig for flyttbare enheter. Vurdering av innsamlede data tilsier at Statoils prosjekt 'bedre fartøysikkerhet' er en vesentlig faktor i dette bildet.

Oe=2>Oe=2>Oe=2>Oe=2>Oe=2>Oe=2>Oe=2>Oe=2>Også drivende skip og gjenstander på kollisjonskurs har vist reduksjon siden 2000. Det skal dog bemerkes at ingen av disse DFUene har noe vesent­lig bidrag til personrisiko.

DFU 12 (helikopterhendelendelse), hendelsesindikator 1 (se delkapittel 2.1) viser en nedgang i perioden fra 1999.

2.2.3 Indikatorer som viser stabilt nivå

Branner som ikke relatert til hydrokarbonlekkasjer i prosessanlegg (DFU4) har vist et konstant nivå i flere år. Også dette er en DFU som har begrenset bidrag til risiko for personer.

Antall registrerte skip på kollisjonskurs har økt siden 1998. Årsaken er trolig bedret registrering, da Statoils traf traf traf traf traf traf traf trafikkovervåkingssentral ble satt i drift i november 1998. Det er grunn til å tro at det tidligere har vært en betydelig underrapportering. En supplerende vurdering er gjennomført i 2002, med konklusjon om at det er et tilnærmet stabilt nivå siden 1995.

Beskrivelsen av hendelsene tyder på at en del innretninger har en god beredskapsmessig håndtering av skip på mulig kollisjonskurs, inntil situasjonen er avklart. På andre innretninger er det fortsatt et forbedrings­poten­sial.

Se også avsnitt 2.2.4, i relasjon til indikatorer der det ikke er mulig å påvise noen trender.

2.2.4 Indikatorer der trender ikke kan påvises

Det var 3 tilfeller av lekkasje fra stigerør og rørledning i 2001, i 2002 var det kun 1 slik lekkasje. Fordi det er sjeldne hendelser, er det ikke mulig å påvise noen trend.

Nytt i 2002 er den betydelige aktivitet i prosjektet retter mot barrierer, noe som understøtter de nye forskrif­tenes fokus på dette området. Dette er fulgt opp av næringen på en gjennomgående positiv og aktiv måte. Tatt i betraktning at dette er krevende, både konseptuelt og når det gjelder innsatsfaktorer, så vurderes pilotprosjektet som ble gjennomført i 2002 som lovende.ende.

Allerede i 2002 er det registrert et betydelig antall testdata om sikkerhets- og beredskapsbarrierer. Pålitelig­hetsnivåene som disse data antyder er stort sett på nivå med det som næringen spesifiserer for nye innret­ninger. Det er ikke mulig å påvise trender i disse data før ffør ffør ffør ffør ffør ffør ffør flere års data er tilgjengelig.

Industrien ble bedt om å gjøre overordnede vurderinger av ytelse av alle barrierer, slik regelverket krever. Det var blandede tilbakemeldinger på dette, fra noen selskaper har dokumentert slike vurderinger på en god måte, til de selskaper som ikke har dokumentert slike vurderinger i det hele tatt. Regelverkskravene synes per dags dato dato dato dato dato dato dato dato ikke å være særlig godt tilfredsstilt i bransjen sett under ett.

Andre indikandikandikandikandikandikandikatorer der det så langt ikke er mulig å påvise trender:

· Antente hydrokarbonlekkasjer, ingen er registrert i perioden

· Lekkasjer fra stigerør, pga lavt antall hendelser

· Alvorlige konstruksjonsskader på produksjonsinnretninger, pga. lavt antall hendelser

2.3 Risikoindikatorer, alvorlige arbeidsulykker på innretning

Frekvensen for alvorlige personskader for hele sokkelen er nå tilbale på et nivå tilnærmet lik gjennomsnittet for perioden. Det understrekes imidlertid at den positive utviklingen ikke avspeiles i antall omkomne i arbeidsulykker i 2002 som er det høyeste siden 1993.

Frekvensen av alvorlige personskader på produksjonsinnretninger viser fra midten av 1990 tallet en oppgang med en topp i frekvensen i år 2000. Deretter observeres det en reduksjon. I 2002 er en tilbake på samme nivå som gjennomsnittet av hele perioden. Nedgangen skyldes i hovedsak en halvering av frekvensen inne boring­/brønn.

Frekvensen for alvorlige personskader på flyttbare innretninger viser en topp i år 2000 og 2001 med rundt 2,8 alvorlige skader per million arbeidstimer. I 2002 observeres det en klar nedgang i forhold til gjennom­snittet for perioden. Det er fortsatt bore/brønn relaterte skader som dominerer på flyttbare innretninger.

2.4 Kvalitative vurderinger

Hovedinntrykket fra intervjuene at risikonivået vurderes å være på samme nivå som 2001. Alle uttrykker en klar skuffelse over utviklingen innen kran og løft. Det er en viss bekymring å spore over at alt arbeidet som er nedlagt det siste året ikke har gitt flere konkrete resultater. Videre uttykkes det en bekymring for tap av kompetanse i forbindelse med at flere rigger går i opplag. Alle som ble intervjuet mener at en god HMS-kultur er viktig, men det er også forskjeller mellom partene i hva man mener med en god HMS-kultur, samt hvilke tiltak som skal til for å skape en slik kultur.

2.5 Overordnet konklusjon

Konklusjonene relatert til risikoindikatorene fra Fase 3 (2002) av prosjektet er med få unntak, negative. Det samme var situasjonen i Pilotprosjektet (1996-2000), mens konklusjonene etter Fase 2 prosjektet (1996-2001) var mer varierte.

På bakgrunn av det datagrunnlag og de indikatorer som er benyttet i dette prosjektet synes økningen i risikonivå i 1999 og 2000 å være ytterligere forsterket i 2002, etter en midlertidig bedring i 2001. Det er få indikatorer som viser klar og positiv reduksjon, og flere viktige bidrag til storulykkesrisiko som viser tydelig økning. Frekvensen av alvorlige personskader på innretningene er på nivå med snittet i siste 10 år.

Resultatet av innsatsen på området "barrierer" vurderes som lovende. Allerede i 2002 er det registrert et betydelig antall testdata om sikkerhets- og beredskapsbarrierer. Pålitelighetsnivåene som disse data antyder er stort sett på nivå med det som næringen spesifiserer for nye innretninger. Regelverkskravene om oversikt over barrierens totale ytelse per dags dato synes derimot ikke å være særlig godt tilfredsstilt i bransjen sett under ett.

Tilliten og samarbeidet karakteriseres som bra, men partene påpeker at dette er et samarbeid som fort kan brytes. Flere uttrykker bekymring for at den generelle 'nedgangstiden' industrien er inne i kan sette en stopper for mange av de positive HMS-tiltakene som bransjen jobber med.

Det har i 2002 skjedd 2 dødsulykker innenfor Oljedirektoratets myndighetsområde, begge forårsaket av fallende last. Det understreker behovet for at næringen prioriterer tiltak for å redusere hyppigheten av ulykker og tilløp med fallende gjenstander.