Gå til hovedinnhold

Risikoanalyser i driftsfasen

Oljedirektoratet har initiert flere prosjekt for utvikling og etablering av risikoindikatorer. Disse prosjektene har gått under fellesbetegnelsen "Indikatorprosjektet" og har blitt utført av SINTEF Teknologiledelse, Sikkerhet og pålitelighet på oppdrag av OD.


Oppsummering av
prosjektet (pdf)

Indikatorer (f.eks. antall lekkasjer, utstyrssvikt, osv.) etableres for å få informasjon om hvordan risikonivået utvikler seg på en offshore innretning og for tidlig å kunne iverksette nødvendige tiltak.

Alle viktige faktorer som kan påvirke risikoen for en offshore innretning, dvs mulige fremtidige tap for den aktuelle innretningen, er identifisert i den såkalte totalrisikoanalysen. Det totale risikonivået beregnes i totalrisikoanalysen og representerer "den beste viten" man har i dag om hvilke hendelser som kan ramme en innretning i fremtiden og hvilke konsekvenser dette kan få.

Etablering av risikoindikatorer baserer seg på totalrisikoanalysen, og representerer et hjelpemiddel som kan gi informasjon om risikoutviklingen for en gitt innretning i perioden frem til en ny oppdatering av totalrisikoanalysen, noe som normalt tar flere år. Oppfølgingen av risikoutviklingen forenkles ved at det kun er de viktigste risikofaktorene som det etableres indikatorer/måleparametre for. Dette er i tråd med risikobasert sikkerhetstankegang.

I siste fase av indikatorprosjektet er viktige organisatoriske faktorer (som f.eks. opplæring, prosedyrer, planlegging, kontroll, osv.) som påvirker hydrokarbonlekkasjer kartlagt blant annet basert på gjennomgang av tidligere lekkasjer. Videre er den betydning som endringer i slike faktorer har for risikonivået beregnet.

Hvordan organisatoriske faktorer påvirker risikonivået total sett er uhyre komplekst, og et forsøk på å kvantifisere effekten av organisatoriske faktorer er naturlig nok forbundet med stor usikkerhet. Samtidig er det viktig at dette forskes videre på fordi så å si alle store industrielle ulykker kan betraktes som "organisatoriske ulykker" – de kunne vært forhindret av en mer sikkerhetsbevisst organisasjon (ref. eksempelvis Åsta-ulykken og Sleipner-ulykken).

Tekniske risikoindikatorer etablert med utgangspunkt i totalrisikoanalysen er forsøksvis etablert. Bruken så langt er imidlertid svært begrenset, men dette vil endre seg som følge av krav om etablering og bruk av måleparametre og indikatorer for helse, miljø og sikkerhet som stilles i ODs nye styringsforskrift. Etablering og bruk av organisatoriske risikoindikatorer for offshore innretninger vil imidlertid kreve ytterligere forskning og utvikling.