Gå til hovedinnhold

RNNP: Med sikkerhet i banken

Petroleumsbransjen er kunde i en kunnskapsbank der alle parter kan høste sikkerhetsmessig gevinst. Myndigheter, forskningsmiljøer og industri disponerer i dag et verktøy som gjør det mulig å overvåke og påvirke utviklingen av risikonivået i hele petroleumsvirksomheten.


Kartleggingen i Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP, tidligere kjent som RNNS) omfatter storulykker, arbeidsulykker og utvalgte arbeidsmiljøfaktorer.

De årlige RNNP-resultatene beskriver utviklingen i risikonivå, og har oppnådd status som barometer for HMS-tilstanden i næringen.

- Tilbakemeldingene så langt er at dette arbeidet på en effektiv måte gir oversikt over sentrale risikofaktorer på industrinivå, sier leder for RNNP-kartleggingen i Ptil, Torleif Husebø.

- Men RNNPs suksess avhenger av at alle involverte parter føler eierskap til prosess, metode og resultater, understreker han.

Enestående
Kartlegging av utviklingen i risikonivå for en hel industrisektor er enestående i verdenssammenheng. Det er særlig metoden som er valgt i RNNP-arbeidet, som gjør det unikt.

- Kjernen i metodikken er at utviklingen i risikonivå søkes belyst fra flere vinkler ved hjelp av ulike typer instrumenter, sier Husebø.

- Kvantitative indikatorer skal måle utvikling i alvorlige hendelser og tilløp til slike hendelser. Ved hjelp av kvalitative metoder søker vi å identifisere mulige forklaringsmodeller for utviklingen i de kvalitative indikatorene, forklarer han.

- En omfattende spørreskjemaundersøkelse som gjennomføres hvert annet år blant alle ansatte på innretninger og relevante landanlegg, gir en ekstra dimensjon. Denne undersøkelsen måler utviklingen av sentrale HMS-faktorer og hvordan disse oppfattes av de ansatte.

- Summen gir et bredt bilde av risikopåvirkende forhold og årsaksmekanismer, påpeker Husebø.

Prisverdige tiltak
Ptil formidler aktivt kunnskap til næringen om og rundt resultatene fra RNNP-kartleggingen. Det gjøres blant annet ved publisering av alle rapporter på Ptils nettsted, diskusjon og drøfting av risikofaktorer i det partssammensatte Sikkerhets-forum og i innlegg på konferanser og seminarer.

Et mantra for RNNP-kartleggingen er at resultatene bør brukes av en samlet næring til å igangsette og gjennomføre tiltak som gir HMS-gevinst.

Industriens arbeid for å redusere antall gasslekkasjer, er ett eksempel på bruk av RNNP-tall som bakgrunn for en samlet satsing.

- Utgangspunktet for gasslekkasjeprosjektet var at vi gjennom RNNP-resultatene observerte at antall lekkasjer økte i tiden rundt år 2000. Myndighetene og partene brukte da RNNP-resultatene til å sette seg forbedringsmål: Halvering av antall gasslekkasjer innen 2008.

- Historien viste at felles innsats kan gi gode resultater, og målet om halvering ble nådd i 2007, sier Husebø.

Hvorvidt antall gasslekkasjer vil holde seg like lavt i 2008, er imidlertid usikkert. Tallene for foregående år presenteres og publiseres i april 2009.

Det spørres
Spørreskjemaundersøkelser er gjennomført siden 2001. Målet har vært få ansatte på norsk sokkel til selv å beskrive hvordan de opplever HMS-tilstanden på sin arbeidsplass. I 2007 ble ansatte på landanlegg inkludert i undersøkelsen.

Resultatene representerer et unikt datasett som både industrien og andre kan lære mye av.

- Materialet anvendes i stor utstrekning av både Ptil og ulike forsknings- og konsulentselskaper. Vi ser imidlertid at det fortsatt er potensial for å ta ut informasjon fra innsamlede data og gjøre analyser av HMS-relaterte utfordringer. Både enkeltselskaper og andre aktører i bransjen kan få nytte av å bruke RNNP-data mer bevisst, sier Husebø.

Av Ole-Johan Faret