Gå til hovedinnhold

Rigger opp til samarbeid

- HMS-ansvaret må alltid være forankret på ledelsesnivå. Fagmiljøenes rolle er å bidra med verktøy og som pådrivere, sier fagsjef for HMS offshore i Norges Rederiforbund, Morten Bøhlerengen, ferskt medlem i Sikkerhetsforum.


Hvor ser du HMS-utfordringene framover?
- Den største utfordringen har vært og er å gjøre ordningen med samsvarsuttalelse for flyttbare innretninger (SUT) til en effektiv ordning, og jeg har stor tro på konseptet. En annen viktig utfordring er å få Ptil til å bruke internasjonale krav for å sikre mobilitet og kostnadseffektive løsninger. Det skal imidlertid ikke hindre fortsatt søkelys på sikkerhet og arbeidsmiljø. Utfordringen er å finne balansen - for det er farlig å ensidig fokusere på kostnadene.

- I forhold til HMS spiller jeg mye på kontakter og kompetanse i DUBE (Driftsutvalg for boreentreprenører) som representerer mitt nettverk mot næringen. Vi har fire møter i året og min rolle er å være sekretær, presentere saker og innhente næringens syn på disse i møtene. Jeg er også med i et K-HMS forum som fungerer som et forum for erfarings- og meningsutvekslinger. HMS-sjefene i de ulike riggselskapene er med og sekretærfunksjonen går på omgang. Ellers er det en stor grad av åpenhet og erfaringsutveksling mellom selskapene som er svært viktig.

Morten Bøhlerengen, Norges rederiforbund
- Det ser ut til at man har skjønt at dersom en ulykke
rammer en person eller innretning, så berører dette hele
næringen. Dette er veldig positivt.
Er dette med større grad av åpenhet en trend?
- Ja jeg tror det er en kulturendring på gang med langt større grad av åpenhet mellom aktørene enn det jeg så for fem år siden. Det ser ut til at man har skjønt at dersom en ulykke rammer en person eller innretning, så berører dette hele næringen. Dette er veldig positivt. Tidligere var det nok mer konkurranse selskaper imellom, mens det nå er en helt annen kontakt på tvers. Vi har også fått konferanser og seminarer som felles møteplasser. For vår del av næringen har Kristiansand-konferansen i april vært helt sentral. Selv har jeg vært sekretær for programkomiteen, en morsom oppgave.

Hva er dine forventninger til deltakelsen i Sikkerhetsforum?
- Jeg kom inn i Sikkerhetsforum etter Odd Magne Skei. Samtidig kjenner jeg godt til arbeidet der, både gjennom Odd Magne sine tilbakemeldinger og gjennom all tilgang på informasjon via andre kanaler, som Ptils nettsted.

- Det er viktig å ha slike arenaer for trepartssamarbeid for å få belyst og diskutert aktuelle spørsmål for å komme fram til en gjensidig og omforent forståelse av saken og utfordringene. Det å ha felles arenaer for viktige prosesser som dette, er nyttig. Jeg håper på en åpen og god dialog, men det som slår meg, er at det ofte blir mye diskusjon og prat og mindre handling. Men en må jo innse at alle prosesser tar tid.

- Noen av prosessene kjenner jeg jo godt fra før, som f eks SUT-prossessen som kom tidlig på nittitallet, og som er blitt meget positivt mottatt blant riggeierne og blir sett på som et viktig bidrag til å øke sikkerheten. Enda gjenstår en del utfordringer som for eksempel når det gjelder vedlikehold av SUT, rolle- og ansvarsdeling mellom operatør og riggeier - spesielt omkring "på-se"-plikten og forhold rundt unntaks- og avvikshåndtering.

Sikkerhetsforum er utvidet til å omfatte landvirksomheten - hva synes du om det?
Jeg tror det er positivt med gjensidig læring - og løsningen måtte jo komme som en følge av opprettelsen av Ptil med utvidet ansvarsområde også for landanleggene. Et forhold som vi i NR er opptatt av, er mobilitet og internasjonalisering. Her kan PIL være en støttespiller for vår del av virksomheten, de er også opptatt av internasjonalisering. Rederiforbundet har nok tidligere vært litt "odde" i forhold til vårt tunge fokus på den internasjonale delen, men dette er nå i endring. Sikkerhetsforum betyr for meg og oss - et viktig nettverk som grunnlag for problemløsning.

Du er inne på flere av HMS-arenaene?
Ja, foruten Sikkerhetsforum, som jo er ny for meg, sitter jeg i Regelverksforumet til Ptil, i Samarbeid for Sikkerhet (SfS) og i tillegg i sektorstyret for petroleumsstandarder. Dette betyr at det er kontinuitet og sammenheng i saksområdet, men innebærer også at en har mange baller i luften samtidig. Det er en utfordring å finne tid til å håndtere alle saksområdene samtidig og å kunne være tilstede på de ulike arenaene når de har sine møter.

Du er ingen sjømann - hvorfor ble det rederiforbundet?
- Jeg har jo en viss maritim bakgrunn som sivilingeniør fra NTH fra skipsteknisk linje. Jeg begynte i DNV og ble der i tre - fire år før jeg begynte hos Wilhelm Wilhelmsen ved teknisk avdeling hvor jeg primært jobbet med offshore prosjekter og byggeoppfølging av rigger. Allerede i 1987 kom jeg til NR, som har vært en god arbeidsplass med givende arbeidsoppgaver i alle disse årene.

- De siste årene har jeg jobbet med forskning og utvikling (FoU) og har vært forskningskoordinator for maritim forskning. Jeg har vært sekretær for FoU-styret vårt som blant annet har ansvar for forvaltning av 15-20 millioner kroners satsning på FoU. Temaene favnet bredt og gikk både på områdene teknologi, operasjonelle forhold og økonomi og min rolle var å være pådriver og koordinator.

- Arbeidet med FoU har vært svært inspirerende fordi det har vært et viktig engasjement på vegne av hele det maritime "clusteret" i Norge. Vi har sett resultater på områder som konstruksjoner, effektiv drift av fartøy, på økonomi og ikke minst på HMS-området. Personlig har det vært fem givende og spennende år.

Hva med privatmennesket - blir det plass til det?
- Jeg bor i nærheten av Drøbak hvor jeg vokste opp og har både familie og venner, er fortsatt gift med Anne, datakonsulent og mor til våre tre barn. Vi deler interessen for båtliv og båtferier og har nettopp kjøpt et nytt båtbyggesett hvor jeg skal investere all min fritid framover. Når den er ferdig - skal det bli enda flere turer på Sørlandet og svenskekysten, avslutter han med sommer i blikket.