Gå til hovedinnhold

Regelverk, kort og godt

1. januar 2002 ble 25 forskrifter for helse, miljø og sikkerhet redusert til fem.


(Artikkelen er noe korrigert, og ble først publisert i Sokkelspeilet nr. 2 - 2001)

2001-versjonen av regelverket er en pioner. For første gang har Statens helsetilsyn, Statens forurensningstilsyn og OD sammen arbeidet seg fram til en helhetlig regulering av helse, miljø og sikkerhet (HMS) for norsk petroleumsvirksomhet, med gyldighet fra 1. januar 2002.

- Målet har vært å forenkle og samordne et regelverk som i utgangspunktet var bygd opp rundt ulike fagforskrifter. Nå har myndighetene sammen utviklet en mer helhetlig og tverrfaglig regulering som innebærer større fokus på de forskjellige områdene, i stedet for fagene, sier sjefingeniør Åse Thomsen i OD. Hun har arbeidet med endringene i regelverket de siste fem årene, i det såkalte Regelverksprosjektet.

Poenget med det nye regelverket er å redusere faren for ulykker, personskader, helseskader og miljøskader på sokkelen mest mulig.

Dokumentet regulerer driftsaktivitetene i større grad enn tidligere, gjennom å stille krav til begrensninger for bruk, planlegging og utføring, tilrettelegging av arbeid og vedlikehold.

Det er også lagt bedre til rette for den maritime delen av petroleumsvirksomheten – ved at det maritime regelverket kan brukes som alternativ og supplement til de marine kravene som ligger i petroleumsregelverket.

Som i dagens ordning, sier det nye regelverket at operatør/rettighetshaver har særskilt plikt til å følge regelverket, mens den enkelte deltaker har plikt til å sikre at det etterleves.

Færre detaljer
Forenklingen av HMS-regelverket har vært en prosess som har pågått helt siden 1985. Da besto regelverket av 25 forskrifter. I løpet av 17 år har nesten like mange forskrifter forsvunnet, slik at man i dag står igjen med fem.

- Det har vært en lang modningsprosess å fjerne så mange forskrifter, men målet har hele tiden vært å få til et enklere og tydeligere regelverk, påpeker Thomsen.

I en undersøkelse OD gjennomførte i 1995, ble næringen spurt om erfaringene med det gjeldende regelverket. En klar tilbakemelding var ønsket om enda mindre detaljering samt klarere fokus på områder, i stedet for fag. Næringen pekte også på at det gamle regelverket inneholder mange gjentakelser, og at det er for omfattende.

- Hensikten med omarbeidelsen har vært å gi en mer helhetlig regulering av petroleumsvirksomheten, samtidig som vi ville videreutvikle samhandlingen i tilsynet mellom de tre etatene. Grenseflatene mellom det maritime regelverket og petroleumsregelverket måtte også forbedres, sier jurist Linda Halvorsen i OD, som har arbeidet med regelverket siden 1985.

- Det viste seg at mye av veiledningene kunne tas ut av regelverket og overføres til industrinormering.

- De nye forskriftene viderefører i all hovedsak gjeldende rett, men har et videre reguleringsomfang. Samtidig er forskriftene hjemlet i flere lover. Lovene og de fem forskriftene må leses og forstås som en helhet, understreker Halvorsen.

Godt tidspunkt
I en tid da OD er sterkt opptatt av den negative utviklingen i sikkerheten på norsk sokkel, tror Thomsen at det nye regelverket kommer beleilig.

- OD skal hele tiden ligge i forkant av utviklingen innen petroleumssektoren, og det tror jeg det nye regelverket viser at vi gjør. Men regelverket bygger på tillit til næringen. Tillit er en forutsetning dersom det skal fungere, understreker hun.

- Selv om antall forskrifter er betraktelig redusert, vil ikke konsekvensene av det nye regelverket bli dramatiske for næringen, i følge Halvorsen.

- Enkelte av kravene betinger imidlertid forandringer. Drift og vedlikehold har fått en mye mer helhetlig regulering, og dette vil nok kreve en del tilpasninger for næringen.

- Regelverket legger ellers stor grad av arbeidstakermedvirkning til grunn, og trepartssamarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og tilsynsmyndighet er en forutsetning for at regelverket skal fungere tilfredsstillende.

Arbeidsgiverorganisasjonene, Oljeindustriens Landsforening (OLF) og Norges rederiforbund er godt i gang med forberedelsene til opplæring i det nye regelverket – i samarbeid med arbeidstakerne og tilsynsmyndighetene, forteller hun.

- Nå får industrien seks måneder på seg til å forberede innføringen i januar 2002. Vi håper selvsagt at rammeverket på sikt vil bli ressursbesparende både for næringen og myndighetene. Blant annet regner vi med en innsparing i bruken av offentlige ressurser gjennom samordning av tilsynet. Men først og fremst skal HMS-regelverket gjøre norsk sokkel til en enda bedre arbeidsplass – både for arbeidsgiver og arbeidstaker, sier Halvorsen.

TEKST: Kristin H. Henanger