Gå til hovedinnhold

Risikonivået 2007 – god utvikling, men flere alvorlige hendelser

Antallet hendelser på norsk sokkel med storulykkespotensial viser nedgang i 2007. Ptil-direktør Magne Ognedal konstaterer en god utvikling, men påpeker at flere alvorlige hendelser – som dødsulykken på løfteinnretningen Saipem 7000 og oljelekkasjen på Statfjord-feltet - viser at næringen fremdeles har utfordringer å ta tak i, om den skal bli verdensledende på HMS.


RNNP - sammendragsrapport for norsk sokkel foreligger som trykt publikasjon og kan bestilles ved henvendelse til vårt bibliotek (se under). Øvrige RNNP-rapporter publiseres kun digitalt

Relevante publikasjoner:

Ptils årsberetning 2007 - faktadelen (Kun digitalt (pdf) for nedlasting)

Sikkerhet - status og signaler (2007-2008) (Både trykt publikasjon og digitalt)

Kontakt bibliotek for bestilling av trykte publikasjoner

Aktivitetene i regi av RNNP tar sikte på å måle og forbedre HMS-tilstanden i petroleumsvirksomheten til havs og ved petroleumsanlegg på land.

Risikonivå på sokkelen:
Siden 2002 har det vært en markant reduksjon i antallet hydrokarbonlekkasjer med lekkasjerate over 0,1 kilo i sekundet. Med 10 lekkasjer i denne kategorien i 2007 nådde OLF målet som ble satt for 2008, ett år tidligere. Fjorårets 10 lekkasjer utgjør en klar reduksjon fra 2006 (15 lekkasjer over 0,1 kg/s), og er statistisk signifikant lavere enn gjennomsnittet for perioden 2001-2006. Det viser Risikonivårapporten som ble offentliggjort på en pressekonferanse i dag.

Viktig med målrettet arbeid
- Dette er en positiv utvikling, og viser at arbeid mot konkrete mål gir gode resultater, sier Ptil-direktør Magne Ognedal. – Nå er utfordringen å opprettholde søkelyset på fortsatt reduksjon og forbedring, også innen andre områder, legger han til.

Antallet hendelser relatert til boring og brønn i forbindelse med produksjons- og leteboring og skip på kollisjonskurs viser også forbedring. De aller fleste brønnhendelsene er i kategorien regulær, det vil si hendelser med mindre potensial.
Overvåking av skipstrafikken på sokkelen blir stadig bedre. Indikatoren for skip på kollisjonskurs viser en svak men jevn nedgang siden 2002, og endringen i 2007 er statistisk signifikant.

Branner som ikke er knyttet til hydrokarbonlekkasjer er blant storulykkesindikatorene som viser stabilt nivå. Det ble rapportert om tre slike branner i fjor, mot to i 2006.

HMS-klima og arbeidsmiljø
Samlet sett har det vært en signifikant forbedring av HMS-klimaet fra 2005 til 2008. Opplevelsen av ulykkesberedskapen er eksempel på forhold som er bedre enn tidligere år.
Likevel opplever flere (48 prosent av de spurte) at vedlikehold av betydning for sikkerheten er mangelfullt, mot 45 prosent av de spurte i 2005.

Videre viser svar på spørreskjemaundersøkelsen forbedring innen de fleste forhold som angår psykososial arbeidsmiljø, som mulighet til å påvirke hvordan eget arbeidet skal utføres, opplevelsen av støtte fra leder og kolleger, samt at arbeidsklimaet er støttende. Flere opplever derimot støy enn ved forrige måling, mens en mindre andel rapporterer om hudkontakt med kjemikalier og farlige stoffer.

Alvorlig økning i antall hørselsskader
Også i år blir det registrert at flere utsatte arbeidstakergrupper fortsatt er utsatt for et så høyt støynivå at det kan medføre kroniske hørselskader.

Total reduksjon
Totalindikatoren som reflekterer storulykkesrisiko viser en statistisk signifikant reduksjon de siste tre årene sammenlignet med gjennomsnittet i perioden 2000-2006. Dette gjelder både for produksjons- og flyttbare innretninger. I Risikonivårapporten for 2007 kommer det også fram at frekvensen av alvorlige personskader har hatt en positiv utvikling, med reduksjon på både produksjons- og flyttbare innretninger

Risikonivå på land:
Fra og med 2006 ble landanleggene en del av målingen av risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet. To års innsamling av data utgjør imidlertid ikke et solid nok grunnlag for å vurdere nivået til indikatorene. Først etter flere års målinger vil grunnlaget være tilstrekkelig til robuste trendvurderinger. Følgende data er registrert for fjoråret:

Fare- og ulykkessituasjoner på land
I 2007 ble det innrapportert 65 hendelser relatert til såkalt definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU) for åtte av anleggene i drift. Til sammenligning ble det rapport om 25 hendelser for fire anlegg i drift i 2006.

Av fjorårets hendelser er 12 ikke-antente hydrokarbonlekkasjer, tre antente hydrokarbonlekkasjer, to branner (ikke hydrokarboner), 42 fallende gjenstander og seks farlige utslipp fra støttesystem.

Gasslekkasjer på land
I snitt representerer antallet ikke-antente hydrokarbonlekkasjene 1,5 per anlegg, og tre av åtte anlegg har rapportert denne type hendelse. Normalisert mot arbeidstimer varierer verdiene fra 0 til 5,8 per millioner arbeidstimer. Anleggenes størrelse og natur varierer, og kan være årsaken til den relativt sett store spredningen i antall hendelser per anlegg. Omfanget av konstruksjonsaktivitet og modifikasjoner kan også ha innvirkning.

Alle antente hydrokarbonlekkasjer og branner (henholdsvis tre og to) er mindre hendelser med begrenset risikopotensial: antente lekkasjer hadde begrenset volum, og hydrokarbonrelaterte branner hadde begrenset omfang.

Personskader på land
Skadefrekvensen i 2007 (0,6 skader per million arbeidstimer) er tilnærmet lik frekvensen i 2006.
Frekvensen av alvorlige personskader varierer stort mellom anleggene - fra 0 til 2,7 skader per million arbeidstimer. Det er ingen omkomne på landanleggene i 2007. Den siste dødsulykke var på Nyhamna i 2005.

HMS-klima og arbeidsmiljø på land
Spørreundersøkelsen er basert på tilsvarende undersøkelse som har vært gjennomført på innretningene på sokkelen, men tilpasset landanleggene. Hovedtrekkene viser at blant annet språkproblemer, manglende vedlikehold og variasjoner i styrende dokumentasjon mellom anleggene er forhold som vurderes å gi redusert sikkerhet. På den annen side vurderer de fleste egen HMS-adferd som positiv. Farlige situasjoner kan rapporteres uten at dette gir personlige konsekvenser, og de fleste synes det er greit å diskutere HMS med nærmeste leder. 

Kontakperson i Petroleumstilsynet
Inger Anda, Pressetalskvinne
E-post inger.anda@ptil.no | Telefon 970 54 064